Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Diverse Torvtak

Torvtak

E-post Skriv ut PDF

TorvtakFolk flest er vel enige om at torvtak er vakkert, men at det først og fremst hører til hytter, tømmerhus eller gamle hus på landsbygda. At husbølet til Larsgården på Birkeli ville vært et helt annet uten torvtak er helt sikkert, og ganske sikkert et mye mindre estetisk syn tror jeg mange er enig med meg i. Men, er det andre fordeler med torvtak? Hva med ulemper? Og, hvordan legger man og steller torvtak?

 

Innhold

Fordeler

Det skal ikke stikkes under en stol at det kan være ulemper med torvtak, men fordelene er imidlertid flere og større. Noen åpenbare og udiskutable, mens andre kan være mer subjektive.

  • På hytter, tømmerhus og gamle hus på landet har torvtak en stor estetisk verdi.
  • Tømmerhus trenger tung taklast for å øve press på stokkene og holde medfarene tette.
  • Torvtak isolerer ganske godt, spesielt sammen med snøen som blir fast på taket.
  • Kjøleskapeffekten ved fordamping kjøler taket i solsteika om sommeren, mens andre tekkinger hetes opp.
  • Torva er en effektiv lydisolasjon mot støy utenfra.
  • Den demper effektivt støy fra regn og hagl.
  • Vannføring etter kraftig regn bremses opp, og har man takrenner flommer de ikke over.
  • Eventuelle takrenner går aldri tett av løv og barnåler, det forblir på taket og blir til gjødsel.
  • Tyngden gjør huset mer stabilt i kraftig vind.
  • Gresset holder på snø som isolerer, og man unngår takras (se også ulempen).
  • Bortsett fra fjerning av trevekster (ulempe) kreves ikke vedlikehold i løpet av takets levetid, forutsatt riktig utførelse.
  • Man kan gå på taket uten frykt for ødeleggelser eller å skli ned, noe som f.eks. gjør feiing eller vindskimaling mye enklere.
  • Du kan kanskje ikke ha kua på taket, men geiter går bra som du ser ovenfor wink

 

Ulemper

  • Torvtak kan bli veldig tungt og krever derfor ekstra kraftig takkonstruksjon.
  • Siden gresset binder snø kan store snømengder legge seg på taket og øke belastningen.
  • Det kan være ganske arbeidskrevende ved nylegging.
  • Ved mindre grundig/riktig utførelse kan det medføre store råteskader.
  • Det krever vedlikehold med å holde uønsket trevekst nede

 

Fornying av gammelt torvatak

Gamle hus kan tåle dårlig vedlikehold på alt så nær som taket. Vegger kan godt stå i hundre år uten maling og med dårlig bordkledning, men hvis taket lekker går det bare noen få år før hele huset ramler ned. Derfor er taktekking alfa og omega for gamle hus.

Jeg vil her fortelle om mine erfaringer fra omtekkingene vi har gjort på Birkelihusene, og håper det vil være til nytte for andre som skal stelle gamle hus, mest mulig på gammelmåten.

Råtten raftGamle torvtak tekket med never har ikke lenger levetid enn ca. 30 år, og krever da å tekkes om. På Birkeli ble både stua, låven og bårstua tekket om tidlig på 60-tallet med vanlig bygningsplast og hønsenetting, som ble lagt oppå den gamle nevera. Det ble ikke skiftet til trykkimpregnert materiale for skaftunger (raftsperrer) og langtro, så 40 år etterpå var det på nytt tid for omtekking. Ikke på grunn av plasten, men fordi treverket i raftene, som ikke var trykkimpregnerte, råtnet, slik bildet her viser.

Stua ble omtekket på slutten av 1990-tallet, mens bårstua og sjågene ble tatt hhv. 2001 og 2004, og det ble brukt såkalt knoteplast på alle.

Smia, som ble "gjenreist" i 2001, ble også tekke med knoteplast.

Melhuset, derimot ble tekket om tidlig på 1990-tallet på gammelmetoden, med never som bestefar og onkel Lars hadde lagret på låven.

Nå er det låven som står for tur, den ene siden er ferdig og resten er forhåpentligvis gjort sommeren 2011.

Bekkehuset, Mortenhuset i Gamsletta og Tjønnanhytta trenger også sårt omtekking, Mortenhuset mest, mens Bekkehuset og Tjønnanhytta kan vente enda et par år.

 

Stillas

OmtekkingBåde for sikkerhet og bekvem arbeidsforhold må man bygge et stillas, med en bro ca. 50 cm under raften, og for all del, et rekkverk (håndlist). Det går greit med en side av gangen, og flytte til andre siden når den første siden av taket er ferdig. Reis stendere vel 1m fra veggen og legg broen 30 cm fra raftkanten.

Jeg bruker stendere av vindfall fra plantefeltet, broplanker av litt større granlegger kløvd med motorsaga, håndlist og skråstivere av lange tynne bjørkstranger og ribord av minst 1"x5" bord (bruk bare friske materialer til disse).

 

Gammel never

Hvis man ikke absolutt trenger never for opptenning kan man like godt la den ligge. Den er utmerket underlag for plasten, og den isolerer. Må man fjerne nevera for å skifte ut råttent tro kan det bli vel mye strev å legge den tilbake.

 

Gjenbruk av torv

Å stikke og bære opp ny torv er en utrolig slitsom jobb, så det er mye å hente på å bruke den gamle. Siden knoteplasten har en bredde på 2m stikker jeg opp gammeltorva opp til vel 2,5m. Jeg begyner i ene enden (gavlen), tar opp steinene og legger de på andre taksiden, og stikker opp ca. 30x30cm store torvstykker i en rad  ovenfra og ned. Torva stabler jeg opp på mønet slik at den ligger stabilt og ikke ramler ned. Til slutt, på andre enden får du et problem hvis du vil at gammelnevera skal ligge, så her trenger du en liten takstige eller et tau.

 

Midlertidig avslutning etter første plastbredde

Hvis du ikke har tid til å fullføre hele taket kan du godt avslutte midlertidig etter en plastbredde, og la andre siden og mønet vente til senere. Du trenger bare å sikre at det ikke lekker i øverkanten. I mitt tilfelle, hvor det lå bygningsplast fra før, ruller jeg den opp over torvstabelen og sikrer den med steinene jeg la på andre siden. Har du bare never fra før, må du ta vare på minst et skift med never som du legger unna til etter at knoteplasten er lagt. Det lønner seg da å ha så god plass ovenfor plastkanten at du kan legge den uten å måtte løfte bort neverfliker.

 

Gammelt langtro

Her er det bare å rive bort og kaste alt gammelt langtro, både på raften og i gavlene, for her skal det nytt trykkimpregnert materiale. Er noe av trobordene råtne er det nå du har sjansen til å reparere det. Siden du ikke kommer til helt oppe på mønet må du kappe de på første ås.

 

Skaftunger (raftsperrer)

SkaftungerHvis du ikke har et estetisk problem med å se at det er trykkimpregnerte skaftunger inne på loftet, river du opp og kaster disse også, men du må kanskje løsne noen trobord for å få løs øverste del av disse. Vil du imidlertid bevare det originale treverket inne kan du  trekke ut spiker, løfte opp staven og skråskjære bort den nederste delen midt på veggen (se nedenfor).

Når du har fått bort alle, eller kappet stubbene, skal det være klart for å sette inn nye skaftunger.

De gamle er omtrent 3" x 2" i den nederste tjukke ende, og ligger på flasken. Man kan da lage nye av trykkimpregnert 48x98 som økses til samme form som de gamle, men det er en ganske tidkrevende jobb. Jeg kapper opp samme lengde av 48x98 materiale, men bruker motorsaga og deler den opp slik figuren viser, slik at jeg får to skaftunger av en lengde. Saga tar bort 7-8mm, så den blir i underkant av 3" i den tykke enden og litt mindre enn 1" i den tynne, omtrent 70mm og 20mm, men 70x48 på høykant er omtrent like sterkt som 48x98 på flasken, og ganske mye sterkere enn den gamle dimensjonen.

Har du "jukset" og kappet den gamle ved lina lager du en ny trykkimpregnert ende som tilpasses skråskjæret, spikres eller skues på og forsterkes med kraftig bandjern i toppkant. Det er da lurt å spenne den slik at den peker litt opp, men strammes rett når taklasten kommer på. For å spenne bandjernet fester du det først i ene enden, løfter det litt opp og setter første skruen på skrå slik at jernet strammes når du skrur inn. Denne metoden har jeg brukt på stua, og det holder fint både mye snø og gigantiske istapper som rekker nesten ned til bakken.

 

Langtro og utåfstro

Raftløsning

Både til langtroet på raften og troet på åsstubbene (utåfstro) brukes trykkimpregnert 21x95 terrassebord. På raften legger du det et par mm utenfor skaftungen og fordeler tre bord oppover. Har du bredere raft må du kanskje ha fire. Du kan godt ha 1-2cm åpning mellom bordene. Sørg for at ytterste bordet er rett, slik at torvhaldkrokene kommer helt i flukt med hverandre. Dette er viktig for at  plasten skal få samme knekk på alle krokene, som igjen er viktig for å unngå at det renner vann ned til skaftungene (se senere).

På utåfsene kan det lønne seg å legge papp eller blikk imellom for å hindre vann trenge inn i åsstokken, og ar den allerede skadet av råte må du økse det bort og legge inn nytt stykke, om nødvendig skarve inn en ny stubbe. Det kan bli ganske tungt med både torv, stein og snø, så her bør du også forsterke med bandjern på toppen. Skifter du flere stubber bør du også legge bandjern i bunnen for å unngå at vind river opp hele gavltaket.

Når utåfstroet er lagt ferdig må du lage og spikre på vinskiene på den siden du jobber med, slik at du får lagt opp plastendene og sener torva riktig.

Skal du legge "pyntenever" må du gjøre det nå, før du setter på torvhaldkrokene. Du legger fine never som du har plukket ut fra de gamle, eller drar ned av de som ligger igjen på troet. La kanten stikke ut 5cm fra langtroet og legg med god overlapp. For å holde de på plass må du spikre med pappstift.

Nå kan du skru eller spikre på torvhaldkrokene over hver skaftunge, og eventuelt på toppen pyntenevera. Du lar dem stikke omtrent tykkelsen (3mm) utenfor langtroet. Har du never under er det ikke så lett å måle dette, så det kan lønne seg å legge på de ytterste først, så en  (eller to hvis taket er langt) i midten som du sikter inn plasseringen av. Resten får du på linje ved å bruke en rettholt (et rett bord)

Så er det klart for å legge på knoteplasten.

 

Knoteplasten

Nå kommer vi til et omdiskutert tema. Skal knoteplastene ligge med krottene opp eller ned? Det vi kaller knoteplast er jo egentlig en grunnmurplate og  konstruert for det. Der skal den ligge med knottene inn mot muren, for å lage rom for utlufting. Der vil det være katastrofalt å legge den feil vei, og føre til innestengt fuktighet og store soppskader. På et nytt tak, med plant underlag, tro og papp eller plater, er det også riktig å legge knottene innover mot underlaget, av samme årsak som for en grunnmur.

På et gammelt tak, derimot, enten du legger det på gammel never eller direkte på gamle trobord, vil det være rikelig avlufting uten at knottene ligger innover. Da lønner det seg heller da å utnytte fordelen av å ha knottene ut mot torva, som skal legges med gresset/mosen ned (se senere). En fordel er at man får mye bedre feste for torva og unngår at den siger, både under leggingen og senere. En annen er at knottene holder torvhaldet oppe fra plastflaten slik at vannet alltid finner vei ut, en fin drenering. Legger man knottene ned må man løfte opp torvhaldet med et mellomlegg på hver krok, ellers risikerer man at det demmes opp for vannet, noe som kan gi mange uheldige følger.

Selve leggingen kan være en utfordring hvis det blåser, spesielt hvis man er alene, men det går det også. Det vet jeg av egen erfaring.

Først må du ta et rikelig mål av lengden. Ta målet mellom innersiden av vindskiene og legg til en halv meter. Overskuddet skjærer du bort når torva er ferdiglagt og steinene lagt ut. Skjæringen gjør du selvfølgelig nede på bakken, og husk å rulle sammen slik at knottene kommer opp når du skal rulle ut på taket.

Du bør helst unngå skjøting, men hvis du må gjøre det, lag rikelig overlapp, minst en meter. Husk at slike gamle tak er veldig ujevne og heller det innover under skjøten renner det fort vann inn på troet. Spesielt farlig kan det være hvis knottene ligger inni hverandre og flatene er klemt sammen nederst men ikke øverst. Det er best å sørge for knottene ligger adskilt slik at du får god drenering i skjøten, hele veien nedover. En løsning kan være å legge et tynt bord langs enden, et stykke innpå  under første lag, som sikrer ei vannrenne ned og ut.

Har du nå god klaring opp til kanten av gammelnevera, eller gammelplasten i mitt tilfelle, skal det bare være å rulle ut nyplasten, MED KNOTTENE OPP!

Nå er det viktig at du drar plasten litt lenger ut enn torvhaldkrokene, slik at den bøyer seg opp ca. 1cm og stikker tilsvarende mye utenfor langtroet. Du kan lage et lite snitt med kniven et par cm på hver side av kroken, men det er egentlig ikke nødvendig, plasten retter seg ut likevel.

Du kan spikre fast plassen med pappstift, men det må du bare gjøre helt øverst i kanten så du er sikker på at den dekkes godt av neste skift, eller nevera i tilfelle midlertidig avslutning. Det beste er å unngå spikring, og du må ikke spikre i vindskiene. Der må du la torva få trykke plasten helt ned. Du på ikke finne på å spikre der det kan tenkes å komme inn vann. Plasten kommer til å skli litt når du går på den og under torvleggingen. Da drar stiften åpning i plasten og du får lekkasje. Spesielt viktig er dette hvis du har en ark på huset, hvor du får ei renne i overgangen med ekstra mye vann. Her bør du forresten være ekstra spandabel med overlapp.

I tilfellet midlertidig arbeide må du må du nå stikke inn nevera du har gjemt unna i overkanten, under den gamle ovenfor og over plasten, og du må legge med god overlapp i bredden, helst slik at det overalt er to never over hverandre, og gjerne i to skift. Du bør tekke som om det skal være slik permanent.

I mitt tilfelle, med gammel plast, ruller jeg den bare over og skjærer den av til 20-30 cm overlapp.

 

Torvhald

Til torvhald bruker du trykkimpregnert 48x98 materiale, som legges på høykant mot krokene. Hvis du ikke har stokker med full lengde kan du la skjøten være hvor som helst, men spikre en bordende av 21x95 over skjøten på torvsiden for å unngå sprik når stokken tørker.

Torvhaldet kan du spikre eller skru til kroken, men velger du å skru er det mye lettere å skifte stokker hvis det skulle behøves.  Det er vanligvis to hull for skrue eller spiker, men det er unødvendig å bruke begge. Sett en skrue/spiker i vekselvis øverste og nederste hull, eller kun det nederste. Fester du bare i det øverste over alt kan du risikere at planken vrir seg.

 

Torvlegging

Torvleggingen er også et omdiskutert emne, om den skal legges med gresset ned eller opp. Jeg var så heldig å få gå i lære hos en ekspert, onkel Lars Berg på Birkeli, som jeg har vært sammen med å legge mange tak. Han sa ganske enkelt at torva SKAL legges med gresset ned. Dette bekreftes også i et dokumen du kan lese om Torvtak på Wikipedia, hvor det står følgende: "I stor utstrekning ble oppskriften forenklet til ett tykt lag «med grassvorden ned mot nevra og molda upp», som så ble jevnet og utfylt med løs jord. (Melheim 1933) Ved omlegging av gamle tak ble den gamle toven mellomlagret i hauger på taket (Jeg som trodde jeg hadde funnet opp den metoden wink). Den ble lagt ut igjen som en blanding av torvklumper og løs jord".

Poenget er at med gresset opp blir det veldig vanskelig å jevne ut tykkelse, og å fylle igjen åpninger. En åpning kan bli fatal ved at vinden graver den større nå det er tørt, og kan etterhvert få så godt tak at den flekker av torva. Da går hele taket fort avgårde.

Torva må du legge ut og trykke stykkene tett sammen, og fylle på ny mold i skrinne partier, eller eventuelt nye torvstykker. Du må nok regne med å stikke minst et skift med ny torv, for en del svinn er ikke til å unngå.

Når alt er lagt ut bruker du ei jernrive til å jevne ut og trampe godt ned i skjøtene. Det beste er at torva er litt fuktig, hvis den er veldig tørr bør du vanne den litt og la den stå og trekke inn en stund før du setter i gang å jevne ut. Denne jobben er veldig viktig å gjøre grundig, for å unngå at vinden får tak, og det er spesielt viktig langs torvhaldet, og i overgangen til den gamle torva øverst i tilfelle midlertidig/delvis omlegging. Langs vindskiene skal det steinsettes og det beskrives nedenfor.

 

Steinsetting

Steinsetting

Mønestein

Steinsettingen er også noe det er viktig å gjøre grundig, for det er i gavlen vinden river mest. Det må brukes steiner som er flate, i alle fall på ene siden, det beste er lange tykke heller, ca. 20cm brede og minst 5cm tykke (gjennomsnitt). De bør legges tett inntil hverandre, helt fra torvhaldet på raften og opp til mønet. Det beste er at det ligger en smal og lang stein på mønetoppen (Best),  med lengden innover mønet. Ligger det imidlertid to lange som møtes på toppen (Nest best) bør det legges en ekstra innenfor på mønet

Du må grave ut i torva slik at stenen ligger litt under toppen, og underlaget må være tilpasset steinen slik at den ligger støtt og har press på hele flata. Har du stein som er flat bare på ene siden må den flate ligge ned.

Så er det bare å jevne ut molda og stappe godt inn til steinene, og da først er det tid for å skjære overskuddet av plasten jevnt med overkanten av vindskiene.

 

Gressåing

Du trenger egentlig ikke å så frø hvis du bruker gammel torv eller har stukket torv fra gressmark, det gror fort fra røttene, men har du frø for kortvokst gress, eller hva du måtte ønske, kan du så det, rive litt med jernriva og trampe det ned. Du kan også raspe og så frø fra forskjellig kortvokst gress eller andre planter om høsten.

Reparert bårstutak

Her har det grodd gress av seg selv året etter omlegging. Bildet av den råtne raften øverst er tatt i juli 2001, dette i juli 2002.

Sist oppdatert tirsdag 27. januar 2015 20:50  
Antall ganger lest: 15263