Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Historie Jonsokgull eller jonsokull

Jonsokgull eller jonsokull

E-post Skriv ut PDF
"Jonsokgull i august" er et av Mortens Birkelis mange vakre dikt som beskriver naturen på Birkeli. Her er det en skjønn forening av poesi og nyttig informasjon om det som vokser og pynter fjellgården, selv om man her kan lure på hva benevningen "Jonsokgull" egentlig betyr, noe som rent logisk skulle bety planten som ser ut som gull ved jonsok (sankthans).

Jonsokkgull i augustUansett, det han sriver om er en velduftende plante som bestefar, Lars Johan, brukte som tegn på at det var på tide å starte slåtta, når enga var hvit av jonsokgull.

For det første, kan det virkelig være snakk om gull? Man skulle heller tro at det er ull det skal være, det er ikke lett å høre forskjell. På avstand ser det virkelig ut som at enga er full av ull når planten blomstrer. Johan birkeli kan bekrefte at den ble kalt jonsok(g)ull, men om det var ull eller gull kunne han ikke si med sikkerhet. Sannsynligvis er det et lokalt navn som er overført muntlig, og dermed gjenstand for forvekslinger både på ene og andre måten. Fargen på blomstene er umisskjennelig hvit, og kan til nød kalles "off-white" eller antikkhvitt. At den skulle kunne forbindes med noe som har med gull å gjøre er helt uforståelig, så jeg vil påstå et det skal være ull.

For det andre er det tiden jonsok man kan lure på. I bestefars første dagbok, 1926-1937, kan man se at slåtta sartet tidligst 10.juli (1930) og senest 1. agust (1929), ellers jevnt spredt i den perioden, altså rundt midten av juli.

Skulle det væresnakk om noe "sok" måtte det være olsok, som er 29. juli, men det ville nok som oftest være i seneste laget for å starte slåtta, og selv om Morten skriver "i august" er det nok vanligere at blomstringen er på topp i midten av juli, så slåttegnet er det ikke særlig tvil om.

Å "google" på begge variantene blir man heller ikke klok av, for det eneste treffet man får er, nettopp, Mortens dikt "Jonsokgull i august" fra Thor Eldbys hjemmeside.

Jonsok-gull eller -ull er uansett et lokalt navn på mjødurt, på latin Filipendula ulmaria, en gammel medisinplante og mjødkrydder, med mange andre norske benevnelser, som: Mjort, mjurt, mjøvert, maigras, benkegras, engdronning, engblom, grislegras, myrtegrass, ølgras, snjogras, jønsokgræs, slåttemainnj.

I Sverige kalles den Älgört eller Älggräs, og i "Den virtuella floran" kan man lese (pust dypt inn): "Numera användes växten nästan endast, men mycket allmänt, isynnerhet på landet midsommartiden och andra helgdagar, att för sin goda lukt och friska grönska strö på golfvet eller uppsätta på väggar o. d", altså blomstrer den midtsommers i Sverige, men sikkert bare sørpå.

Det norske navnet "jønsokgræs" er nok også av mer sørlig opprinnelse, mens "slåttemainnj" bekrefter bestefars regel, og har sikkert nordligere opprinnelse.

Man kan jo da lure på hvordan navnet kom til Birkeli. Kanskje det var Carl August Freding som bragte det med seg fra Sigtuna i Sverige!?

Min personlige erfaring med planten er at den er et utmerket krydder til rabarbravin. Jeg plukker inn en god bunt med blomster, presser sammen og dytter den på hodet ned i et litermål, fyller på vann slik at det meste av blomstrene står under vann. Dette lar man stå over natten, og heller væsken i vinene dagen etter. Det advares mot å smake på uttrekket, selv en liten munnfull gjør at du må late vannet hver halvtime resten av dagen, noe jeg vet av egen erfaring, altså ekstremt vanndrivende.

Som dere kan lese om i lenkene ovenfor er altså planten en gammel medisinplante, tidligere kilde til aspirin og globoid, siden den inneholder salisylsyre.

Alså en lett tilgjengelig "dagen derpå" medisin Cool.

 

Sist oppdatert torsdag 17. september 2009 13:08  
Antall ganger lest: 1986