Nordvika
Når Valnesvatnet var frosset og trygt å ferdes på, gikk man som regel over fra Frostmo til Nordvik, over Vintervika, og over Halsan. Man forkortet dermed den lange veien rundt Klubben. Vel nok ble det litt bakker opp fa Frostmo til høyden over Vintervika, men var det godt skiføre, ble bakkene erstattet med et godt unnarenn ned til Vintervika, og likeså over Halsan og ned til Vasshauet.
Men vi må vel svinge litt til venstre, og stikke inn til Nordvika og hilse på dem som bodde der i de siste årene. Det var han Hans Olsen og kona Josefine, og deres tre barn. Hans, Ida og Ester. Hans Olsen var sønn til Ole Eliassen i Sørvik, og således bror til Albert Olsen i Sørvika. Datteren Ida fikk en forholdsvis kort levetid. Hun ble rammet av poliomyelitt i ung alder, og ble sterkt invalidisert. Hun ble sent til en heim i Tromsø og døde der noen år senere.
Hans Olsen flyttet fra Nordvik til Fjell sammen med sin sønn, som også hette Hans, og ble kalt Litj-Hans. Litj-Hans dro stadig til Nordvik og stelte på husene. Ja, han slo også gresset i Nordvik og fraktet det til Fjell. Han bygde seg hus på Fjell sammen med sin kone Elly. Han døde i 1978, og etter den tid ble det lite gjort i Nordvik. Så nå forfaller husene og stedet blir antakelig lagt i grus må man regne med. Gården ligger rett over riksveien, og er ikke synlig fra denne.
Hans Olsens yngste datter, Ester, ble gift med Henry Olsen fra Sørvik. Henry Olsen var halvbror til Hans Olsen fra Nordvik. Henry og Ester flyttet fra Nordvik til Seivåg og har navnet Sørvik. Henry er død nå, og kona Ester bor ved Saltstraumen.
Hans Olsens kone Josefine var fra Urskar. Hun var sykelig, og døde i 1933. Dermed ble den unge Ester den som måtte ta det kvinnelige ansvar. Dette ansvar måtte hun ha til hele familien flyttet til Fjell.
Nordvik var et stoppested for oss når vi kom fra Valnes fra fest. Det vil si når Valnesvatnet var frosset og farbart. Det kunne være mye skøy å være inne i Nordvik. Litj-Hans var en skøyer, og det ble alltid mye latter og leven. Hele kjøkkenet kunne være fullt av ungdommer. Ester måtte koke kaffe.
På bildet av Nordvik fra 1914, ser vi huset som står helt i bakgrunnen (bare litt av mønet er synlig bak hovedhuset). Dette huset ble flyttet fra Nordvik til Sandmo av Laurits Sandmo i 1916, og er etter det jeg forstår det som nå er hovedgården på Sandmo.
