Birkelisidene

Dette er en historie Morten Birkeli har skrevet om Valnesvatnet og gårdene omkring, visstnok  i oppdrag av Berg-familien. Stoffet her er ganske umodent, og det er mange bilder som mangler. Er det noen som har digitale bilder fra traktene som kan passe til historiene, mail dem gjerne til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen så kommer de kanskje med.

"Jonsokgull i august" er et av Mortens Birkelis mange vakre dikt som beskriver naturen på Birkeli. Her er det en skjønn forening av poesi og nyttig informasjon om det som vokser og pynter fjellgården, selv om man her kan lure på hva benevningen "Jonsokgull" egentlig betyr, noe som rent logisk skulle bety planten som ser ut som gull ved jonsok (sankthans).

 

Morten skrev en mengde dikt som er tatt vare på, for det meste av Thor Eldby og Åse Birkeli. Nå kan du lese noen av disse i litt forskjellig innpakning, men flere vil komme her på Birkelisidene etterhvert, presentert som "billedkort". Samtlige kort vil også bli tilgjengelig i Galleri Birkeli, og kan lastes ned fritt til privat bruk.

Morten Birkeli etterlot seg et dokument, bortgjemt og som fort kunne blitt glemt for alltid, men heldigvis, nå kan alle som besøker Birkelisidene få gleden av å lese om hvordan hans foreldre, Inga og Lars, hadde det på Birkeli, slik han husket det i 1989.

PÃ¥ min oppfordring skrev min far, Morten Birkeli, i 1990 ned det han kunne finne pÃ¥ av navn pÃ¥ steder og landkap i Birkelimarka og omrÃ¥der i nærheten, i et dokument som jeg nÃ¥ har OCR skannet og gjort tilgjengelig her. Bildene har jeg lagt inn der det passer i teksten og er alle Ã¥ finne i  Galleri Birkeli. Hele artikkelen, uten bilder og omtrent akkurat slik han skreve den finner du som er .pdf dokumet her.

Bjørn Nordland sendte meg noen artige Birkeli-bilder fra sin mors album som han har skannet.

Klikk på miniatyrbildet så får du se alle i full størrelse i Galleri Birkeli, eller trykk på Les Mer for å se nedskalerte eksemplarer.

Slik begynte en sang bestefar ofte tok til alle barn som var på besøk i gamle dager. Det er nå omtrent 60 år siden jeg hørte den sist så resten av første verset og de som kommer etter er borte vekk, men jeg husker godt at det var huldrer og småfolk, eller de underjordiske som de ble kalt, det handlet om.

En av mange viktige erfaringer jeg fikk på Birkeli var at når det gjelder fisking er det ikke utstyret som teller mest, men hvordan du bruker det. Selv om man har det mest primiteve redskap kan man gjøre en god fangst, både på størrelse og antall, og aller viktigst, man kan lage det selv med et minimum butikkvarer.

Mange på jaktlaget var nok ikke helt overbevist om min historie om elgoksen som plutselig sto på jordet ved siden av fjøsruinen, da jeg nettopp hadde kommet til gårds i fjor vår, et par timer etter at dette bildet ble knipset. Nå, mer enn ett år etterpå, har jeg funnet beviset!

Karl Stensø og Hermann Mentzoni har lagt ned et formidabelt arbeide i å samle informasjon og lage en slektshistore om Johanna Margrethe og Lars Christian Jonsen Birkelid og deres etterslekt. Jeg har fått tillatelse av Hermann til å legge ut en avkortet versjon av denne på Birkelisidene.

I flere år har jeg tenkt på å gå opp til Per Karlsatinden, Bodøs svar på Gaustadtoppen, men det har bare blitt med tanken. Tidligere i sommer var jeg imidlertid på den samme Gaustadtoppen, og bestemte meg da for å prøve meg på vår versjon mens jeg var på Birkeli.

Denne høsten, den 2. september, er det 50 år siden onkel Peder døde, og bestemor Inga og bestefar Lars Johan turde ikke være alene igjen på Birkeli vinteren som var i anmasj, så de bestemte seg i all hast for å flytte til Bodø.

Å ha dritar'n på draget er ikke akkurat det samme som å drite på draget, men det ligner

Da jeg kom opp til Birkeli i vår på min potetsettetur skremte jeg en reinflokk på 7-8 dyr som beitet vårskudd på enga. Flokken kom tilbake dagen etterpå, men var borte både fredag og lørdag. Det var imidlertid mer i vente.

Dette er stedet Birkelis hjemmeside som etterhvert vil få flere sider med forskjellig stoff om Birkeligårdene og folk som har røtter der. Birkeli er en fjellgård i utkanten av Beiarn kommune i Nordland, som gamle folk og de som bodde der kalte Krokli, etter nærmeste plass i Beiarfjorden, Kroken.

For egen oversikt og andre interesserte planlegger jeg å skanne diverse skriverier, album og dokumenter, som blir lagt inn på Birkelisidene som artikler.

Av Dagny Nordland. Kilde: "Ã…rbok for Beiarn 1985", Beiarn Historielag, 8110 MOLDJORD

Det har vært mange feldmakere i Beiarn, og denne kunsten fulgte ofte slekta. I «Beiarn soknekalls historie» er listet opp de tolv mest kjente av disse håndverkerne fra 1870-tallet og fram til boka kom ut i 1949. Etter den tid kom det en periode da feldmakerkunsten ble stadig mindre praktisert. Men borte er den ikke, fordi sønner og døtre av feldmakerne fikk hjelpe til og lærte håndverket. En av de kjente feldmakerne var Lars Johan Birkeli (født 1879). Han lærte arbeidet av sin far Lars Johnsen som var fra Hammernes og som bosatte seg på Birkeli. Lars Birkelis datter Dagny forteller i denne artikkelen om det møysommelige arbeidet som måtte til før en bunt skinn var blitt til en skikkelig god og fin fell.