Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Valnesvatnet rundt - Jakt og fangst

Valnesvatnet rundt - Jakt og fangst

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Valnesvatnet rundt
Ørnlia
Rotnes
Falkflaugvika
Hammerbakken
Falkflaug
Sagn og historier.
Til Birkeli og tragedien
Ferdsel på Valnesvatnet.
Dumdristighet og ulykker.
Jakt og fangst
Urskar
Isvika
Våren i Veikåsen
Sørvika
Karl Gustav Freding
Ole Eliassen
En redningsdåd
Frostmoen
Nordvika
Tanker og minner.
Alle sider

Jakt og fangst.

Kristian Olsen Falkflaug var ekspert med å fange rev med giftåter. Han fanget nok mange rødrever med denne metode. Rødreven var etter datidens forhold i ganske god pris når skinnene var godt herdet senhøstes og vinter. Når det gjaldt kunsten med å legge ut disse giftåtene var det mye hemmelighetskremmeri som Kristian holdt for seg selv.

Ellers ble det drevet mye jakt og fangst etter ryper i skogen og fjellene i Falkflaug. Ungdommer der, som på de andre fjellgårder, måtte finne på noe som ga utkomme. Høstjakt etter ryper var en årviss foreteelse for Falkflaug. Når det var gode rypeår møttes folk fra Falkflaug ofte med naboer både fra Isvik, Sandmo og Birkeli oppe i Pallrakken. Man var ikke så nøye med grenser og jaktrett i den tiden. Falkflaug var allikevel nokså enerådende når det gjaldt Falkflaugdalen og omegnen der i skogen.

FAMILIER og NABOSKAP.

Falkflaug var regnet som naboer med Birkeli. Ja, ikke bare Birkeli. Alle fjellgårder var naboer. Dette naboforholdet kan jeg trygt si var meget godt. Jeg kan ikke huske at det fantes noen uoverensstemmelse mellom naboene. Slektskap var det også mellom de fleste av disse naboer.

Kristian og Jakobie var ofte på besøk til Birkeli. Det kan jo hende Kristian hadde en følelse av en viss tilhørighet til Birkeli. Hans foreldre Ole Benjaminsen og moren Mikkeline kom jo til Birkeli i 1845. Med andre ord ser det ut som Kristian var 35 år da han kom til Falkflaug i 189O. Ifølge slektsboka for Beiarn var han født i 1855.

Jakobie og Kristian hadde to døtre og to sønner. Døtrene hette Anna og Astrid. Anna var gift på Nygårdsjøen i Gildeskål. Mannen til Anna hette Angel, og var sønn av Abel Nygård. Anna og Angel hadde to sønner Oluf og Aleksander, eller Sander som han ble kalt i daglig tale. De hadde også en datter som hette Sussi.

Sagnet kan fortelle at en gang Kristian kom hjem fra Nygård, etter et besøk hos Anna, hadde han fått vite at Anna var på vei med barn. Da han kom hjem til Jakobie fortalte han hva han hadde fått vite, og fortalte det i følgende talemåte:

"Har du hørt det derren Anna".

"Nei, nei katti bei det"? spurte Jakobie".

Men se det kunne nok ikke Kristian svare på.

Under første verdenskrig var det jo streng rasjonering. De som ikke var tidlig nok om morgenen for å få kort til å handle på, kunne nok bli fri for kort. Da særlig kort for å få kjøpe mel. Det var på vårvinteren med is på Valnesvatnet. Det var også snø på isen som viste spor etter dem som vandret på vinterveien. Da Kristian litt senere på morra'n, ga seg ivei for å få kort på mel, så han spor etter noen som ikke hadde hatt tid til å stoppe for å late vannet. Da han kom hjem utpå dagen kom han med følgende bemerkning:

"Ja, ja, dem ha hatt så lita tid at dem ha språnje og pessa".

En gang kom Kristians sønn Ivar opphisset hjem fra jakt, og fortalte at han hadde jaktet etter en rev, og måtte i den anledning hjem og hente ammunisjon som passet for revejakten. Ivar var som sagt svært opphisset og ville bare legge av gårde igjen med en gang. Kristian sa til Ivar at han måtte "la reven roe seg:" Dette tok Ivar til følge; Og fortsatte Kristian sin beretning "Da Ivar kom heim så hadde han reven".

Kommentar fra Ragnhild SF Solgård

Anna Jakobia og Kristian var langt mer fruktbare enn det som står her: De fikk en sønn som døde som veldig liten og i tillegg Peder som omkom på isen (som det står nevnt) og min morfar Ivar  (en attpåklatt f 1906, d 1986) og døtrene Astrid, Anna, Oliva og Laura. (Som jeg ALDRI husker fødsels-rekkefølgen på).

Sakarias Eliassen.

Sakarias Eliassen, i daglig tale kalt Sakri-Ellessa, bodde også i Falkflaug. Sigvart Falkflaug har beskrevet alt som er å skrive om Sakarias Eliassens etterkommere og all hans slekt, så jeg kan bare vise til hans beretning om denne etterslekten. Som før nevnt har jeg ikke lyst til å dra noe ut av Sigvarts beretninger.

Bosetting omkring 17- og 18-hundretallet

De første bosettinger i Falkflaug som på alle de andre gårder i disse trakter bestod av samer. I følge Rolf Nesjes bok: "Utmarksfolket" ble alle disse gårder benevnt som fjellgårder. Men det er egentlig bare snakk om innlands områder. Høyden over havet er ikke mere en 100 til 200 meter.

I beskjedne kvanta var det i gode somre var det også mulig å dyrke korn på disse gårdene. Dette ble også gjort, og med meget godt resultat. Det korn som ble brukt var som regel byggkorn. Byggkornet var nok det mest robuste under disse klimaforhold. Kornet ble til tider malt oppe på fjellgårdene. På Sandmo står det ennå en liten mølle, drevet med vannkraft. Men denne lille mølla har igrunnen liten, eller ingen tilknytning til gårdene rundt Valnesvatnet.



Sist oppdatert onsdag 05. februar 2014 23:50  
Antall ganger lest: 44135