Lars-stua på Birkeli

søndag 28. februar 2021 16:49 Inge Lars Birkeli
Skriv ut

LarsStua 10cmLars-stua 2006Nesten hundre år etter at bestefar Lars satte opp ny-stua på Birkeli skulle man ikke tro det var mulig å skrive en detaljert fortelling om hvordan det foregikk, spesielt ikke av et barnebarn som ikke kom til verden før 15 år senere. Men det er mulig, takket være pappa Morten som skrev ei bok, Minner fra Beiarn og Bodø, om livet på stedet han vokste opp, og bestefaren som skrev dagbøker med kortfattede detaljer om vær, begivenheter og ting som ble gjort.

Det blir ei fortelling om et godt planlagt og forberedt prosjekt, som ble gjennomført mens alle andre livsnødvendige arbeider ble utført, både av familien og innleide, som alle var fjellbønder. Tømringen fra «Begynt opbygning» til «Taket på stuen» tok bare 31 arbeidsdager. Det gikk bokstavelig talt unna så flisene føyk.


Gammelstua

KrokliJohannaVedGammelstua 10cmKrokli-Johanna ved GammelstuaDette er det eneste bildet vi har av gammelstua, og det er oldemor Johanna som posere utenfor bislaget. Hun står der stien nå går forbi hagen med rogn og ripsbusker. I bakgrunnen kan vi skimte Lisjhågen og lia opp mot Skåla. Oldemor døde i 1921, så dette er minst åtte år før riving og flytting, kanskje engang mellom 1910 og 1920. Mye av tømmeret her skal gjenbrukes, men som vi kan se er det en del som er dårlig.

En interessant detalj er lafteteknikken, som her har nover med utstikkende hoder, mens det nye ble laftet med sink-nover uten hoder.

Sink-og-Hode-laftMan kan jo lure på hvorfor de ikke fikset på gammelstua, og bygde ut i stedet for å bygge nytt lenger nord, men det kunne pappa fortelle i boka si. "Der gammelstua sto hadde de hver vinter, etter østavind-fokk, store problemer med sneskavler som stengte inngangen, og de måtte krype ut loftvinduet og måke vei inn". Jeg vil nå tro at det var mer enn det, som for eksempel at de ville ha kjeller og at det var så mye dårlig tømring, som vi ser på bildet. Det er heller ikke så lett å bygge ut med lafting.


Lillehuset

Melhuset 10cmMelhuset eller Lillehuset 2020Her ser vi hagen hvor gammelstua sto, bak Melhuset som bestefar kaller Lillehuset i dagboka. Det må ha stått uhøvelig plassert i området for ny-stua, så det ble flyttet hit, helt inntil den gamle, året før byggeåret. Torsdag 20. september 1928 skrev han «Flyttet lillehuset hit». Denne var sikkert nyttig som arbeidsbrakke eller annet under flyttingen, og kanskje for overnatting av en noen.

MelhusForsterkningMelhus-forsterkningMelhuset var i ferd med å ramle ned, både på grunn av råtten syll, men også hjørnesteiner som sklei unna i ene enden. Forsøk på midlertidig oppstiving var ganske mislykket, men i 2019 forsterket jeg på innsiden med hjørnevinkler av 2"x4" rogn, skrudd fast i alle stokker, så nå er huset berget, og venter bare på nye syllstokker og solide hjørnesteiner.


Steinkiling og muring

Bestefar hadde sikkert tenkt mye på flyttingen, og lagt planer i hodet, som han ikke skrev noe om i dagboka, og plassen for nybygget var nok bestemt. Det var store mengder løse steiner like sørvest for husene, «Sør i Ura», som var godt egnet til grunnmur, så disse ble hentet, og bragt frem til byggeplassen ved ledige stunder lenge før muringen startet.

GustavFreding 10cmGustav FredingDet aller første notat som har med huset å gjøre er fra høsten 1927, hvor det står mandag den 26. september at «Gustav Sørvik begynt stuearbeide». Det var altså Gustav Freding fra Sørvika som hadde fått «entreprisen» for grunnmuren, og startet arbeidet allerede høsten 1927. Det året ble det notert ti dager arbeide for han. Det ser ut som at det er dagboka som brukes til å notere arbeidstid for innleide, så det er trolig at det var bare de dagene han var der da, men han kommer tilbake neste år.
Derimot foregikk det nok mye egeninnsats både dette og påfølgende to år, først graving og, som sagt, henting av stein, men også muring, og lørdag 19. mai 1928 står det: «Avsluttet muringen». Dette var nok en midlertidig avslutning, for Gustav kom tilbake og fortsatte muring på høsten. Han var der i fem dager, og onsdag 10. oktober 1928 står det: «Ferdig Stumuren».

Steinkiling 10cmSteinkilingNår det er snakk om stein-kiling må vi huske at det ble gjort utelukkende med håndkraft, boring med feisel og bor, og sprenging med kiler, som vist på bildet, men her jukset med å bruke en elektrisk hammer-bor. Kilene på bildet er imidlertid originale, de samme som ble brukt for ny-stua.


Tømmer-skoging

Gammelstottingen 10cmGammelstøttingenBare uka etter avsluttet stuemuring begynte bestefar i tømmerskogen. Han skriver at han har tatt ut 90 stokker, som umulig kan være nok til mer enn halve stua. Altså har han tenkt å skaffe andre halvparten ved gjenbruk av tømmeret fra gammelstua.

Gammelmerra 10cmGammelmerraHan drev den høsten i skogen før det ble vinterføre, og hadde et mellomlager ved Elvnesan. Transporten fra skogen og dit foregikk nok med den samme støttingen som jeg bruker i dag, men mens jeg bruker ATV, jekkestropper og frakter gran, var det hest og bjønntang til furu for ham, og hesten var «Gammelmerra». Den var ei rødbrun hoppe med stjerne i panna, en typisk nordlandshest som de fikk som føll omkring 1916. Altså var den bare 12 år nå, så de kalte den neppe Gammelmerra enda. Peik kom som føll engang i 1941, og 2. desember samme år sto det: «Slagtet Gammelmerra», som første notat hvor det navnet blir brukt.

I desember ble det godt føre for tømmerkjøring, så fredag 28. desember 1928 skriver han: «Kjørte tømmer Elvnessett hjem», og dette var siste notat fra det året.


Stokksaging

stokk-saging 10cmStokk-saging ved NTNU. (Peder Falkflaug innfelt)Mandag 6. mai står det: «Peder Falkflaugs 1de dag her og sagde», som første notat i 1929. Ungkaren Peder Kristiansen fra Falkflaug er født i 1899, sønn av Christian Olsen Falkflaug, som selv er født på Birkeli i 1855. Peder var en anerkjent og mye brukt bygningsarbeider, også utenfor bygda, ifølge hans niese Aud Ås. Han ble leid inn som tømrer av bestefar, og de var tremenninger. Dette var kanskje Peders siste jobb, for han druknet i en tragisk ulykke på Valnesvatnet 29. januar 1930, antagelig på veg med lofottøy, bare 31 år gammel.

De første oppgavene som tømrer var å sage til stokker for lafting, en lang og slitsom jobb som han og bestefars eldste sønn, Lisj-Lars, hovedsaklig sto for, noe som pappa beskriver slik:

"Tømreren fra Falkflaug begynte tidlig om våren for å delta med sagingen av tømmeret. Han og Litj-Lars sto for denne jobben, som var den tyngste delen av byggearbeidet. Denne tømmer-sagingen foregikk for hånd med stokksag. Stokkene ble lagt på et stillas. En mann stod oppe på stillaset og en mann under. Sagen med håndtak i begge ender, ble ført opp og ned. Det var et meget tungt og møysommelig arbeide, og det krevde god fysisk form av dem som skulle utføre det".

StokkSaga 10cmInge Lars med stokksagaLaft-stokkene skal dimensjoneres til 5-tommers tykkelse, men det måtte sages for høvling-monn, kanskje en halv tomme mer. Likevel var det mye avskjær på de tykkeste stokkene fra furuer som var opptil 16 tommer i brysthøyde. På disse store stokkene ble det nok saget flere bord på hver side, så det var ikke bare to skår på hver stokk, men kanskje opptil åtte. Bordene ble for det meste brukt til tro på taket. Laftestokkene ble høvlet på begge sidene, men tro-borda bare på inne-siden, så høvling var også en stor og tung jobb.
Vår Peder, som var 21 år nå, og som bestefar bare kaller Per i dagbøkene, deltok nok også med det meste. Kanskje høvlingen var en av hans oppgaver.


Utflytting og riving

Mandag 10. juni flyttet de ut fra gammel-stua og startet riving. Pappa skrev: «Og nå skulle altså huset de bodde i rives. Låven ble omgjort til bolig. Komfyren ble provisorisk installert, med røykpipe opp gjennom taket. Det ble laget en slags kjøkken-krok hvor mor Inga og tjenestejenta skulle streve med all maten som skulle til, både til familien og leiefolkene. En del av låven ble gjort til soverom, med tre-fire senger på rad. Her skulle da mannfolkan sove. Mor Inga og jentene skulle sove i stabburet».

Taktekkin-1963 10cmTaktekking 1963, Åse på Stabburet og Lille på stigenDette må bety at stabburet sto allerede like ovenfor der stua ble plassert. På bildet her sitter Åse på stabbur-taket, men det ble revet like etterpå, og står nå ved Tjønnan. Jeg har trodd at stabburet ble satt opp etter stua, av overskudd-materialet fra gammel-stua, men det er altså feil. Kan det være at det ble bygget samtidig som den, og kanskje av materialene fra stua til Ole Benjaminsen? Stabburet sto veldig nærme stua, noe jeg har syns var merkelig, men hvis den allerede sto der er det ikke så rart.

Da vi reiv stabburet i 1963 fant vi risninger i et gulvbord av jekter med fulle seil, som onkel Lars mente var tegnet av Jacob, og som nå henger innrammet hos tremenningene mine, David, Richard og Jim i USA. Kanskje var det rommet i stabburet soverom for de største gutta, før de emigrerte.


Tømring

Isvik-Hans 1942 10cmIsvik-Hans 1942Onsdag 12. juni 1929 står det «Begynt opbygning med det nye», som blir starten for maraton-jobben med tømring av ny-stua. To dage før kommer Isvik-Hans hit, og den 29. står det at «Hans Isvik sluttet. 4,- bra lag». Det er nok mest som tømrer-konsulent han er her, for venstrehanda hans er ødelagt etter ei ulykke med børsa for åtte år siden. Han var her altså tjue dager, men jobbet neppe mer enn 18, for arbeide på søndager var bannlyst, og han fikk fire kroner dagen, det samme som Peder. Det står i notatet, da han sluttet, at han var i «bra lag», noe som kan tyde på at han nok sliter med å jobbe med bare ei hand. Man kan kanskje lese mellom linjene: «bra lag på tross av handikappet».

Det gikk nå virkelig radig for seg med tømringen, for huset måtte være ferdig før slåtta begynte. Nå var nok alle, både familiens folk, og de innleide i full virksomhet, men Hans bare til den 29. Han måtte nok hjem til Isvika for å begynne slåtta.


Mønsåskanne

Den 17. juli står det: «Taket på stuen 10 mand», altså etter bare 31 arbeidsdager var tømringen ferdig. Om det er bestefar som underrapporterer eller pappa som overdriver er ikke godt å si, for han skriver i boka si at det var 20 mann:

«Men så var det tak-tekkingen av det nye huset. Slike arbeider ble som regel utført som dugnadsarbeid. Så også denne gang. Alle voksne menn i nabolaget samlet seg om jobben. Noen la på neveren, mens andre la torv opp på neveren etter hvert. Andre besørget transport og oppbæring. Denne gang var det tyve mann som deltok i taktekkingen, og ut på ettermiddagen var taket tekket. Alle mann samlet seg oppe på mønet for å drikke mønsåskanna. Litj-Lars hadde en flaske stående på lur, og det ble skjenket en liten dram til alle. Huset var nå tett, ble det forsikret av tømrerne, som skålte og gratulerte familien Lars med det nye huset».

Jeg vil tro at begge snakker sant, bare at mens bestefar bare regner voksne mannfolk, så mener pappa både menn og kvinner, og både voksne og barn som kan være til hjelp. Da vi tekket taket på saghuset var vi 8 mann, med Helene.

Her en oversikt som viser hvor fort hele tømrer-jobben ble utført.

Tomrimhskalender 10cm

 

TorvleggingHer er det torvlegging på Saghuset i 2018. Vi var ikke så godt bemannet som i 1929, men hadde litt lettere å få torva til taket, og så er nevera erstattet med knoteplast.

På taket ser vi fra venstre: Thor, Helene og Jan Arne. På bakken var det Odd Even, Jan Roger, Lars Jørgen og Harald, mens Inge Lars kjørte ATV (og tok bildet).

Torvstikking


Loddpipe og kjøkken

Pipa-i-kjokkenPipa i kjøkkenetFredag 19. juli kom Gustav hit igjen for å støpe loddpipe, noe han brukte fem dager til. Det vises tydelig at den ble støpt i forskaling, både på utsiden og innsiden, men hvordan de fikk ut forskalingsbordene inne i kanalen spekulerer jeg fælt på, det må ha vært litt av et triks.
Når pipa var oppe var det viktigste nå å innrede kjøkkenet så låven kunne ryddes til det man har låven for. Den 27. juli står det: «flyttet ind i Kjøken».

29. juli var det olsok, og bestefar begynte nå å bli bekymret for slåtta, og skrev: «Alt folk begynt for en uke med slåtten», men skriver også at det var «dårlig høivær», så kanskje ikke så veldig kritisk.

Peder Falkflaug reiste hjem onsdag 31. juli, sikkert for å delta med slåtta hjemme, og bestefar skrev: «Peder Falkflaug hjem, 57 dager à 4/- jeg med ham, 1/2 sæk potet». Altså etter 57 arbeidsdager, som han fikk tilsammen 228 kroner for, omtrent det som da ble regnet som ei god lofot-lott. Med dagens kroneverdi tilsvarer det vel 11 tusen. I tillegg fikk han en halv sekk potet, som bestefar var med ham og bar til Falkflaug. Peder kom imidlertid tilbake for å støpe muren til bislaget.

PipetoppenPipetoppenPipa er like fin i 2006 som da den var ny. På kjøkkenet kan vi se at det var forskalt med loddrette bord inn mot kjøkkenet, og vannrette på siden der ovnsrøret går inn.

Da jeg skulle fylle ut skjemaet for feieren i Beiarn var det ingen alternativ for støpt pipe, så jeg ble oppringt og spurt hva det skulle være. Da jeg sa som sannt var, at den var støpt, trodde feieren ikke på det, så nå står det i registeret, "murt pipe".


Onnepause

Første august var det «Bra høitørk», og da startet slåtta her også, og det ble en lang pause med huset. Det må ha vært dugelig høytørk, for samme dagen noterer han 4 lass. Nye 25 lass den 16. og den 21. var de ferdig med slåtta «heime». 24. hadde de 14 lass i Gamsletta, og det var vel slutten på slåttonna. Den 16. september begynte potetopptakingen, og den 25. var «Stauren in», det vil si at kornet var i hus.

Apropos starten på slåttonna, så hadde bestefar en regel om at det skulle skje når mjødurten blomstret. Den kalte de jonsok-ull, eller kanskje det var jonsok-gull som pappa skriver, du hører ikke forskjellen. Det pussige er at mjødurten blomstrer i slutten av juli på Birkeli, så kanskje den burde hete olsok-ull. Planten er kjær og har mange andre navn, som «jønsokgræs» og «slåttemainnj», ifølge Urtekildens planteleksikon, så jonsok-ull er nok et riktig navn, og at slåtta skulle begynne er heller ikke så galt, bare at å starte ved jonsok ikke passer så bra for en fjellgård nord for polarsirkelen.


De som snart får nytt hus

Slaattaand-1927 10cmHele familien til Inga og Lars. Slåttonna 1927Bildet her er fra 1927, like før de begynte med grunnmuren på det huset alle disse skal flytte inn i om to år. Her er fra venstre i høyet: pappa Morten (13 år), Johanna (3), Eline (11) og Dagny (9). På marka fra venstre: bestefar Lars (48), onkel Lars (20), bestemor Inga (40) og onkel Peder (19). Legg merke til at det er ikke ei høyvogn, det er en slede.

Jeg er ganske sikker på at det er bestefars søster, Marie Bergljot Karlsen, som tar bildet, for hun er den eneste av folket som har kamera, og dagbøkene forteller at hun var der mens det var tørrhøy, han skriver 6. august: «Avslått hjemme. Maria Rønvik hit – 10 lass høy». At Marie blir til Maria var helt vanlig, men «Rønvik» er litt spesielt, og trenger en forklaring.


Tante Maria

Maria var pappas tante, men alle kalte henne tante Maria. Hun giftet seg i 1904 med Hans Karlsen Stensø, og de bodde på Stensøya til 1916, da Hans kjøpte gården Thorshaug (Gnr 32, Bnr 15) i Rønvika. De bodde der til 1927, altså samme året «slått-bildet» ble tatt, etter at Hans sitt eiendomsfirma gikk konkurs. Han selv døde 24. mars, som bestefar beskriver: «Hans Rønvik plutselig død». Vi kan jo forestille oss hvordan han «plutselig» døde, selv om det ikke ble nevnt på den tiden.

ThorshaugG32B15 10cmThorshaug ca 1920. Fra Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda
På bildet ser vi fra venstre: Karen Anna Pedersen (mor til Hans), Katrine Birkeli (Sakarias og Berntines datter og niese til Hans), Sofie Blix (fra Blix-gården på Fjell, og tremenning til pappa), Alise Birkeli (tante Lise), Maria, Hans, og brødrene Peder og Kristian Karlsen Stensø (nevøer til Hans). Bildet finner du her.


Bislaget opp og innvielse

Syttende september kom Peder Falkflaug tilbake, men nå for å praktisere sitt egentlige yrke, og støype bislag-muren. Det tok ikke lang tid å sette opp det, for 4. oktober var det «Tak på bislaget».
Nå var det vel tid for resten av innredningen og innflytting, og lørdag den 19. oktober er de «Ferdig med stuen». Søndagen, den tjuende oktober her de «Invid det nye hus» og «alle arbeidere her», og Peder F reiser hjem.


Hva med Kvinnfolkene?

Bestefar skriver ikke så mye om hva kvinnfolkene foretok seg, annet enn når Inga dro til kirken eller var med ham på tur til slekta, og det har vel sammenheng med at de blandet seg ikke borti det de foretok seg hver for seg. Vi vet likevel at i normale tider, når det ikke var slike store prosjekt på gang, hadde kvinnfolka minst like mye å streve med som mannfolka, og når mannfolka var på Lofoten måtte kvinnfolka gjøre alt nødvendig mannfolkarbeid i tillegg til sitt.
Nå, i denne hektiske byggeperioden, mens det i tillegg til de som hørte hjemme her var flere karer som trengte mat og kanskje litt stell, så fikk kvinnfolka, det vil si Inga og ei tjenestejente som var de eneste voksne kvinnfolk i huset, ta seg av alt dette. De fikk nok hjelp av Eline, som var 13 år, og Dagny på 11, mens av Johanna, bare var 5, var det nok mindre å vente. Det var altså mer å gjøre enn vanlig, og i tillegg måtte alt kjøkkenstell foregå i meget kommerslige forhold. Virkelig noe å tenke på.


Komplett gård 1956

Attende august 1956, da slotta var ferdig, var familien til Dagny på besøk og tok dette bildet, og det ble delt på Birkelisidene av Bjørn Nordland for noen år siden. Det viser Birkeli på det mest komplette. Vi kan se stabburet bak stua, og stabburet til Sakarias like ovenfor hans stue. På denne siden av skillet er det bare Stabburet og geitsommerfjøsen som er borte i dag, men riktignok et gjenreist og lavere tak over Lars Berg-fjøsen.

Birkeli-1955 10cmBirkeli komplett 1956


Lars-stua i dag

LarsStua 10cmLars-stua 2006Eneste fremtredende forskjellen på fasaden fra 1929, da Lars-stua ble bygd, og den vi ser på dette bildet, fra 2006, er at det er kommet panel på stueveggen (den over trappa), et solpanel og en vindturbin, og sikkert at det er malt. Kanskje kom det panel på kammersveggen først senere, men bislaget var panelt. Stueveggen, hele veggen på baksiden og røstveggen mot nord hadde hverken panel eller maling før fraflyttingen i 1959.

Det kan bli litt forvirring omkring bruken av begrepet «stue», for hele våningshuset ble vanligvis kalt stue i gamle dager, også på Birkeli. Imidlertid kalte de også et rom for stue, det samme som vi gjør i dag. Stua i stua het bare stua, og loftet over stua kalte de stuloftet.

HistorieKart 10cmKartet viser Krokli-gården slik det er i dag, med gammel-stua og stabburet stiplet inn. Disse to sistnevnte og Lars-fjøsen sto der før 1927, men det er uvisst hvor Melhuset (Lillehuset) sto. Bestefar skrev i oktober 1933: «Arbeide m/ utbygg til bårdstu». Siden det var snakk om «utbygg» må det ha vært noe der, og det kan ikke være noe annet enn sjågen. Nysjågen må være bygd enda senere.

 


Nyhus-notater

ma. 26. sep. 27 Gustav Sørvik begynt stuearbeide.
lø. 1. okt. 27 Gustav her 4 1/2 dag denne uke.
lø. 8. okt. 27 Gustav hit 3 1/2 dag denne uke.
ti. 11. okt. 27 Gustav 2 dager denne uke.
lø. 19. mai 28 Avsluttet muringen.
to. 20. sep. 28 Flyttet lillehuset hit (?)1
ma. 24. sep. 28 Gustav hit, muring
ti. 2. okt. 28 Gustav her 5 dager
on. 10. okt. 28 Ferdig Stumuren
ti. 16. okt. 28 I tømmerskogen, 90 stokker
to. 29. nov. 28 Begynt så småt skogarbeid2
on. 12. des. 28 Godt føre Tømmerkjøring
fr. 28. des. 28 Kjørte tømmer (fra ?) Elvnessett (og?) hjem
ma. 6. mai 29 Peder Falkflaugs 1de dag her og sagde.
fr. 10. mai 29 Peder Falkflaug har fått notert fire dager+ med saging
fr. 17. mai 29 Peder Falk(flaug) Lars Per og Sofie til Bodø, hjem den 18.
fr. 7. juni 29 Begynt utflytning og riving den 10. )3
ma. 10. juni 29 Hans Isvik hit 4
on. 12. juni 29 Begynt opbygning med det nye
lø. 29. juni 29 Hans Isvik sluttet. 4,- bra lag (?)5
ma. 15. juli 29 Tuv efter pap (?) og matrial
on. 17. juli 29 Taket på stuen 10 mand
to. 18. juli 29 Eggesvik efter 1 tønde cement
fr. 19. juli 29 Gustav hit, støbing lodpipen
lø. 20. juli 29 På Framnes Cement
ma. 22. juli 29 Inredning av husene
on. 24. juli 29 Gustav ferdig, 5 dager
lø. 27. juli 29 Hjem (fra Bodø med) 13 hundre fot bord, flyttet ind i Kjøken
on. 31. juli 29 Peder Falkflaug hjem, 57 dager à 4/- jeg med ham, 1/2 sæk potet 6
to. 8. aug. 29 Jeg Framnes 200,- til Joh. N. Nygård på lån
to. 5. sep. 29 Fjell etter material
ma. 9. sep. 29 Fjell etter 1000 fot bord
ti. 17. sep. 29 Peder Falkflaug hit støpning
fr. 4. okt. 29 Tak på bislaget
lø. 19. okt. 29 Ferdig med stuen. Peder herfra
sø. 20. okt. 29 Invid det nye hus, alle arbeidere her

1 Når han sier «hit» må vi huske at de enda bor i gammelstua, så det må bety at «lillehuset», som sikkert sto i veien for nyhuset, måtte flyttes «hitover» mot gammelstua. Altså er «lillehustet» det som senere ble kalt melhuset, og enda senere lekestua, som enda står like ved murene etter gammelstua.

2 Kanskje ikke for tømmer, men favnved.

3 Morten skriver i boka si at de hadde innreidd låven for midlertidig bolig, med ovn og pipe gjennom taket

4 Det er nå klart få lafting av nystua, så det er nok det Isvik-Hans er her for.

5 Hans var nok her mest som rådgiver, og fikk kr 4,- i oppgjør per dag, samme som Peder Falkflaug.

6 Peder Falkflaug har altså jobbet som tømrer i 57 dager, og tjent 228 kroner, eller ca 11 tusen med dagens kroneverdi. Dessuten fikk han med seg en halv sekk poteter.