Hvor mye strøm man kan få fra en vindgenerator er det sikkert mange som lurer på. De som har et lite solpanel og et batteri eller to har sikkert opplevd at det ikke strekker til så mye mer enn noen lamper, at man må unngå unødig bruk for at ikke batteriene går tomme, og derfor vurderer å skaffe seg en vindgenerator. Men hvor mye mer er det egentlig å hente fra vinden?

 

I 2006 kjøpte jeg en Air-X generator fra Southwest Windpower, Inc. hos Alternativ Energi AStil 6500 kroner, men som med tilbehør kom på nesten 8000. I reklamen skryter fabrikken av at den kan levere 400W, noe som sikkert er riktig at den KAN levere, men i praksis er dette så godt som umulig å oppnå. Det er først når det blåser kuling at så høy effekt blir generert. Det hender jo at kuling meldes, men de fleste har hytta plassert på en lun plass hvor det nesten aldri blir vindstyrker i nærheten av dette. I så fall bare fra en bestemt retning

 

Jeg monterte Air-X'en på taket til stua på Birkeli høsten 2006, som bildet her viser, men fem års erfaring er skuffende.

Den fremherskende vindretningen på Birkeli, som det er langs hele norskekysten, er sydvest, og i ly av Rylen og granskogen må det blåse kuling for at det er noe vind ved huset som gir nevneverdig strøm. På grunn av turbulens på lesiden av åsen skifter vinden retning hele tiden og vindhanen svinger frem og tilbake og er lite effektiv.

I vår satte jeg opp et webkamera i loftvinduet som via IC-ruteren sender bilder hvert minutt til Birkelisidene, slik at alle som ønsker det kan se hvordan det ser ut på gården gjennom årstidene, og for eksempel vise hvor mye snø det er på takene. Kamera og ruter drar 0,7A fra batteriene som lades både av sol og vind, noe jeg trudde skulle være rikelig for så lite last.

Da min datter Helene med noen venner var der i andre uka av juli mistet de nettverket og ICE-ruteren så helt død ut, med lamper som ikke lyste. De kikket da på ladekontrolleren, og voltmeteret viste under 11V. Altså var batteriene så godt som helt utladet da også, da trodde jeg det var på grunn av ungdommelig sløsing, men det var det nok ikke. Selv ikke de fine sommerdagene hadde gitt nok lading for en konstant last på 0,7A.

For sikkerhets skyld kjøpte jeg i høst tre nye batterier, slik at det nå er 7 i alt, med gjennomsnittlig 100Ah kapasitet som nye, 4 på 110 og 3 på 90 Ah. De 4 gamle er nok en del redusert, så total kapasitet er antagelig ikke mer enn 500 Ah.

Da jeg forlot stedet etter elgjakt, den 17. oktober, var batteriene fulladet, delvis av noen dager med god vind, også litt sol, men mest av lading med bensinaggregat. Dette holdt bare til 22. november, for da stoppet sendinge av bilder til hjemmesiden, og det var ingen kontakt med ruteren utenfra.

I løpet av disse 37 døgn har det blitt brukt 0,7*24*37 = 621,6 Ah fra batteriene. Hvis man antar at de er helt utladet, og mitt estimat om at virkelig kapasitet er 500 Ah, betyr det at vinden ikke har ytet mer enn 120Ah.

Sola tror jeg man kan se bort fra på denne tiden på Birkeli. Den er fremme bare et par timer tidlig på dagen, og står da så lavt at det nesten alltid er skyer i veien.

Heldigvis sørget høststormen Berit for at generatoren ladet batteriene igjen slik at ruteren kom opp igjen, og været som har vært ettepå og utsiktene videre gjør at frykten for frostskader på utladede batterier ikke lenger sr så stor.

Figuren under viser hva man kan regne med av ytelse fra vindgeneratoren. Ved de fleste vindretninger, bortsett fra sør til nord-øst på Birkeli, kan man vente ytelser nærmere den nederste kurven på grunn av turbulens, og bare syd-øst gir så stabil vind at man kan bruke den øverste. Strømverdiene til høyre gjeder for et halvladet batteri, hvor spenningen er 13,5V under lading, og egentlig ved 25-20 plussgrader. Ved lavere temperatur øker spenningen og strømmen synker, men ikke så mye at det utgjør vesentlig forskjell.

 

Hvis vi ser på en værmelding med mye mer enn normale vindstyrker, som denne nedenfor, ser vi at denne perioden ikke gir så mye mer lading enn et solpanel en hel soldag om sommeren.

 

Nedenfor er en kurve jeg fant hos Wind-Works på nettet som viser målte ytelser fra Air-X, som viser at optimal vindstyrke er liten kuling. Ved sterkere vind regulerer generatoren ytelsen ned for å bremse propellen. Den viser dessuten at det er den nederste kurven på figuren ovenfor som i praksis bør brukes.

 

For moro skyld viser jeg hvordan det ser ut på Birkeli når det blåser slik som værmeldingen ovenfor har spådd. filmen er en animering av 60 bilder fanget i timen før kl. 13 den 1. november.

 

1. Juledag, etter mange dager med mye vind skal batteriene teoretisk være fulladet. Hvis jeg antar at det var 200 Ah etter Berit, skal utviklingen ha vært slik mot slutten av året, ifølge yr.no:

Dato		Lading	Saldo
		(Ah)	(Ah)
08.12.2011			200
09.12.2011		50	250
10.12.2011		-13	237
11.12.2011		-15	222
12.12.2011		80	302
13.12.2011		48	350
14.12.2011		68	418
15.12.2011		67	485
16.12.2011		20	505
17.12.2011		11	516
18.12.2011		-8	508
19.12.2011		-17	491
20.12.2011		-16	475
21.12.2011		-14	461
22.12.2011		4	465
23.12.2011		50	515
24.12.2011		30	545
25.12.2011		75	620
26.12.2011		30	650
27.12.2011		30	680
28.12.2011		-10	670

Det vil i så fall si at når vi går mot lysere dager, kanskje med litt sol ut i januar en gang og mye østavind, som det vanligvis er på vinteren der oppe, er det godt håp for at vi slipper flere fullutladninger.

Uansett viser denne erfaringen at det må alvorlige tiltak til for å forbedre strømtilførselen vesentlig. Det trengs tiltak for å utnytte både vind og sol mye bedre. På kurven her fra Air-X produsenten ser man at selv når det blåser østavind er det kanskje en dobling av effekten å hente med å flytte vindgeneratoren opp på Rylen. For andre vindretninger er det enda mer, kanskje 4-dobling i forhild til hva det er i dag.

En ide jeg har hatt lenge er å flytte både solpanel og vindgenerator opp til "Vindhågen" på Rylen, men det skal jeg komme tilbake til i en egen artikkel senere. Det er potensiale for å få 4 ganger så mye energi fra bekke kildene der oppe.

< Forrige		Neste >