Loddpipe og kjøkken
Pipa i kjøkkenetFredag 19. juli kom Gustav hit igjen for å støpe loddpipe, noe han brukte fem dager til. Det vises tydelig at den ble støpt i forskaling, både på utsiden og innsiden, men hvordan de fikk ut forskalingsbordene inne i kanalen spekulerer jeg fælt på, det må ha vært litt av et triks.
Når pipa var oppe var det viktigste nå å innrede kjøkkenet så låven kunne ryddes til det man har låven for. Den 27. juli står det: «flyttet ind i Kjøken».
29. juli var det olsok, og bestefar begynte nå å bli bekymret for slåtta, og skrev: «Alt folk begynt for en uke med slåtten», men skriver også at det var «dårlig høivær», så kanskje ikke så veldig kritisk.
Peder Falkflaug reiste hjem onsdag 31. juli, sikkert for å delta med slåtta hjemme, og bestefar skrev: «Peder Falkflaug hjem, 57 dager à 4/- jeg med ham, 1/2 sæk potet». Altså etter 57 arbeidsdager, som han fikk tilsammen 228 kroner for, omtrent det som da ble regnet som ei god lofot-lott. Med dagens kroneverdi tilsvarer det vel 11 tusen. I tillegg fikk han en halv sekk potet, som bestefar var med ham og bar til Falkflaug. Peder kom imidlertid tilbake for å støpe muren til bislaget.
PipetoppenPipa er like fin i 2006 som da den var ny. På kjøkkenet kan vi se at det var forskalt med loddrette bord inn mot kjøkkenet, og vannrette på siden der ovnsrøret går inn.
Da jeg skulle fylle ut skjemaet for feieren i Beiarn var det ingen alternativ for støpt pipe, så jeg ble oppringt og spurt hva det skulle være. Da jeg sa som sannt var, at den var støpt, trodde feieren ikke på det, så nå står det i registeret, "murt pipe".
