Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Naboer Sandmoen Harald Sandmos bjrnehistorie

E-post Skriv ut PDF

Den siste gjrnehistorie fra BeiarnI artikkelen "Den siste bjrnehistorien fra Beiarn" her p Birkelisidene, med utklipp fra Nordlandsposten, ble det nevnt at Harald Sandmo jobbet med en mer omfattende fortelling for Sandmo grunneierlag. Denne er han n ferdig med og latt stille til disposisjon for Birkelisidene, slik at dere kan lese den i sin helhet her. Klippet fra NP finner dere fortsatt  i Galleri Birkeli, og Haralds originale dokumet kan dere finne her som PDF.

Det siste bjrnefallet i Sandmo-marka

Av Harald Sandmo.

P 1800-tallet kunne en treffe p bjrn i omrdene rundt Valnesvatnet, ogs i Sandmo- og Birkeli-marka. Men ut fra historier og fortellinger ser det ut til at det oftest var streifdyr, da det foreligger f beretninger om husdyrtap pga. bjrn. Rundt 1870 ble ei geit tatt av bjrn p Birkeli, noe som utlste en bjrnejakt som frte til det siste bjrnefallet i dette omrdet.

P 1890-tallet ble noen sauer tatt av bjrn i Falkflaugdalen. Det ble satt ut selvskudd uten at noen bjrn ble skutt. Ogs i Sandmodalen (ved Saurvatnet) ble det observert bjrn rundt 1900, men der er det ikke nevnt noe om tap av husdyr. Etter dette foreligger det ikke rapporter om bjrn i dette omrdet.

Dette i motsetning til for eksempel i Beiardalen, hvorfra det foreligger mange historier om tap av husdyr p.g.a. bjrn. Der ble det ogs felt mange 10-talls, kanskje over 100 bjrner p 1800-tallet. Det siste bjrnefallet der skjedde s sent som i 1929.

Vakkerdalen

I dette omrdet, p hyden mellom Vakkerdalen og Sklsvikvatnet, skjedde det siste bjrnefallet i Sandmo-marka. I bakgrunnen Sandhornya/Sandhornet. (Foto: Harald Sandmo.)

Tilbake til bjrnefallet etter tapet av ei geit p Birkeli. Det skjedde i Sandmo-marka, nrmere bestemt p hyden nord for Sklsvikvatnet, mot Vakkerdalen. Bjrnen ble skutt p kort hold av Lars Christian Jonsen (1842 1911) fra Birkeli. Han var da nylig flyttet dit fra Hammernes i Beiarn.

Gevret han brukte var ei skalt fuglerifle, munnladnings- og flintlsbrse, med kule p strrelse med ei ert. Med p bjrnejakta var ogs Hans Mikal Pedersen (Sandmo-Hans), (1826 1905) fra Sandmo og Karl August Freding (1850 1923) fra Srvik (ved Valnesvatnet).

Lars Jonsens snn, Lars Johan Birkeli (1879 1964) hrte mange ganger som gutt faren fortelle om denne bjrnejakta, og p sine eldre dager skrev han ned sine erindringer om dette. Hans fortelling gjengis her:



Lars Jonsen
Bjrnejeger Lars Jonsen. (Foto: ukjent.)
Da min far Lars Jonsen, som var fdt p Hammernes i Beiarn, flyttet til grden Birkeli omkring 1870, gikk det rykter om at det var bjrn i skogene der omkrink. Det viste seg ogs snart at det var tilfelle, for allerede frste hsten etter at de flyttet til Birkeli fikk de merke at bjrnen var ute. Den herjet i geiteflokken, og selveste bjellegeita ble sltt i hjel.

Da resten av geiteflokken kom ned til grden, ante man urd, og far og mor tok hunden med seg og gikk straks til skogs. De fikk ye p bjrnen som holdt p grave over geita. Mor fortalte at da hun hrte bjellen klinge mens bjrnen strevde med grave ned byttet sitt, grt hun ved tanken p bjellegeita si. Hunden som de hadde med seg, var en riktig argsint tass og holdt et svare leven med bjrnen. Bamsen slo etter bikkja, og kastet etter den det den kunne f tak i. Til slutt mtte likevel bjrnen gi seg, og den ruslet inn i skogen. De s ikke mer til den den hsten.

Men da vren kom, kom bjrnen p ny inn i bildet. I den tiden ble det holdt omgangsskole, og en dag da lrer Strseth kom fra indre Beiarn for undervise kom han innom oss og fortalte far at han hadde sett bjrnespor, og n mente han det mtte gjres noe. Far gikk straks over til Sandmo og derfra til Srvik og fikk to gubber med seg. Kallene hadde ikke rare vpnene til g p bjrnejakt med, det var jo bare flintlsbrser den tiden. Sandmo-Hans hadde selv en bjrnebrse, Karl Freding Srvik fikk lne fars bjrnebrse, mens far hadde en skalt fuglerifle, hvor kulen er s stor som en liten ert. Med disse vpnene tok de tre karene opp jakten. De fulgte sporene, for det l enn snflekker igjen. Da de kom til et sted som heter Vakkerdalen ble de enige om skilles. Sandmo-Hans og Karl Freding gikk oppover et dalskk og min far gikk langs rabben i forsk p danne en slags skytterlinje. Det var pent vr, solen varmet godt, og bjrnen hadde lagt seg i solbakken mot vest og dset av. Men uhellet ville at de to som gikk langs dalen ble oppdaget. Vinddraget sto mot stedet der bjrnen l, s den ante urd og fant det tryggest stikke av, - og tok veien i retning mot stedet der far kom ruslende med fugleriflen sin. Hva skulle han vel gjre uten annet vpen? Far skjnte straks at hvis han ikke handlet fort, var spillet tapt. Han var en flink og sikker skytter, og fant at han mtte ta sjansen og skyte. Bjrnen ble truffet i hjertet, og ble liggende dd p stedet. Da de to andre kallene hrte skuddet, trodde de at far skjt for at de skulle hre hvor han var. Begeistringen var stor da de fikk se at bjrnen var skutt.

Bjrnhella
Her, p Bjrnberget/Bjrnhelleren p Birkeli, like ved husene, ble bjrnen fldd. (Foto: Harald Sandmo)

S mtte kallene lage riskjelke og dra bamsen ned av fjellet til Holmvatnet som enn l frosset. Der ble det sendt bud til Sandmo, og en av snnene p grden kom med hest. Det var det imidlertid ikke stor hjelp i, for da hesten kjente lukten av bjrnen, satte den av grde i vill redsel, s de var lettet da de fikk den inn p stallen igjen og var ferdig med den historien.

Kallene mtte bruke en skikjelke, og bjrnen ble dradd til Birkeli. Der ble den fldd p et berg der snen var gtt bort s det l bart. Skinnet fikk lensmann Haagen Olsen i Gildeskl. Jeg husker ikke om far sa noe om han fikk noe for skinnet.

Den tids flintlsbrser og disse mennene som denne historien forteller om er ute av sagaen n. En ting er i alle fall sikkert. Selv om jeg n kanskje er den eneste som kan fortelle denne bjrnehistorien s vet jeg at den er sann fra frst til sist. Far fortalte den s ofte nr det kom fremmede, og vi smgutter var alltid ivrige tilhrere og fulgte nye med. Srlig syntes far det var morsomt at han skjt bjrnen med ei fuglerifle.


S langt Lars Birkelis beretning slik den var gjengitt i Nordlandspostens julenummer i 1960. Samme hendelse er ogs beskrevet, dog i en litt kortere versjon, i E. Vegusdal Eriksens bok Atterklang fra gammeltida som kom ut i 1953. Der angis historien vre dels opptegnet, dels fortalt av Lars Birkeli.

Hovedtrekkene i disse to beskrivelsene er lik, men noen detaljer avviker og skal nevnes her.

Ang. tidsangivelse av bjrnejakta: Ovenfor er angitt ca. 1870, mens det i boka fra 1953 angis ra omkring daler- og kroneskiftet. Daler ble avskaffet som mynt i Norge i 1875. Ut fra dette br 1870-rene vre en noks sikker tidsangivelse.

Der bjrnen ble observert etter ha tatt bjllegeita, fortelles det i boka fra 1953 av Lars at han far sendte da bjrnen et streifskudd, s den tok til rmmings. Etter det far antok, hadde samme bjrn hatt hiet sitt i Veiksen verst i Eggesvikdalen.

I boken fra 1953 oppgis det at stedet der bjrnen ble skutt var like ved en bergrygg og at denne senere ble hetende Bjynn-berget. (Bjynn er opprinnelig dialekt-ord fra Rana for bjrn og som har fulgt med innflyttere derfra til Beiarn.)

Det oppgis ogs at lensmann Hka Olsa (Hgen Olsen) kjpte skinnet, for fem daler var det vist.

Ingen skrevne kilder sier noe om hva som ble gjort med bjrnekjttet, men en m anta at det ble det tatt til matauk og spist, noe som var vanlig etter bjrnejakt i den tida.

Det finnes ogs andre minner og suvenirer fra denne jakta. Berget der bjrnen ble fldd ligger like ved husene p Birkeli, og ogs dette berget ble etter dette kalt Bjrnberget/Bjrnhelleren. Den ene tanna fra bjrnen er fortsatt i Johan Birkelis eie. Ei tang som ble brukt til stping av kulene til fuglerifla som ble brukt, eies av Laila Sveistrup, og krutthornet som hrte til fuglerifla fins fortsatt p Birkeli.

Kuletanga
Denne tanga ble brukt til stpe kuler til fuglerifla. (Ei ert er brukt som referanse for strrelsen av kula.) (Foto: Harald Sandmo.)

Bjrnetanna
Den ene tanna fra bjrnen som ble skutt i Sandmo-marka. (Foto: Gjermund Birkeli.)

Vpnene som ble brukt p bjrnejakta er imidlertid borte. I januar 1943 ble fuglerifla beslaglagt av tyskerne under en razzia p Birkeli. Den var gjemt i ei vugge p loftet i Larshuset, men ble raskt funnet. Hvor det ble av Lars Jonsens bjrnebrse vites ikke. Det er ogs usikkert hvor det er blitt av bjrnebrsa til Sandmo-Hans. Den var fr krigen i Olvar Sandmos eie. Men av frykt for tilsvarende razzia p Sandmo som p Birkeli senket Olvar flere vpen i Djupvatnet i 1942/1943, s sannsynligvis havnet ogs bjrnebrsa der.



Kilder:

Erling Vegusdal Eriksen: Beiarn soknekalls historie

E. Vegusdal Eriksen: Atterklang fra gammeltida

Sigvart Falkflaug: Falkflaugs bosettnings historie

Lars Birkeli

Johan Birkeli

Inge Lars Birkeli

Harald Kjells

Laila Sveistrup

Lilly Karlsen

Sist oppdatert tirsdag 05. oktober 2010 15:24  
Antall ganger lest: 6133