Etter både tørr sommer og høst i 2012 er nå, den 13. februar 2013, Skålbekken nesten tørr, noe som er et nederlag for ideen om et vannkraftverk på Birkeli. Jeg har vært overbevist om at bekken aldri har vært tørr, noe jeg bygger på av erfaring fra de mange vintertusene vi har hatt, og aldri har hatt problemer med å hente bøtter med vann fra bekken. Da blir det et forbedret vind/sol-kraftverk man heller må satse på.

I dag var jeg nede ved brua og hugde høl i isen, og der var det såvidt det sildret vann over grusen. Det vil sin at en vanntusbin av det slaget jeg beskriver i artikkelen Vannkraft på hytta ville ha stoppet for lengst, og ikke kommet igang igjen før til våren. Det positive er at rennende vann i bekken beviser at med et nedgravd rør med full vannføring, og et isolert generatorhus, vil det ikke fryse hverken i røra eller i turbinen. Vannføringen er imidlertid ikke tilstrekkeløig for å holde maskinen i gang. Det vil kreve minst 2 liter i sekundet, noe som er en ganske livlig vannføring.

I stedet må jeg forbedre ytelsen til vindgeneratoren og solpanelene ved å flytte dem opp til "Vindhågen" på Rylen slik jeg tidligere skrev i artikkelen Hyttestrøm fra vind. Nå hadde jeg likevel tenkt å gjøre dette, for å ha backup i tilfeller som det vi har nå, men prioriteringen blir nok nå mer for vind/sol.

Nå har jeg vørt så heldig å få forsyne meg av nedklipte kabler hos Hadeland Energiverk, som nå ligger trygt på låven. Det er vel 200m 200mm² uisolert aluminiumstråd, 2x200m 95mm²  og ca. 2x100m 25mm²   isolert aluminiumstråd. Dette gir kapasitet for å føre 40A fra bergknausen på Rylen rett ovenfor husene, som ligger ca. 200m unna.

Litt av den uisolerte må jeg ha til lynavleder, men resten legger jeg, sammen med den isolerte, under bakken, hvor den uisolerte brukes til minuspolen.

Med kapasitet for 40A vil full effekt (500W) fra både vindgenerator og to solpanel bli fullt utnyttet, og en tom batteribank vil kunne lades opp i løpet av en stormfull dag. Oppe på Vindhågen er alle vindretninger like gode, og venturi-effekten gjør at vinden er dobbelt så sterk der som på flatmark.

Sol er det også tidligere og lenger, både  i døgnet og i året. Med fremtidig roterende solpanel vil en kunne hente 5-8 ganger mer strømfra sola.

Vindhågen er den bergknausen du ser her på bildet rett over bårstua, øverst oppe på Ryl-åsen.

På nordsiden av knausen er det en loddrett bergvegg hvor det er greit å forankre en stolpe.

Uansett, vannprosjektet er ikke oppgitt, men det vil som sagt få lavere prioritet, og blir nok utsatt ett år eller to.