50 år siden Birkeli ble fraflyttet

tirsdag 18. august 2009 13:24 Inge Lars Birkeli
Skriv ut

Onkel Peder i 1957Denne høsten, den 2. september, er det 50 år siden onkel Peder døde, og bestemor Inga og bestefar Lars Johan turde ikke være alene igjen på Birkeli vinteren som var i anmasj, så de bestemte seg i all hast for å flytte til Bodø.

Tidlig på sommeren skulle onkel Peder en tur til Falkflåg, men kom ikke lenger enn opp den lange bratte bakken fra Valnesvannet. Her segnet han om og ble fraktet til Bodø sykehus med helikopter. På sykehuset ble illebefinnende etter mageproblemer diagnosen, og han ble sendt hjem igjen. Hjemme på Birkeli var han imidletid ikke særlig tess resten av sommeren, og bestefar var gammel og heller ikke lenger den arbedskaren han var før, på langt nær. Det ble derfor jeg som måtte være slåttekar den sommeren, 15 år gammel, og tilbragte mesteparten av sommeren og høsten der oppe. 40 lass høy ble kjørt inn på låven, som for det meste var slått av meg.

Da det ble september var jeg hjemme i Bode og vi hadde onkel Peder på besøk. På Fram kino gikk Anne Franks Dagbok, og onkel og jeg bestemte oss for gå og se den tirsdag den 1. Han overnattet hos tante Johanna så jeg fulgte ham hjem til henne etter filmen. Det ble ikke sagt mye på veien for han var tydelig tynget av den sørgelige historien til Anne Frank, som antagelig minnet ham om krigen og den behandlingen han fikk av tyskerne. Han hadde enda tårer i øynene da vi sa farvel i Haugveien.

Morgenen etter, den 2. september, fikk vi den sørgelige meldingen om at onkel Peder døde den natta, av hjertesvikt. Det var altså hjertet som feilet ham i Falklågbakken, ikke mageproblemer, antagelig et infarkt.

Det ble en tung høst for de gamle som var igjen på Birkeli, og en vinter alene med alle nabogårder fraflyttet var utenkelig. Man måtte så langt som til Eggesvika, Åg, Falkflåg eller Nygård for å finne folk vinteren 1959/60, så forberedelsene for flytting til Bodø startet så snart Peder var begravd. Det ble mange lass med Peik til Eggesvika, og jeg var der og kjørte de fleste. Da Peik selv ble heist ombord i dampen var bestefar med og sto på kaia og gråt, og jeg må tilstå at det rant noen tårer hos meg også.

Som dere kan se i flytteattesten meldte Lars Johan Birkeli, med navnøs hustru Yell, flytting allerede 15. oktober 1959.

Flytteattesten