Geitostkoking
Så var det geitostkokingen. Det var også mors arbeide. Det var ikke alltid tid til å koke geitost om dagen. Da måtte nettene tas i bruk. Mor satt ofte oppe om nettene og passet geitostgryte. Hun satt og halvsov mens hun passet gryta, for den måtte “røres” i til osten var ferdigkokt. Etterpå måtte osten, eller “primen” røres og være i bevegelse til den ble kald før den ble fylt i teia eller ostforma. Geitosten fra Birkelid var en etterspurt vare. Ja den ble også solgt til utlandet. Men det var nok i små mengder, og ikke noe kvantum å regne for. Geitost ble også kokt og produsert på de fleste fjellgårder.
Jo visst. Kvinnene på fjellet måtte sannelig henge i fra klokken fem-seks om morgen til sene kvelden. I slåttonna var mor alltid oppe i femtiden og koke kaffe og laget istand mårramaten. Den måtte stå ferdig på bordet før hun gikk til fjøset og melket 10-12 geiter og tre fire kjyr. Om sommeren hadde hun i tillegg alltid et par geiter til unnadrott for folk nede ved sjøen. Melken fra disse geitene måtte veies for å kunne regne ut hvor mye ost de skulle ha. Hvordan mor regnet ut hvor mye ost de skulle ha, ved å veie melken, satte jeg meg aldri inn i.
Mor plagdes med en underlivssykdom som hun hadde hatt i mange år, Vi unger hadde ikke så mye rede på sånne ting. Vi skjønte jo ikke hvorfor hun aldri satte seg ved bordet når vi spiste, hun stod ved bordet og spiste fordi hun hadde så vondt når hun satt. Ja hun led nok mye. Forst i de senere år tok hun en operasjon, og ble bedre.