Alice Dortea
I 1904 giftet Lars seg med Alice Dortea fra Soløy i Beiarn. De fikk tre barn sammen. Lars Kristian, Peder Johan, og Alice Lilly. Det ble fortalt at far Lars hadde bare to-tre kroner i kontanter da han startet sin virksomhet. Da Alice ble født i oktober 1910 døde moren umiddelbart etter fødselen. Far Lars ble nå alene med de tre små barna. Den nyfødte Alice ble adoptert av Maria, en søster av Lars. Maria tok Alice med seg til sitt hjem i Rønvik, og her vokste Alice opp.
Far Lars, var etter det jeg har hørt, fullstendig slått til jorden da hans unge kone døde så brått. Han fortalte selv engang at om vinteren da han var på Lofotfiske, og var meget nedslått av sorgen, var det en av mannskapet på båten som tok ham fatt og mente han måtte nå se til å våkne av dvalen. Mannen mente Lars måtte se lysere på livet han hadde foran seg. Han hadde jo tross alt to sønner å ta seg av.
Fars sorgtunghet var et bevis på hvor høyt han elsket denne kvinnen som hadde vært hans hustru så kort tid. Det fantes også andre bevis på det. Da han hadde murt gråsteinsmuren til fjøset hadde han skrevet med fingeren i den våte sementen i fjøsvinduet “Alice og Lars”
Men etter denne oppstrammeren han fikk i Lofoten av denne kameraten, sa han selv at han liksom våknet av en dvaletilstand. Han tenkte over hva mannen sa til ham, og han tenkte på sine to sønner og på hjemmet han hadde strevet og bygd opp på Birkelid. Disse tankene satte opp hans humør, og gleden med livet ble liksom født på ny.
Da Alice Dortea døde, måtte far Lars prøve å få tak i en kvinne som bestyrerinne av hjemmet og barna. En pike fra Ertenvåg i Gildeskål sa seg villig til å komme opp til fjellgården for å ta seg av denne oppgaven. Hun hette Inga Pettersen.