Mønsåskanne
Den 17. juli står det: «Taket på stuen 10 mand», altså etter bare 31 arbeidsdager var tømringen ferdig. Om det er bestefar som underrapporterer eller pappa som overdriver er ikke godt å si, for han skriver i boka si at det var 20 mann:
«Men så var det tak-tekkingen av det nye huset. Slike arbeider ble som regel utført som dugnadsarbeid. Så også denne gang. Alle voksne menn i nabolaget samlet seg om jobben. Noen la på neveren, mens andre la torv opp på neveren etter hvert. Andre besørget transport og oppbæring. Denne gang var det tyve mann som deltok i taktekkingen, og ut på ettermiddagen var taket tekket. Alle mann samlet seg oppe på mønet for å drikke mønsåskanna. Litj-Lars hadde en flaske stående på lur, og det ble skjenket en liten dram til alle. Huset var nå tett, ble det forsikret av tømrerne, som skålte og gratulerte familien Lars med det nye huset».
Jeg vil tro at begge snakker sant, bare at mens bestefar bare regner voksne mannfolk, så mener pappa både menn og kvinner, og både voksne og barn som kan være til hjelp. Da vi tekket taket på saghuset var vi 8 mann, med Helene.
Her en oversikt som viser hvor fort hele tømrer-jobben ble utført.
Her er det torvlegging på Saghuset i 2018. Vi var ikke så godt bemannet som i 1929, men hadde litt lettere å få torva til taket, og så er nevera erstattet med knoteplast.
På taket ser vi fra venstre: Thor, Helene og Jan Arne. På bakken var det Odd Even, Jan Roger, Lars Jørgen og Harald, mens Inge Lars kjørte ATV (og tok bildet).
