Lenge, mange og mye på Birkeli i 2012

søndag 25. november 2012 20:50 Krokligubben
Skriv ut

 

Kari og OlaSom pensjonist og frivillig arbeidsløs blir det mye tid til å være på Birkeli, og i år har det blitt ny rekord. Hele 15 1/2 uke, fordelt på tre turer, og det er vel tre uker mer enn i fjor, som var mitt første år som NAV-slave. Det ble bare fire uker sammen med kona, men likevel langt fra ensomt der oppe. Mange besøkende har vi hatt, både korte og lengere visitter, og mye er blitt utrettet, men aller mest, veldig trivelig.

 

Vinterturen

Sikker is?Første turen var 22. til 29. februar, hvor det ble mye dramatikk over Valnesvatnet (se artikkelen Et lumsk Valnesvatn). Da var jeg der først og fremst for å kjøre opp 200 meter plastrør, som jeg da hadde tenkt å bruke til å trekke kabler opp til planlagt sol- og vindkraftverk på Storhågen, rett ovenfor husene på Rylen, men som nå heller vil gjøre nytten som vannrør for et alternativt vannkraftverk i Skålbekken (se artikkelen Vannkraft på Hytta).

Gaupespor
Selv om været var så som så den uka jeg var der, ble det tid til et par skiturer. På en tur i Trappbergskogen så jeg mye spor etter dyr, og på bildet til høyre er det revespor som krysser noe som antagelig er gaupespor. Det er nok heller gaupe enn jerv som har gått her, noe som skrittlengden tilsier.

På denne turen krysset jeg forresten stedet der det store snøskredet gikk, bare to dager etter mitt besøk, det som Harald tok mange bilder av og jeg skrev om i Snøskred ved Ågvatnet og i Spor etter Ågvasskredet. Det var imidlertid regnet som kom etter at jeg gikk der som skapte forholdene for skredet. Det samme mildværet som gjorde at jeg måtte forlate scooteren på låven og ta skiene fatt på hjemturen.

 

Vårturen

Ved Holmvatnet
Etter å ha foreviget Venuspassasjen i Bodø den 5. juni, dro Eva og jeg opp til Birkeli for å være der nesten hele måneden. Fra den 9. til den 13. fikk vi besøk av Evas søster Bjørg, og hennes datter Annette. Fra den 17. til den 20. kom en gammel kollega og venn, Ola Sveen, og hans kone Kari (se bildet øverst), på en kort men spesielt hyggelig visitt. Vi hadde desverre ikke særlig fint vær å by på for noene av gjestene, men koste oss likevel både inne og ute.

Det ble også litt tid til vegarbeide, som kan kalles begynnelsen på et evig prosjekt.Mer om dette kan du lese her i Vegarbeide på Sørvikvegen.

 

 

 

 

Sommerturen

Etter en regnfull og kald juli på Lunner dro vi nordover igjen i slutten av måneden, og var på Birkeli igjen den 29. Eva og jeg hadde det fredelig alene i nesten to uker før besøkene kom slag i slag, og selvfølgelig, veldig hyggelig.

Nabobesøk Eli Ellingsen
Det var folk i nabogården og Synnøve, Øyvind og Harald kom og til kaffe og vafler på plattingen torsdag 9. august.

Ellers var det stadig besøk "borti gården", som vi sa i Larshusan, og ved Holmvatnet traff jeg Eli Ellingsen fra Selstad, barnebarnet til Karoline og oldebarnet til Sakarias, og som da blir tremenning til Harald og hans søsken.

Eli dro videre innom Birkeli, men jeg fikk ikke anledningen til å treffe henne der, og vet heller ikke om hun traff noen av sine.

 

 

 

Kristin, Stig og Kim Mari med følge

LillebølingenEva reiste hjem tidligere enn beregnet mandag 13. august, etter at hennes tante døde, og hun syns hun måtte reise i begravelsen hennes. Det ble også Evas siste Birkelitur dette året.

Helga før hun dro ble imidlertid høydepunktet på besøkstatistikken, da vi fikk besøk av nesten hele "Lilleslekta" (Sigholt sine) og våre egne sønner Christian og Robin. Det var Kristin med sin sønn Vegard, Kim Mari med sin Isac og Stig med sin samboer Hanne, som kom fredagen (den 10.). De sistnevnte fikk seg fisketurer til både Åvatnet og Almenningsvatnet, noe det var lenge siden de sist opplevde, og første gang for de to minste.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cristian på Sandnes


Christian og Robin

Robin ved SnaubakktjønnaSøndag morgen kom Robin og Cristian, etter en nonstop tur fra Oslo. Det ble altså ganske folksomt i Larsstua den søndagen, og Eva fikk sjansen til å server sin fenomenale lapskaus til hele 10 personer.

Etter at Eva hadde reist var det bare jeg og gutta igjen resten av uka, men det ble både tur til Ase og Thor på Kjøpstad, med fisketur og 6 storsei, og fisketur østover for meg og Robin. Christian slet med dårlig rygg, så han måtte holde seg hjemme på Birkeli etter Kjøpstadturen.

Christian og Robin reiset hjem tirsdag den 21. august, og endelig fikk jeg litt tid for meg selv til alle ting jeg skulle ha gjort. Dat hadde vært veldig hyggelig med så mye besøk, og jeg ville ikke ha vært det foruten, men du verden så deilig det er å få litt tid alene.

 

 

 

Bjørn Nordland

Bjørn NordlandHånd-oppned-sagaDet vil si, jeg ble da ikke så lenge alene, for allerede på torsdag, den 23., fikk jeg et kort besøk av Bjørn Nordland, som ikke hadde vært på birkeli på fryktelig lenge. Han fikk likevel tid til å se seg om på gården, og smake på min elgsodd fra i fjor, som han syntes var helt utmerket. På låven fikk han se alle de gamle bruksgjenstandene vi har samlet der, og den gamle "hånd-oppned-saga" satte han ekstra pris på. Jeg fikk desverre ikke tatt noe bilde av Bjørn, så jeg måtte låne hans profilbilde (til venstre) fra Facebook, hvor også bildet av Krokligubben med saga er hentet.

 

 

 

En annen Bjørn i Skåla?

Fredagen etterpå tok jeg meg en tur til Nerskåla for å se etter kantareller, men på superplassen var det ikke en eneste sopp å finne. Derimot fant jeg voldsomt med elgtråkk, og nedbeitet tort, noe det er rikelig av der oppe. Jeg fikk også anledning til å betrakte en ung elgokse som beitet på planten bare 15-20 meter unna. Han var så opptatt på matfatet at han merket ikke meg før jeg skulle dra opp glidelåsen på fotobagen for å hente kameraet. Da skvatt han opp av denne fremmede lyden, og fikk fart opp lia. Moralen er, ha kamera klart for snapshot alltid når du går ute i marka.

Det var ikke bare elgspor jeg fant i Skåla, men noe som fikk meg til å bli ekstra årvåken. Det var spor og tegn etter et stort dyr som ikke så ut som etter elg. Kan det være Saltdalsbjørnen som har vært en tur i Birkelimarka etter flukten fra jegerne som skadeskjøt den?

Elg eller bjørn?  Elf- eller bjørn-seng?  Ikke elgspor! Bjørnespor i snø 

Odd Even med børsaSkiten på bildet til venstre ser ikke akkurat ut som elgskit, men analysre senere forteller at det er avføring fra hjortedyr, så da er det bare elg som er alternativet her oppe. På neste bilde er det en seng etter et dyr som har ligget og gravd opp ei maurtue (øverst). Senga er på kanten av ei slette, og heller kraftig nedover til venstre, hvor det er sparket opp mye gress og jord. Dette ligner veldig lite på ei elgseng, og det fantes ikke et eneste elgspor der, noe det pleier å bli selv på tørr mark når den reiser seg opp. Litt nedenfor senga var det ei lita blautmyr med et avtrykk som garantert ikke er av elg (tredje bildet), men ligner veldig mye på avtrykk etter bakfoten på en bjørn (sammenlign bildet til høyre, spor av bjørn i snø). Selv om skiten ikke er fra en bjørn er det ikke dermed bevist at det ikke er en bjørn som har laget de andre sporene, så jeg tror det var bamsen som har vært her en snartur. Det er flere sportengn sett av andre som støtter teorien om bjørnebesøk, men dessverre ble det ikke tid til å undersøke det nærmere.

Line Bolstad, av Sørvikfolket, var på tur med familien og deres hund mot Eggesviktrakten. Da de gikk hjemover oppe i lia mot Skåla, for å unngå den bratte stien opp mot Rylen, kom de over en uvanlig dyreskit. Hunden ble helt rebelsk og ville ikke være der, men bare dra hjem.

Odd Eggesvik hadde sett flere maurtuer som var gravd helt opp, som hverken lignet på å være gjort av rev eller andre kjente dyr.

Søndagen kom Odd Even for å ta med prøve av skiten til Bodø, og som bildet til høyre viser, vi turde ikke gå opp i Skåla uten børsa.

 

Laila og og Irene Thuv, og Lars

Tuv-besøk

Den 27. august fikk jeg et hyggelig besøk av Tuv-folk, nemlig mine tremenninger Laila og Irene Thuv, samt Irenes mann Lars. Irene og Laila er barnebarn til Dortea fra Birkeli, den 7. av Johanna og Lars sine barn. Laila sitter innerst ved bordet og Irene ytterst. Som man kan se på benken bak jentene var jeg midt i oppvaske da de kom, og disse var så vennlig og gjøre den ferdig for meg, slik at jeg kunne finne noe å servere.

 

 

 

 

 

 

Lina, Helene og Laila

HelenE, Laila og Lina

Samme dagen dro jeg til byen, og kvelden før Åses bursdag, den 28. august, var jeg i selskap hos henne, og overnattet der. Dagen etter hentet jeg min datter Helene på flyplassen, hun kom for å være på Birkeli en hel uke.

75-års kalasLaila fylte 75 år den 30. august i år, og hun hadde lyst til å feire dagen i sitt barndomshjem på Birkeli. Dette syntes jeg var en kjempegod ide, så jeg og helene gjorde klart for kalas. Onsdagen, dagen før bursdagen, kom Laila og hennes kusine Lina opp, og vi lagde lunch med vårrull som Lina hadde laget og tatt med.

Etter en tur til Ågvatnet, lagde vi festmiddag med karbonader og Linas salatbolle, med både rødvin og Mack-øl, som det sømmer seg.

Lørdag dro Helen og jeg på tur til Per Karlsatind, noe du kan lese mer om Til Per Karlsa.

 

 

 

Arne og Steinar

ArneSteinarTo av mine kollegaer gjennom mange år i Norsk Data, Dolphin, Sun Microsystem og til slutt Oracle, Arne Sudgaarden og Steinar Wiik, kom på en kort helge-vissitt, fredag 14. til søndag 16. september. Dessverre var dette den helga med det dårligste været jeg hadde denne sommeren og høsten, men gutta var likevel fornøyd med å se hvordan jeg hadde det på mitt lenge oppskrytte paradis.

På tross av dårlig vær ble det tur både til Bærrfjellet og Ågvatnet, men lite fisking.

 

 

 

 

 

 

Elgjakta

Senere ble det bare tid til elgjakt, og det kan man lese om i en egen artikkel, Elgjakta 2012.

Sist oppdatert onsdag 17. april 2013 16:26