Ved hjelp av Bodin Bygdebok har jeg funnet forfedrene (og formødrene) til bestemor Inga helt tilbake til 1500-tallet. Det er på Marvoll den første sikre personen dukker opp, nemlig hennes tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar Jans Persson, som fikk sønnen Ola i 1593, og dermed sannsynligvis er født en gang på 1560-tallet. For de siste tilskudd i Ingas etterslekt omfatter dette 16 generasjoner, og for Kim Mari sin sønn Isac blir Jans hans tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar (12 tipp). Jans er blandt de første som bosatte seg på på gårdene i Straumområdet, som har ligget øde siden svartedauden. Inga hadde sikkert mange flere aner i området enn de jeg tar med her, men jeg har plukket ut de som har rett linje fra henne og opp til Jans Persson.

Bestefar Lars Johan Birkelid stammer i alle grenene fra Rana, noe som både jeg selv og alle andre i familien som har vært interessert i slekta har visst om lenge, og som er relativt grundig dokumentert i Slektbok for Beiarn, samt i en artikkel om hans foreldre her på Birkelisidene, "Lars og Johannas forfedre". Bestemor Ingas slekt er imidlertid lite kjent, og ble svært lite pratet om på Birkeli. Vi ble bare fortalt at hun vokste opp i Ertenvågen hos sin mor Lina (Eline) og, som vi trodde, hos sin "far" (Peder) Amalius Pedersen. Først i 2014 begynte jeg å forske på hennes slekt, noe som resulterte i en annen artikkel på Birkelisidene, nemlig "BESTEMOR INGAS ANER", som hovedsaklig baserer seg på informasjon hentet fra Digitalarkivet.

Området Straumen

Senere har jeg skaffet meg Bodin Bygdebok II, bind 6 A og 6B, som omhandler Gårds og Slektshistorie for Straumen, og er utrolig rik på informasjon om folk og gårdsbruk i området som kalles Straumen. Det meste av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra disse to bøkene. Dette området omfatter Sraumøya, Knaplundøya, Stensøya og fastlandet fra Skånland i vest, Valnesvatnet i sør og Børelva/Hogndalen i øst, det området som er vist på kartet nedenfor. Her finner vi de aller fleste av Ingas aner i 10 generasjoner før henne, helt tilbake til 1500-tallet, ca 450 år tilbake i tid.

Området har vært bebodd så lenge det har vært mulig å leve her etter siste istid, og det er funnet bevis for tilstedeværelse av mennesker så langt tilbake som 10 tusen år. Både i vikingtida og i middelalderen var det rikt befolket her, men svartedauden la de fleste bruk øde rundt 1350. Det skulle ta 200 år før det igjen begynte å befolkes på de øde plassene, og den første av våre forfedre fra denne tiden, altså fra rundt 1550, må vi til Marvoll for å finne.

Jansgården på Marvoll

Gravminner viser at Marvoll var bebodd i vikingtida, og det er sannsynlig et det bodde folk her frem til svartedauden, men etter den lå den øde, kanskje helt frem til 1500-tallet, for den nevnes i skrift først i 1521, som en av de første i området med en oppsitter som har navnet Erik. I 1548 er det en Ola der, og i 1567 en Trond. Etter århundreskiftet er det to bruk der, Asbjørngården og Jansgården. På bildet under (fra bygdeboka) ser vi det som var Jansgården, Gnr 91 Bnr 3 Marvoll, til venstre. Foran og til høyre er det husene som nå er Bnr 4, og antagelig omtrent der Asbjørngården var. Jansgården har fått navnet etter vår Jan Persson.

Jans Persson er den første sikre av Ingas aner vi finner i bygdeboka. Det er ingen informasjon om når han er født, men han var bruker på Jansgården fra 1609 til 1634, da han antagelig døde. Som bruker må vi regne med at han er en voksen mann, sikkert minst 30 år, altså født omkring eller før 1580. Hvis vi antar at Jans var omtrent 30 år da han fikk sin første sønn Ola i 1593, betyr det at Jans med større sikkerhet er født mellom 1560 og 1565. Det kan tenkes at Jans er sønn til Per Larsson på Inner-Tuv, som var bruker der i 1567, men det blir bare spekulasjoner. Det er ellers 4-5 personer med navnet Per som skattet for jord i 1567, i Koddvag, på Rangset, Seines, Seivåg og Knapplund, og som da er mulige kandidater til å være Jans far. Jans hadde tre sønner, Ola, Mekkel og Per. Sistnevnte er antagelig identisk med en Per som er nevnt som husmann på Seines 1616-19, mens Mekkel sannsynligvis er han som bebodde Mekkelgården på Marvoll som husmann fra 1628 til 1665, og Ola som bebodde både Gammel- og Ny-Olagården her som husmann fra 1526 til 1571.

Jans Persson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar.

Ola Jansson ble født ca 1593 på Jansgården som sønnen til Jans Persson. Ola var gift med Marit, men om henne vet vi ikke mer enn at hun var i live i alle fall frem til 1674. Hun står som bruker av Ny-Olagården fra 1672 til 1674, noe som forteller at Ola døde i 1671 og Marit kanskje tre år senere. Paret Ola og Marit hadde to sønner, Anders, født ca 1624, og Ola, født ca 1629. Begge sønnene flyttet til Skånland, først Ola Olsson rundt 1648, så Anders rundt 1652 til Beretgården hvor han døde ca 1670.

Ola Jansson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar.

En liten morsomhet er det at Ingas svigersøster, Kristianna fra Birkeli, giftet seg med Albert Marvold, nettopp her på Jansgården, eller Gnr 91 Bnr 3 som det nå er, i 1913, 300 år etter at Jans var bruker her.

Hele Skånland

Ola Olsson, født 1629, var bruker av Ny-Olagården på Marvoll fra 1676 til 1682, men flyttet som sagt antagelig til Skånland rundt 1648 og ryddet det som der kaltes Olagården. Han drev hele Skånland samlet, antagelig etter brorens død i 1670. Han drev også Ny-Olagården på Marvoll som underbruk mellom 1677 og 1682. Selv om Ola driver hele Skånland må vi være klar over at det er bare som leilending, for som de fleste andre gårdene på denne tiden ligger den under Kronen, og ikke før i 1785 blir den solgt til privat eie. Det var sorenskriver Eiler Hagerup Rosenwinge på Bertnes som kjøpte den på auksjon for 97 riksdaler og 32 skilling. Samme Eilert kjøpte forresten også Ny-Olagården på Marvoll i 1789. Ola Olsson må ha vært gift to ganger, først med ei Einarsdotter, antagelig datter til Einar Jensson som brukte Skånland fra 1615 til 1647. Den andre dattera til Einar var antagelig den Oles bror Anders giftet seg med og drev Beretgården etter Einars Enke Beret. Senere giftet Ola Olsson seg med Malli Persdatter fra Gammel-Persgården på Gaunes. Det ser ikke ut som at det ble noen barn med hans første kone, men med Malli fikk han datteren Ane, som giftet seg med Per Nilsson og etterhvert overtok bruket sammen med ham.

Ola og Malli Olsson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.

Ane Olsdotter Nilsson døde en gang mellom 1724 og 1744, og hun og Per fikk seks sønner, først Nils ca 1685, så Ola ca 1691, Per ca 1693, tvillingene Jens og Hans ca 1699. Dessverre er dette tiden det bare ble ført manntall i ordets rette betydning, så vi vet ikke hvor mange døtre de fikk, men sannsynligvis var de like mange som sønnene. Per Nilsson står oppført som bruker av Skånland fra 1697/1701 til han døde i 1737. Det var sønnen Hans som overtok bruket, mens Jens ryddet et nytt bruk i Skånlandsmarka.

Per Nilsson er det ikke mye å finne om i bygdeboka, men han nevnes første gang som bruker på Rangset 1672-77/82. Han skatter her sist i 1677 men ikke 1682. På Gjelen står han som bruker 1677-97/-1701, som betyr at han drev Gjelen fra Skånland, i alle fall fra 1697 til 1701. I avdelingen for Skånland står det at "det sies" at Per var 63 år i 1701, og da må han ha vært 100 år da han døde i 1737. Det er imidlertid ikke tvil om at det står 63 år i manntallet for 1701, så han ble nok en skjeldent gammel mann.

Det er ikke lett å lese gotisk håndskrift, selv om det er uvanlig pent skrevet her i utsnittet fra protokollen (over). Her kalles både han og sønnen for Peder.

Ane Olsdotter og Per Nilsson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.

Jens Persson, født ca 1699, brukte gården Skånlandsmarka frem til sin død før 1744. Han giftet seg med Marit Jonsdotter, som også var født rundt 1699, og de fikk ca 1729 sønnen Jo, og ca 1731 datteren Karen. Etter at Jens døde, i 1746 giftet Marit seg med Ola Jensson på Bjørngården Pun' Fjell. Hun hadde med seg sønnen Jo, som da var 15 år, og som ble Ola Jenssons stesønn.

Jens og Marit Person blir Ingas tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.

Bjørngården Pun' Fjell

Jo Jensson, født 1729 i Skånlandsmarka, overtar bruket av Bjørngården på Fjell i 1754, etter at stefaren døde året før. Han drev gården frem til 1791, og døde i 1793. Den 10. oktober 1758 giftet han seg med Dordei Jansdotter fra Straumvika, kanskje opprinnelig fra Meløy. Dordei var født ca 1737 og levde i alle fall frem til 1793. Jo og Dordei fikk ni barn, Jens, som ble døpt 1. november 1759, Sofia, døpt 7. april 1761, Anders, døpt 24. april 1763, Marta, døpt 1. november 1765, Jo, døpt 24. april 1768, Ola, døpt 31. mai 1771, Jakob, døpt 12 september 1773, Engeborg, døpt 7. juni 1778 og Hans, døpt 12 januar 1783. Det blir Anders som overtar Bjørngården, mens Jens overtar Jo-Jonssongården her på Fjell. Marta gifter seg, først med Lars Jakobsen på Jo-Jakobsgården her, og etter at han omkom på havet i 1792, med Erik Nilsson fra Børelva. Jo dro til Straumsjyen, Ola til Jakobsgården på Ytter-Tuv. Jeg finner ikke Dordei i noen av Straumgårdene, så kanskje hun bare var i tjeneste der, og kom fra Meløy, som det antydes. I så fall har hun nok ingen ætt her. 

Jo og Dordei Jensson blir Ingas tipp-tipp-oldeforeldre.

Første sjøleier på Fjell

Anders Jonsson, født 1763, driver Bjørngården fra 1791 til 1831 og dør i 1833, men allerede 17. november 1791 kjøper han jorda på auksjon, og får 30. april 1794 kongelig skjøte på bruket for 41 riksdaler, som første sjøleier vi vet om på Fjell. Anders gifter seg 30. august 1791 med Lisbet Kjerstina Larsdotter som bor på Fjell men kommer opprinnelig fra Krestøffergården på Skålbunes, og dermed innflytter til området. Hun er døpt 30. juli 1769 og dør i 1838. Anders og Lisbet får 8 barn, Jakob i 1792, som drar til Bårdgården på Stensøya, Jans (Johannes) i 1794, som overtar gården etter faren, Lars i 1796, som blir bruker på Vellamgården i Evjo i 1817, Bertel i 1799, som blir bruker på Ny-Jogården i Evjo, Ane i 1801, som gifter seg med Per Olson på Skolmoen, Lisbet Maria i 1803, som gifter seg med Alesus Olsson i Gammel-Olagården i Øver-Rønvika i Kirkegrenda, Anders i 1806, som drar til Gurinagården i Valle på Innstranda, og Johanna i 1808, som gifter seg med Eller Matsson på Hello.

Anders og Lisbet Jonsson blir Ingas tipp-oldeforeldre.

Vellamgården på Evjo

På bildet her (også fra bygdeboka) er vel den gården vi ser litt til venstre for midten omtrent det som var Vellamgården.

Lars Andersson, døpt 22. august 1792, står som bruker av Vellamgården i Evjo (Evjen) fra 1817 til 1827/30. Han gifter seg 12. november 1821 med Ane Katrina Karlsdotter Kneese fra Kipparberget av Straum, døpt 7. oktober 1798 og død 17. november 1881. De får to barn her på Evjo, Jens Nekolai i 1825, som blir bruker på Ny-Jogården her på Evjo, og Petter Andres i 1827, som blir husmann på Fjell. Lars og Ane gir opp drifta av Vellamgården en gang mellom 1827 og 1830 og flytter til Ripnes, hvor de får sønnen Erik Johan. Så flytter de til Bakksundholmen, hvor de får sønnen Kasper Andreas 17. mai 1835, og Straumvika hvor de bor da han ble døpt. På Bakksundholmen står Lars som bruker og husmann fra 1830/32 til 1832/35 og han dør senest 1839. Han står ikke oppført som begravet i kirkebøker, så han omkommer antagelig på havet.

Anna fra Kipparberget

Ane Katrina Karlsdotter Kneese er datter til Carl Kneese, som igjen er sønn av Carl (Karel) Franz Kneese fra Tyskland. Karel ble født i 1731 og giftet seg i Bergen i 1756 med Anna Catharina Faber, født 1737 i Bergen. Anes far Carl ble også født i Bergen, i 1759, og han giftet seg i 1794 med Engeborg Mortensdotter i Kipparberget, men hun kom opprinnelig fra Jensgården, Inner-Vikan på Innstranda.

Carl Franz og Anna Cathrina Kneese blir Ingas tipp-tipp-oldeforeldre.

Carl og Engeborg Kneese blir Ingas tipp-oldeforeldre.

Lars og Ane Andersson blir Ingas oldeforeldre.

29. april 1817 fikk Lars bygselseddel på både Mensgården og Per-Hansongården, som hørte under Bodø kirke, og dermed var Vellamgården samlet igjen. Lars var nok ikke særlig driftig av seg, eller så var han preget av å være svært ubemidlet, eller kanskje var han blitt ufør på ett eller annet vis, for han måtte forlate Vellamgården en gang mellom 1827 og 1830. Kanskje ble avgiften til kirka for stor. Senere levde han og familien en omflakkende tilværelse. Fra Evjo dro de til Ripnes, hvor de antagelig bodde hos noen, mens han på Bakksundholmen riktignok sto som bruker, men var vel heller husmann hos et eldre ektepar. Over på Straumvika finner man ingen notater om bruk, så de bodde nok også der hos kjentfolk. Ane kom jo fra Kipparberget, så det kan gjerne være at de bodde hjemme hos hennes folk. Det var her Lars endte sine dager, antagelig ute på havet. Hvor Ane oppholdt seg etter at Lars døde, og frem til sin egen død i 1881, finner jeg ingentig om. Hun var jo bare 40 år, med fire barn i alderen 5 til 14 år, så det er nok sannsynlig at hun giftet seg på nytt, men hvor? Først i folketellingen 1865 finner vi at enken Anne Karlsdatter er "logerende" hos sønnen Erik Larsen på Rangset. Det står at hun er 70 år, men hun er nok bare 67 da.

Husmann på Fjell

Peter Andres Larsson, født 18 februar 1827 på Vellamgården i Evjo, står oppført i bygdeboka som "Petter Larsson fra Vellamgården Evjo", under Husmenn Pun' Fjell. Han ble først gift med Krestina Mallina Olsdotter fra Ola-Gabrielsgården på Seines. De fikk sønnen Olaus Kristian den 11. januar 1852, men Krestina døde i barselsenga. Om Olaus levde videre står det ingenting om i boka. Den 7. september 1855 giftet Petter seg igjen, nå med Didrikka Dortea Hansdatter, født 27. september 1832, fra Jakobsgården, Fenes på Landego. Didrikka døde i Skivika på Straumøya 13. september 1901. Petter og Didrikka fikk fem barn mens de bodde på Fjell, Leonhard Nikolai den 13. januar 1856, Hans Karolus den 11. mai 1857, tvillingene Martinus Kristian og Johan Andreas den 24. april 1858, Karoline Marie den 8. juli 1859, og Johan Kornelius den 22. juli 1861. Leonhard ble husmann på Skånland, mens både Hans og tvillingene døde som små, og Johan ble skipper på Valnes. Petter døde 4. oktober 1864 og Didrikke flytter fra fjell med datteren Karoline. I 1965 tjener hun på Marvoll. Tre år senere, i 1968, gifter Didrikke seg på nytt i Inner-Kobbosen 19. september 1868 med Simon Andersson. De får datteren Simonette Emelie Fredrikke den 29. april 1870, like etter at Simon omkom på havet under en gravferd den 19. desember 1869.

Petter og Didrikka blir Ingas farfar og farmor.

Husmann på Skånland

 

 

Leonhard Nikolai Pettersen, født 13. januar 1852, gifter seg 11. november 1885 med Eline (Lina) Anna Hansdatter fra Urskar, mens de begge tjente på Valnes i 1885. Leonhard står året etter oppført som fisker på Skånland mens de får datteren Inga Lovise Maria den 13. oktober 1887. Kanskje er det på samme plassen som hans tipp-oldefar, Jo Jensson vokste opp på før han flyttet til Fjell. I bygdeboka står det at Leonhard døde like etter at Inga var født, antagelig på havet siden han "ikke er oppført i kirkeboka som begravet". Dette er imidlertid feil, for jeg fant ham i kirkeboka, hvor det står at han døde av "brystbetendelse" den 23. mai 1888, og ble begravd og jordfestet den 4. juni. Brystbetennelse må være det vi nå kaller lungebetennelse.

Leonhard og Lina er altså Ingas far og mor.