Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Diverse Torvtak

Torvtak

E-post Skriv ut PDF

TorvtakFolk flest er vel enige om at torvtak er vakkert, men at det frst og fremst hrer til hytter, tmmerhus eller gamle hus p landsbygda. At husblettil Larsgrdenp Birkeli ville vrt et helt annet uten torvtak er helt sikkert, og ganske sikkert et mye mindre estetisk syn tror jeg mange er enig med meg i. Men, er det andre fordeler med torvtak? Hva med ulemper? Og, hvordan legger man og steller torvtak?

Innhold

Fordeler

Det skal ikke stikkes under en stol at det kan vre ulemper med torvtak, men fordelene er imidlertid flere og strre. Noen penbare og udiskutable, mens andre kan vre mer subjektive.

  • P hytter, tmmerhus og gamle hus p landet har torvtak en stor estetisk verdi.
  • Tmmerhus trenger tung taklast for ve press p stokkene og holde medfarene tette.
  • Torvtakisolerer ganske godt, spesielt sammen med snen som blir fast p taket.
  • Kjleskapeffekten ved fordamping kjler taket i solsteika om sommeren, mens andre tekkinger hetes opp.
  • Torvaer en effektiv lydisolasjon mot sty utenfra.
  • Den demper effektivt sty fra regn og hagl.
  • Vannfring etter kraftig regn bremses opp, og har man takrenner flommer de ikke over.
  • Eventuelle takrenner gr aldri tett av lv og barnler, det forblir p taket og blir til gjdsel.
  • Tyngden gjr huset mer stabilt i kraftig vind.
  • Gresset holder p sn som isolerer, og man unngr takras (se ogs ulempen).
  • Bortsett fra fjerning av trevekster (ulempe) kreves ikke vedlikehold i lpet av takets levetid, forutsatt riktig utfrelse.
  • Man kan g p taket uten frykt for deleggelser eller skli ned, noe som f.eks. gjr feiing eller vindskimalingmye enklere.
  • Du kan kanskje ikke ha kua p taket, men geiter gr bra som du ser ovenforwink

Ulemper

  • Torvtak kan bli veldig tungt og krever derfor ekstra kraftig takkonstruksjon.
  • Siden gresset binder sn kan store snmengder legge seg p taket og ke belastningen.
  • Det kan vre ganske arbeidskrevende ved nylegging.
  • Vedmindre grundig/riktigutfrelse kan det medfrestore rteskader.
  • Det krever vedlikehold med holde unsket trevekst nede

Fornying av gammelt torvatak

Gamle hus kan tle drlig vedlikehold p alt s nr som taket. Vegger kan godt st i hundre r uten maling og med drlig bordkledning, men hvis taket lekker gr det barenoen fr fr hele huset ramler ned. Derfor er taktekking alfa og omega for gamle hus.

Jeg vil herfortelle ommine erfaringer fra omtekkingene vi har gjort p Birkelihusene, og hper det vil vre til nytte for andre som skal stelle gamle hus, mest mulig p gammelmten.

Rtten raftGamle torvtak tekket med never har ikke lenger levetid enn ca. 30 r, og krever da tekkes om. P Birkeli ble bdestua, lven og brstua tekket om tidlig p 60-tallet med vanlig bygningsplast og hnsenetting, som ble lagt oppden gamle nevera. Det ble ikke skiftet til trykkimpregnert materiale for skaftunger (raftsperrer) og langtro, s 40 r etterpvar det p nytt tid for omtekking. Ikke p grunn av plasten, men fordi treverket i raftene, som ikke var trykkimpregnerte, rtnet, slik bildet her viser.

Stua ble omtekket p slutten av 1990-tallet, mens brstua og sjgene ble tatt hhv. 2001 og2004, og det ble brukt skalt knoteplast palle.

Smia, som ble "gjenreist" i 2001, ble ogs tekke med knoteplast.

Melhuset, derimot ble tekket om tidlig p 1990-tallet p gammelmetoden, med never som bestefar og onkel Lars hadde lagret p lven.

N er det lven som str for tur, den ene siden er ferdig og resten er forhpentligvis gjort sommeren 2011.

Bekkehuset, Mortenhuset i Gamsletta og Tjnnanhytta trenger ogs srt omtekking, Mortenhuset mest, mens Bekkehuset og Tjnnanhytta kan vente enda et par r.

Stillas

OmtekkingBde for sikkerhet og bekvem arbeidsforhold m man bygge et stillas, med en bro ca. 50 cm under raften, og for all del, et rekkverk (hndlist). Det gr greit med en side av gangen, og flytte til andre siden nr den frste siden av taket er ferdig. Reis stenderevel 1m fra veggen og legg broen 30 cm fra raftkanten.

Jeg bruker stendere av vindfallfra plantefeltet, broplanker av litt strre granlegger klvd med motorsaga, hndlist og skrstivere av lange tynne bjrkstranger og ribord av minst 1"x5" bord (bruk bare friske materialer til disse).

Gammel never

Hvis man ikke absolutt trenger never for opptenning kan man like godt la den ligge. Den er utmerket underlag for plasten, og den isolerer. M man fjerne nevera for skifte ut rttent tro kan det bli vel mye strev legge den tilbake.

Gjenbruk av torv

stikke og bre opp ny torv er en utrolig slitsom jobb, s det er mye hente p bruke den gamle. Siden knoteplasten har en bredde p 2m stikker jeg opp gammeltorva opp til vel 2,5m. Jeg begyner i ene enden (gavlen), tar opp steinene og legger de p andre taksiden, og stikker opp ca. 30x30cm store torvstykker i en rad ovenfra og ned. Torva stabler jeg opp p mnet slik at den ligger stabilt og ikke ramler ned. Til slutt, p andre enden fr du et problem hvis du vil at gammelnevera skal ligge, s her trenger du en liten takstige eller et tau.

Midlertidig avslutning etterfrste plastbredde

Hvis du ikke har tid til fullfre hele taket kan du godt avslutte midlertidig etter en plastbredde, og la andre siden og mnet vente til senere. Du trenger bare sikre at det ikke lekker i verkanten. I mitt tilfelle, hvor det l bygningsplast fra fr, ruller jeg den opp over torvstabelen og sikrer den med steinene jeg la p andre siden. Har du bare never fra fr, m du ta vare p minst et skift med never som du legger unna til etter at knoteplasten er lagt. Det lnner seg da ha s god plass ovenfor plastkanten at du kan legge den uten mtte lfte bort neverfliker.

Gammelt langtro

Her er det bare rive bort og kaste alt gammelt langtro, bde p raften og i gavlene, for her skal det nytt trykkimpregnert materiale. Er noe av trobordene rtne er det n du har sjansen til reparere det. Siden du ikke kommer til helt oppe p mnet m du kappe de p frste s.

Skaftunger (raftsperrer)

SkaftungerHvis du ikke har et estetisk problem med se at det er trykkimpregnerte skaftunger inne p loftet, river du opp og kaster disse ogs, men du m kanskje lsne noen trobord for f ls verste del av disse. Vil du imidlertid bevare det originale treverket inne kan du trekke ut spiker, lfte opp staven og skrskjre bort den nederste delen midt p veggen (se nedenfor).

Nr du har ftt bort alle, eller kappet stubbene, skal det vre klart for sette inn nye skaftunger.

De gamle er omtrent 3" x 2" i den nederste tjukke ende, og ligger p flasken. Man kan da lage nye av trykkimpregnert 48x98 som kses til samme form som de gamle, men det er en ganske tidkrevende jobb. Jeg kapper opp samme lengde av 48x98 materiale, men bruker motorsaga og deler den opp slik figuren viser, slik at jeg fr to skaftunger av en lengde. Saga tar bort 7-8mm, s den blir i underkant av 3" i den tykke enden og litt mindre enn 1" i den tynne, omtrent 70mm og 20mm, men 70x48 p hykant er omtrent like sterkt som 48x98 p flasken, og ganske mye sterkere enn den gamle dimensjonen.

Har du "jukset" og kappet den gamle ved lina lager du en ny trykkimpregnert ende som tilpasses skrskjret,spikres eller skues pog forsterkes med kraftig bandjern i toppkant. Det er da lurt spenne den slik at den peker litt opp, men strammes rett nr taklasten kommer p. For spenne bandjernet fester du det frst i ene enden, lfter det litt opp og setter frste skruen p skr slik at jernet strammes nr du skrur inn. Denne metoden har jeg brukt p stua, og det holder fint bde mye sn og gigantiske istapper som rekker nesten ned til bakken.

Langtro og utfstro

Raftlsning

Bde til langtroet p raften og troet p sstubbene (utfstro) brukes trykkimpregnert 21x95 terrassebord. P raften legger du det et par mm utenfor skaftungen og fordeler tre bord oppover. Har du bredere raft m du kanskje ha fire. Du kan godt ha 1-2cm pning mellom bordene. Srg for at ytterste bordet er rett, slik at torvhaldkrokene kommer helt i flukt med hverandre. Dette er viktig for at plasten skal f samme knekk p alle krokene, som igjen er viktig for unng at det renner vann ned til skaftungene (se senere).

P utfsene kan det lnne seg legge papp eller blikk imellom for hindre vann trenge inn i sstokken, og ar den allerede skadet av rte m du kse det bort og legge inn nytt stykke, om ndvendig skarve inn en ny stubbe. Det kan bli ganske tungt med bde torv, stein og sn, s her br du ogs forsterke med bandjern p toppen. Skifter du flere stubber br du ogs legge bandjern i bunnen for unng at vind river opp hele gavltaket.

Nr utfstroet er lagt ferdig m du lage og spikre p vinskiene p den siden du jobber med, slik at du fr lagt opp plastendene og sener torva riktig.

Skal du legge "pyntenever" m du gjre det n, fr du setter p torvhaldkrokene. Du legger fine never som du har plukket ut fra de gamle, eller drar ned av de som ligger igjen p troet. La kanten stikke ut 5cm fra langtroet og legg med god overlapp. For holde de p plass m du spikre med pappstift.

N kan du skru eller spikre p torvhaldkrokene over hver skaftunge, og eventuelt p toppen pyntenevera. Du lar dem stikke omtrent tykkelsen (3mm) utenfor langtroet. Har du never under er det ikke s lett mle dette, s det kan lnne seg legge p de ytterste frst, s en (eller to hvis taket er langt) i midten som du sikter inn plasseringen av. Resten fr du p linje ved bruke en rettholt (et rett bord)

S er det klart for legge p knoteplasten.

Knoteplasten

N kommer vi til et omdiskutert tema. Skal knoteplastene ligge med krottene opp eller ned? Det vi kaller knoteplast er jo egentlig en grunnmurplate og konstruert for det. Der skal den ligge med knottene inn mot muren, for lage rom for utlufting. Der vil det vre katastrofalt legge den feil vei, og fre til innestengt fuktighet og store soppskader. P et nytt tak, med plant underlag, tro og papp eller plater, er det ogs riktig legge knottene innover mot underlaget, av samme rsak som for en grunnmur.

P et gammelt tak, derimot, enten du legger det p gammel never eller direkte p gamle trobord, vil det vre rikelig avlufting uten at knottene ligger innover. Da lnner det seg heller da utnytte fordelen av ha knottene ut mot torva, som skal legges med gresset/mosen ned (se senere). En fordel er at man fr mye bedre feste for torva og unngr at den siger, bde under leggingen og senere. En annen er at knottene holder torvhaldet oppe fra plastflaten slik at vannet alltid finner vei ut, en fin drenering. Legger man knottene ned m man lfte opp torvhaldet med et mellomlegg p hver krok, ellers risikerer man at det demmes opp for vannet, noe som kan gi mange uheldige flger.

Selve leggingen kan vre en utfordring hvis det blser, spesielt hvis man er alene, men det gr det ogs. Det vet jeg av egen erfaring.

Frst m du ta et rikelig ml av lengden. Ta mlet mellom innersiden av vindskiene og legg til en halv meter. Overskuddet skjrer du bort nr torva er ferdiglagt og steinene lagt ut. Skjringen gjr du selvflgelig nede p bakken, og husk rulle sammen slik at knottene kommer opp nr du skal rulle ut p taket.

Du br helst unng skjting, men hvis du m gjre det, lag rikelig overlapp, minst en meter. Husk at slike gamle tak er veldig ujevne og heller det innover under skjten renner det fort vann inn p troet. Spesielt farlig kan det vre hvis knottene ligger inni hverandre og flatene er klemt sammen nederst men ikke verst. Det er best srge for knottene ligger adskilt slik at du fr god drenering i skjten, hele veien nedover. En lsning kan vre legge et tynt bord langs enden, et stykke innp under frste lag, som sikrer ei vannrenne ned og ut.

Har du n god klaring opp til kanten av gammelnevera, eller gammelplasten i mitt tilfelle, skal det bare vre rulle ut nyplasten, MED KNOTTENE OPP!

N er det viktig at du drar plasten litt lenger ut enn torvhaldkrokene, slik at den byer seg opp ca. 1cm og stikker tilsvarende mye utenfor langtroet. Du kan lage et lite snitt med kniven et par cm p hver side av kroken, men det er egentlig ikke ndvendig, plasten retter seg ut likevel.

Du kan spikre fast plassen med pappstift, men det m du bare gjre helt verst i kanten s du er sikker p at den dekkes godt av neste skift, eller nevera i tilfelle midlertidig avslutning. Det beste er unng spikring, og du m ikke spikre i vindskiene. Der m du la torva f trykke plasten helt ned. Du p ikke finne p spikre der det kan tenkes komme inn vann. Plasten kommer til skli litt nr du gr p den og under torvleggingen. Da drar stiften pning i plasten og du fr lekkasje. Spesielt viktig er dette hvis du har en ark p huset, hvor du fr ei renne i overgangen med ekstra mye vann. Her br du forresten vre ekstra spandabel med overlapp.

I tilfellet midlertidig arbeide m du m du n stikke inn nevera du har gjemt unna i overkanten, under den gamle ovenfor og over plasten, og du m legge med god overlapp i bredden, helst slik at det overalt er to never over hverandre, og gjerne i to skift. Du br tekke som om det skal vre slik permanent.

I mitt tilfelle, med gammel plast, ruller jeg den bare over og skjrer den av til 20-30 cm overlapp.

Torvhald

Til torvhald bruker du trykkimpregnert 48x98 materiale, som legges p hykant mot krokene. Hvis du ikke har stokker med full lengde kan du la skjten vre hvor som helst, men spikre en bordende av 21x95 over skjten p torvsiden for unng sprik nr stokken trker.

Torvhaldet kan du spikre eller skru til kroken, men velger du skru er det mye lettere skifte stokker hvis det skulle behves. Det er vanligvis to hull for skrue eller spiker, men det er undvendig bruke begge. Sett en skrue/spiker i vekselvis verste og nederste hull, eller kun det nederste. Fester du bare i det verste over alt kan du risikere at planken vrir seg.

Torvlegging

Torvleggingen er ogs et omdiskutert emne, om den skal legges med gresset ned eller opp. Jeg var s heldig f g i lre hos en ekspert, onkel Lars Berg p Birkeli, som jeg har vrt sammen med legge mange tak. Han sa ganske enkelt at torva SKAL legges med gresset ned. Dette bekreftes ogs i et dokumen du kan lese om Torvtak p Wikipedia, hvor det str flgende: "I stor utstrekning ble oppskriften forenklet til ett tykt lag med grassvorden ned mot nevra og molda upp, som s ble jevnet og utfylt med ls jord. (Melheim 1933) Ved omlegging av gamle tak ble den gamle toven mellomlagret i hauger p taket (Jeg som trodde jeg hadde funnet opp den metoden wink). Den ble lagt ut igjen som en blanding av torvklumper og ls jord".

Poenget er at med gresset opp blir det veldig vanskelig jevne ut tykkelse, og fylle igjen pninger. En pning kan bli fatal ved at vinden graver den strre n det er trt, og kan etterhvert f s godt tak at den flekker av torva. Da gr hele taket fort avgrde.

Torva m du legge ut og trykke stykkene tett sammen, og fylle p ny mold i skrinne partier, eller eventuelt nye torvstykker. Du m nok regne med stikke minst et skift med ny torv, for en del svinn er ikke til unng.

Nr alt er lagt ut bruker du ei jernrive til jevne ut og trampe godt ned i skjtene. Det beste er at torva er litt fuktig, hvis den er veldig trr br du vanne den litt og la den st og trekke inn en stund fr du setter i gang jevne ut. Denne jobben er veldig viktig gjre grundig, for unng at vinden fr tak, og det er spesielt viktig langs torvhaldet, og i overgangen til den gamle torva verst i tilfelle midlertidig/delvis omlegging. Langs vindskiene skal det steinsettes og det beskrives nedenfor.

Steinsetting

Steinsetting

Mnestein

Steinsettingen er ogs noe det er viktig gjre grundig, for det er i gavlen vinden river mest. Det m brukes steiner som er flate, i alle fall p ene siden, det beste er lange tykke heller, ca. 20cm brede og minst 5cm tykke (gjennomsnitt). De br legges tett inntil hverandre, helt fra torvhaldet p raften og opp til mnet. Det beste er at det ligger en smal og lang stein p mnetoppen (Best), med lengden innover mnet. Ligger det imidlertid to lange som mtes p toppen (Nest best) br det legges en ekstra innenfor p mnet

Du m grave ut i torva slik at stenen ligger litt under toppen, og underlaget m vre tilpasset steinen slik at den ligger sttt og har press p hele flata. Har du stein som er flat bare p ene siden m den flate ligge ned.

S er det bare jevne ut molda og stappe godt inn til steinene, og da frst er det tid for skjre overskuddet av plasten jevnt med overkanten av vindskiene.

Gressing

Du trenger egentlig ikke s fr hvis du bruker gammel torv eller har stukket torv fra gressmark, det gror fort fra rttene, men har du fr for kortvokst gress, eller hva du mtte nske, kan du s det, rive litt med jernriva og trampe det ned. Du kan ogs raspe og s fr fra forskjellig kortvokst gress eller andre planter om hsten.

Reparert brstutak

Her har det grodd gress av seg selv ret etter omlegging. Bildet av den rtne raften verst er tatt i juli 2001, dette i juli 2002.

Sist oppdatert tirsdag 27. januar 2015 20:50  
Antall ganger lest: 20989