Den 3. august fikk vi overraskende besøk på Birkeli. Det var Johan Edvard Karlsen og hans sønner Marcus og Mathias som kom opp for første gang. Da han ringte og fortalte om sine planer fikk han forklaring på veien, men det var lite tilfredstillende skulle det vise seg. Først halvannen time etter ventet ankomst så vi tre slitne karer nesten krypende på vegen ved Mølnbakken.

De hadde startet litt for langt ned i Ertenvågdalen og klatret oppover sør for den ordinære stien, slik kom de videre over åsen litt sør for Lappskaret, og ned mot Djupvatnet i et nesten ufremkommelig terreng. Føst da de gikk nordover langs Djupvatnet fant de igjen stien, men da hadde de allerede bruk den tiden det skulle ha tatt helt frem til Birkeli. Neste jeg skal forklare noen vegen skal jeg forsikre meg at vi er enig om startpunktet.

De var våte og helt utslitt, så vaffelkaker gikk ned på høykant .

 

Etter tilstrekkelig påfyll gjorde det seg godt med en hvil i stua.

 

Dagen etterpå fikk jeg hjelp på låvetaket, og det var virkelig en stor lettelse. Det gikk unna minst fire ganger så fort som når jeg var alene.

 

Hjem igjen over elva fra Djupvatnet.

 

Nå fant de rette stien over Lappskaret.

Alle bildene, borsett fra det i stua på Birkeli, er tatt av Johan Edvard, og hentet fra hans album på Facebook til Galleri Birkeli, hvor du kan se alle sammen.