Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Historie Lars og Johannas forfedre

Lars og Johannas forfedre

E-post Skriv ut PDF

 

Johanna og Lars JonsenHer vil vi kunne følge Johanna og Lars Jonsens aner så langt vi klarer. Sidene blir stadig oppdatert etterhvert som nye forfedre spores opp, så det er vel verdt å stikke innom regelmessig, hvis du er interessert i slekta. Det vil også komme diverse informasjon om forfedrene i tillegg til selve stamtavla, samt opplysninger om bostedene, og med karter.

Både Johanna og Lars kom fra Beiardalen, hun fra Ramskjell og han fra Hammarnes, men alle fire foreldre var innflyttere fra Rana, og nybyggere i Beiarn. Johannas far og mor kom fra hhv. Dunderland og Snasa (Grønfjelldalen), mens Lars sine kom fra Blakkåhei og Sandheia. Det er ranværinger i nesten alle ledd så langt vi kan følge dem, med bare to-tre kjente unntak, to i femte og ett i niende generasjoner tilbake.

De hadde altså slektninger spredt rundt hele Rana fra Mo i sør til Dunderland i nord, Straumsbygda i vest og Østerdal i øst. Man skulle jo tro at det burde medføre en del inngifte, men vi kan bare finne ett tilfelle som kan kalles det. Foreldrene til Lars, Jon og Marianne, var tremenninger og hadde felles oldeforeldre, Lars Mortensen og Ragnhild Jonsdatter på Vesterfjellet.

Innhold

Om slektsgransking Lars Christians aner Johannas aner Johannas mor
Johannas far Elias Andersens foreldre Morten Vadmelsrullen Jon den Gamle
Ørjan Gregussen

 

Plasser i Rana med  slekt

Her ser du avmerket og listet opp steder vi har funnet hvor Johanna og Lars har røtter. Klikk i listene så finner du mer om det.

 

Litt om slektsgransking

Hittill har vi funnet frem til over 100 personer av Johanna og Lars sine forfedre, vel 60 av hennes og ca. 40 av hans, og 9 generasjoner tilbak på det meste, det er Jon den Gamle fra Jemtland som var født rundt 1565, altså for snart 450 år siden. Undersøkelser vil fortsette, men de som nå er igjen vil det kreve mye arbeide å finne frem til, og de fleste av disse vil det være umulig å spore opp.

Det er de fantastiske tilgangene ved bruk av internett som har gjort slektsgransking lettvint for folk flest. Det er førstst og fremst ved hjelp av de søkemotorene som brukes mest, men også gjennom stamtavler som privatpersoner har laget og gjort tilgjengelig på nettet. Også andre store registere, spesielt amerikanske, er fritt tilgjengelig. De stedene vi har brukt mest er:

En liten perle av et sluttord fra folketellingen i 1701 (den bekrefter data for mange av våre forfedre), med meget selebre signaturer:

"Saaledis diße Raens og Nesne Meenigheders Allmúe af Mandkión forefúnden, af gamle og únge Store og Smaa, eftter Hans Kongl: Majts Allernaadigste befahling i Samptlige woris Nærwærelse forfattet og anteignet, bekræftter wj med wore Hænder og Zigneter,  Actúm Óf:r Strands Tingsted ds: 25 octobr: Anno 1701.
(+ 3 segl) Petter Dass, Peter Angel, J Dass
"

"Således disse Ranas og  Nesnas menigheters allmue av mannskjønn, av gamle og unge, store og små, etter hans kongelige majestets allernådigste befaling i samtlige vårt nærværelse forfattet og antegnet, bekrefer vi med våre hender og signeter, på Øvre Strands tingsted den 25. oktober året 1701."

Tilbake til oversikten


Lars Christian Jonsen, Birkelid, f 5/6 1842 Hammernes, d 9/1 1911 Birkeli

1: Jon Jakobsen, f 1795 Blakkåhei, d 23/4 1881 Hammernes, Beiarn.
2: Jacob Mortensen, f 21/4 1769 Vesterfjellet, d 1/11 1847
3: Morten Larsa, f 1723 Vesterfjellet, d 1773
4: Lars Mortensen, f 1690 Mo, d 1776
5: Enken etter Ola Jonsa (?)
4: Ragnhild Jonsdtr., f 1684, g 27/9 1722, d 1770
3: Marianne Pedersdtr., f Vesterfjellet
2: Johanne Johnsdtr., f 1764 Asphaugen, d 1848
3: Jon Jonsen, f 1724 Asphaugen, g 1747, d 1803 Asphaugen
4: Jon Andersen, f 1669, g 1697, d 1746 Asphaugen
4: Beritte Persdtr., f ? ?, d ?
3: Berete Pedersdtr., f 1723 Langvatnet, d 1798 Asphaugen
4: Peder Johanssa Røffen, f 1688, d 1753 Langvatnet
5: Johan Nilsen Røffen, f 1647 (54 år 1701)
6: Nils Andersen Røffen, f 1611 Røffen
5: Birgitte Andersdtr. Røffen, f?
4: Karen Andersdtr., f ca. 1690 Langvatnet, d 1763
5: Anders Andersen, f 1651, d 1732
6: Anders Andersen (?), f ?
5: Ane Nilsdatter, f 1651, d 1740
1: Marianne Pedersdtr., f 1798 Sandheia
2: Per Jonson, f 1758 Vesterfjellet, d 1807
3: Jon Larsa, (antagelse) f 1729 Vesterfjellet, d 1813
(Jon var bror til Morten Larsa, se hans foreldre og aner ovenfor)
3: Karen Persdatter, (antagelse) f ca. 1734 Østerdal
4: Per Kristensa, f ?, d 1774 Røssvol
2: Maren Eliasdtr., f 1755, Sandheia, d 24/10 1818 Sandheia
3: Elias Anderson, f 1721 (1725?, 1720 Berg), d 1803 Sandheia
4: Anders Andersen Berg, f 1659 Berg, d 1736 Berg.
5: Anders Steffensen Villen, f 1629
4: Kirsten Israelsdatter, f 1688 Skonseng, d 1733 Berg
5: Israel Eliassen Skonseng, f 1641 Åenget
6: Elias ?, f 1605 (61 år i 1666 på Åenget)
3: Marit Ivarsdtr., f 1718 Bjerklia, Straumsbygda
4: Iver Johanson, f 1659 Jamtjord, d 1742 Bjerkli
5: Johan Jørgensen, f 1626, d 1704 Udland, Hemnes
5: Goula Ifversdatter, f ?1630 Øverdal, d 1720 Udland, Hemnes
4: Maren Kristendtr., d 1719 Bjerklia, Straumsbygda
5: Kristen Mikkelson, f 1649 Bjerklia (52 år 1701 og 7 i 1666)
6: Mikkel, f 1612 (54 år på Bjerklia i 1666)
5: Kirsten Nilsdtr., f 1652, d 1732 Bjerklia bnr. 2

Johanna Margretha Eliasdtr., f 26/6 1846 Ramskjell, Beiarn, d 5/7 1921 Birkeli, Beiarn

1: Elias Zachariasson, f 1816 Rabben, g 1838, d 1883 Ramskjell
2: Zacharias Eliasen, f 1784 Messingsletta, g 1814, d 17/4 1825 Rabben
3: Elias Zachariasen, f 1753 (41 år 48 år i 1801) Nord-Dunderland, d 1808 Messingsletta
4: Zacharias Eliassen, f 1720, g 1752, d 1755 Nord-Dunderland
4: Golla Larsdatter, f 1730 Messingsletta, d ? Nord-Dunderland
5: Lars Israelsen, f 1705 Gåstjønnlia
6: Israel Jonsen, f 1668 Gåstjønnlia, d 1743 Rundhaugen
7: Jon ?, f ? N-Rana, d ~1737
7: Fru Jon, f 1676 N-Rana, d ~1725
6: Maren Israelsdatter, f 1676 Rundhaugen, d 1749 Rundhaugen
7: Israel ?, f ~1667, g 1694, d 1739
7: Fru Israel, f ~1670, d 1743
5: Ragnhild Nilsdatter, f 1711 in Massingsletta
3: Målfrid Johannesdatter, 1761 Grønfjellet, d 1801 Massingsletta
4: Johannes Eliassen, f 1734 Grønfjellet, g 25/61758 Mo
5: Elias Israelsen (bror til Lars), f 1702 Stor-Bjerka, g 19/10 1732 Mo, d 1781 Grønfjellet
5: Målfrid Mikkelsdatter, f 1703 Stor-Bjerka, d 1757 Grønfjellet
4: Karen Olsdatter, f 1724
2: Elisabeth Olsdtr., f 1788 (1790?), Sør-Dunderland, d 1878 Blåmoli Beiarn
3: Ole Olsen, f 1766 Hjartåsen,
4: Lisbet Eriksdatter, f 1739 Langfjellet,
3: Michelina Nilsdtr., f 1768 S-Dunderland
4: Nils Mikkelsen, f 1739 Hjartåsen, d 1813
5: Mikkel Gregsen, f 1708 Vedåga (Millingsjord), d 1768 Hjartåsen
5: Marite Larsdtr., f 1709 (1706 Vedåga), d 1768 Hjartåsen (1794 S-Dund.).
4: Anne Sakariasdtr., f 1734 Langfjellet, d 1813 Hjartåsen
5: Sakarias Olsen, f 1694 Langfjellet, g 24/9 1719, d 1740 Langfjellet
6: Ola Ørjansen, f 1665 Jamtlia, g 1700, d 1740 Langfjellet
7: Ørjan Ørje Greissen, f 1625 Jemtland S, d ~1700 Jamtlia
8: Greis Jonsen, f ~1575, Jemtland, d 1655 Jamtlia
9: Jon den Gamle, ~1565 Jemtland, d ~1650
9: Fru Jon d. G., f ~1565 Jemtland, d ~1645
8: Fru Greis Jonsen, f ~1600 Jemtland, d ~1670 Jamtlia
7: Fru Ørjan Greissen, f ~1627 Jemtland, d ~1702 Jamtlia
6: Beret Andersdtr., f 1659 Mo, d 1728 Langfjellet
5: Marit Nilsdatter, f 1695, d 5/6 1786
1: Elen Kristina Benjamensdtr. f 1814 Snasen, d 1850 Ramskjell Beiarn
2: Benjamin Pedersen, f 1790 (9/1 1791 Øvre Grønfjellet) Snasen, d 10/10 1858 Snasen
3: Peder Olsøn, f 1749 Fagerjorda,  g 1776, 1778-83 Fisktjønnmoen 1783-† Snasen
4: Oluf Christensøn f. 1708 Finneid Hemnes, d.17. aug. 1780 Fagerjorden
3: Giertrud Eriksdatter , f ~1750 Langfjellet, d sep. 1821
5: Ola Ørjansen, f 1665 Jamtlia (Elias' farmors morfars far), 36 år 1701 Langfjell.
5: Beret Andersdatter, f ~1659 Mo, d 1728 Langfjellet
5: Mons (Mogens) Monsen, f 1665 Finbakken Korgen, d 1759 Stor-Røvatnet
6: Mons Larsen, f 1625 Nesna, g ~1744, d ~1700
6: Fru Mons Larsen, f ~1625 Nesna, d ~1705
5: Dordi Eriksdatter, f 1674 Nesna, d 1750 Stor-Røvatnet
6: Erik Persen, f 1637, g 1668, ~1700
7: Peder ?, f ~1600, g 1633, d 1668
7: Fru Peder, f 1610, d 1670
6: Fru Erik Persen, f~1640, d ~1715
2: Dortea Olsdtr., f 1791 Fagerjorda, g 1812, d 12/3 1817 Snasen
3: Ole Eriksen, f 1762 Storbekkmoen, d 25/71850 Fagerjorda
4: Erik Østensen, f 13/5 1731 Granheia (Mo?), d 1786 Fisktjønnmoen
5: Østen Eriksen, f 30/12 1708, g 6/6 1728 Mo, d?
6: Erik Estensen, f 1683 Granheia (18 år i 1701-mantallet)
7: Esten Eriksen, f 1645 Granheia (56 år i 1701-mantallet)
5: Barbo Olsdatter, f ~1710 Mo
4: Kirsten Kristensdtr., f 1729 Næverneset sør, d 1807 Fisktjønnmoen
5: Kristen Davidsen, f 1685 Plurheia Mo, g 1714, d 1739 Næverneset sør
6: David Pedersen, f 1651 Plurheia Mo, d ?
5: Karen Simonsdtr., f 1683 Fieldal, Hemnes (?), d etter 1739 Næverneset sør
6: Simon Fieldal Nielsen, f 1661, d 1721
7: Niels Simeonsen, f?
6: Fru Simon Nielsen, f ~1665 Hemnes, g 1680
3: Kirsten Skardet (Jensdtr.?), f 1763 Skardet, d 22/3 1863 Fagerjorda
4: Jens Joensen Villa, f 1721 Villen, Mo, g 1753, d  5/9 1822 Skardet
5: Joen Olsen Villen, f 1681, g 1705, d 6/5 1766
Ole Jakobsen Villen, f 1641 (60 år i 1701-mantallet)
5: Berit Hansdatter, f 1683, d 1731 Villen
4: Dordi Andersdtr., f 1732 Skardet, d 1780 Skardet
5: Anders Andersen, f1697 Berg, g 1722, d 1744 Skardet
5: Karen Nilsdatter, f ? Skardet, d ? Skardet

Johannas mor

Det har ikke vært lett å finne noe om moren til Johanna Margretha, Elen Kristina Benjamensdatter, heller ikke på internett. Mange plasser, også i Hermann Mentzonis papirer, står det at hun heter Ellen, at hun er født i 1811 i Snåsa. denne informasjonen leder ingensteds.

På sidene til minnesotagenealogist kan man finne følgende om Ellens mann Elias:

Elias SAKARIASSEN

Elias SAKARIASSEN married Ellen BENJAMENSDOTTER. Elias SAKARIASSEN married Tobine MIKKELSDOTTER. Elias SAKARIASSEN was born in 1811 at Dunderlandsdalen, Mo Rana, Norway. He was the son of Sakarias ELIASEN. Elias SAKARIASSEN died in 1883 at Norway.

Child of Elias SAKARIASSEN and Ellen BENJAMENSDOTTER
Ole Eliaser Eliasen RAMSKJELL  
Children of Elias SAKARIASSEN and Tobine MIKKELSDOTTER  
Edvard Tobias Eliasen RAMSKJELL
Johan Mikal Eliasen RAMSKJELL b. 1854, d. 1887

Her bekreftes det at han var gift med Ellen i første ekteskap, men Elias hadde ingen datter, hverken i første eller andre ekteskap.

Fredingslektens nettside, derimot, står det at Elias Sakariassen var gift med Elen Kristina Benjaminsdatter, med referanse til et utdrag av Beiarn Ministerialbok 1837 til 1872, og at de hadde tre døttre hvorav den eldste er Johanna.

I Slektsforum DIS-Norge spør Jan Hagenes: "Er der noen som kan gi opplysninger om Elen Benjaminsdatter, oppgitt født i Snåsa 1811. Hun bodde i Ramskjell i Beiarn i Nordland, gift med Elias Sakariasen."

Wilfred Vesterli svarer: "De giftet seg i Rana 1838 par nr 16 her www.arkivverket.no Uklar dato men jeg tror det er 15.10.  Alderen som er anført ved vielsen stemmer ikke med det som står i slektsboka for Beiarn."

Her ser vi en kopi av vigselsprotokollen for 1838 i Rana:

Elias og Elens  visel

Det er ikke lett å tyde hva som står på 16. linje, men hvis vi går ut fra det vi tror vi vet kan vi tolke det slik:

Dreng: Elias Zachariassen, Qvandalen (eller Qvanlien), 22 år, sønn av Zacharias Elias(sen).

Pige: Elen Benjaminsdtr., Granlien, 21 år, datter av Benjamin Pedersen.

Dette er veldig nyttig informasjon, for hvis vi ser på kartet for Dunderlandstraktene ser vi at i Grønfjelldalen er det en plass som heter Granli, og nabogården heter Snasen. Her er nok forklaringen på at det har blitt Snåsa i diverse nedskrivninger.

Leter vi etter beboere på Snasen gård blir det bingo. Der bodde det en Benjamin Pedersen (1790-1858) som var gift med Dortea Olsdatter (1791-1817), og de hadde 5 barn, hvorav nr. 2 hette Elen Benjaminsdtr., født 1814. Dortea døde allerede i 1817, samme året som femte barnet Ole Kristian Benjaminsen ble født. Det er rimelig å anta at Elen da ble satt bort til nabogården Granli, vokste opp der og ble registrert med det hjemstedet i vigselprotokollen.

På samme nettside ser vi at Dortea var datter av Ole Eriksen, født 1762 Storbekkmoen, død 25 juli 1850 på Fagerjorda, og Kirsten Jensdtr., født 1763 Skardet, død 22 mars 1863 Fagerjorda.

I Folk i Red River dalen kan man lese om Benjamin: "Disses bestefar hjemme i Norge var den velkjente kjempekar Benjamin "Hest" på Grønfjelle"

Tilbake til oversikten

Johannas far

At Johannas far heter Elias Sakariasen er det ikke tvil om, men hvilken, når og hvor han er født er ikke så enkelt. De vanlige kildene sier at det er en som er født i 1811 på Dunderland, og at det er sønn til en Sakarias Eliassen, som igjen er sønn til Elias Sakariasen og Marit Nilsdatter. Hvis det siste er tilfelle var i så fall farfar og morfar hennes søskenbarn. Dette er meget tvilsomt siden slike ekteskap var forbudt, og forholdne i Mo kirkesokn var veldig oversiktlige. Derfor er det god grunn til å betvile disse kildene og heller se på originale kirkebøker og manntall.

Ifølge vigselprotokollen fra 1838 giftet Elen seg med dreng Elias Zachariassen, Qvandalen (eller Qvanlien), 22 år, sønn av Zacharias Elias(sen). Altså var han dreng, mest sannsynlig på Kvannlien, og han må ha vært født i 1816 hvis han var 22 år i 1838. La det være første fakta.

Ifølge folketellingen1801 for Rana bodde det på Messingsletten (Nord-Dunderland) bl.a. følgende:

3774 Huusbonde: Elias Sachariassen 41 år (altså født 1760)

3775 Hans kone: Molfrie Johansdtr. 40 år (altså født 1761)

3776 Deres børn: Sacharias Eliassen 17 år (altså født 1784)

Videre står det i Familysearch at Sakarias Eliassen, født 1784, av foreldre Elias Sakariassen og Målfrid Johannesdatter, Spouse (gift med) Elisabet Olsdatter, samt at han døde 17. apr. 1825 på Rabben (nabogården til Kvannlia).

I samme Familysearch står det flere oppføringer med en Elias Sakariasen som er født på Rabben i 1817, at han er sønn av Sakarias Eliassen og Elisabet Olsdatter, men ikke noe om at han har giftet seg eller har barn.

Det kan likevel ikke være tvil om at dette er vår Elias, altså faren til Johanna, han som giftet seg med Elen i 1838. At han var dreng på Kvannlia, nabogården til Rabben, og født i 1817 og 21 år da de giftet seg. Grunnen til at sporene stopper på Rabben i Rana-kildene er selvfølgelig at han flyttet med Elen til Beiarn etter at de giftet seg. Han døde i 1883 på Ramskjell, hvor Johanna ble født.

Et nytt problem dukker imidlertid opp med denne nye rekka, nemlig at Elias Sakariassen som var ført i 1760 finnes oppført med foreldrene Sakarias Eliassen, født 1720 og gift 1752 med Gaula Larsdatter fra Messingslett. Det kjedelige er at Sakarias døde i 1755, mens altså Elias skal være født 1760, fem år etter farens død! Her er det en eller flere ting som ikke stemmer.

I telusplanet står det imidlertid at Elias Sakariassen ble født i 1753, og at han giftet seg med Målfrid Johannesdatter i 1783, resten stemmer også med andre kilder, så da stemmer alt hvis vi konstaterer at elias skrønte på alderen i folketellingen 1801, at han da var 48 år og ikke 41.

Søk etter Elias Andersens foreldre

Foreldrene til Lars Jonsens mormors far, Elias, har vært en stor nøtt, men her er noen spor som kan gi løsning.

Fra Simon Ellefsens side

Anders Anderssøn
Født omkring 1659.
Død 1736, begravet 20 mai 1736.
Jordbruker på Berg, Nord-Rana.
År 1701 er Anders Anderssen, 42 år gl., og bruker på Langfield med sønnene Olle, 5 år og Anders, 4 år

Skifte 1736, Langfjeld, Mo i Rana: «Avdøde Anders Andersen. Arvinger: ektefelle Marithe Mogensdatter; sønn av 1. ekt. Ole Andersen, Stenbechhoug; sønn av 1. ekt. Anders Andersen, Tapperschar; sønn av 1. ekt. Zacharias Andersen, Biørnbechmoen; datter av 1. ekt. Dordi Andersdatter, g.m. Ellend Andersen, Sund; datter av 1. ekt. Anne Andersdatter, g.m. Lars Israelsen, Vilden; datter av 1. ekt. Abelune Andersdatter, g.m. Lars Henrichsen, Nedre Gruben; datter Marithe Andersdatter, g.m. Hans Jensen, Røerapen; datter av 1. ekt. Guro Andersdatter, g.m. Gabriel Eliasen, Busteraaen; sønn av 2. ekt. Christen Andersen, Stenbechhougen; sønn av 2. ekt. Hans Andersen, 19 år, formynder Zacharias Olsen, Langfjeld; sønn av 2. ekt. Erich Andersen, 13 år, formynder Lars Henrichsen, Nedre Gruben; sønn av 2. ekt. Elias Andersen, 11 år, formynder Ole Andersen, Stenbechhaougen; sønn av 2. ekt. Israel Andersen, 10 år, formynder Gabriel Eliasen, Busteraaen; sønn av 2. ekt. Ole Andersen, 9 år, formynder Ole Andersen, Røerapen; datter av 2. ekt. Berithe Andersdatter, 16 år, formynder Ole Andersen, Røerapen; sønner av 3. ekt. Mogens og Lars Andersen, hvis begges formynder er morfar Mogens Mogensen, Røevatne.».

Elias er eventuelt fra 2. ekteskap!

Tilbake til oversikten

Fra Einar Lillebys Anetavle for Alfred Emil Korneliussen

Ola Anderssen BERG. Ola var Anders Andersen Bergs eldste barn av 21. Han overtok Steinbekkhaugen i Mo (bnr.2, Oppistua) fra 1727 (brukerbrev datert 19.06.1727), da han giftet seg med Dordi Olsdatter som var enke på gården. Han var bruker her til ca.1742. I 174 1 ble Ola beskyldt for legermål mot Dordi Mikkelsdatter Steinbekkhaugen, men ble frikjent. Han var gårdbruker. Han ble født i 1696 på Berg, Mo i Rana, Nordland.190 Han giftet seg med Dordi Olsdatter på STENBEKHOUG den 6 jan 1727 på Mo kirke, Mo i Rana, Nordland.191 Han døde den 28 mai 1766.

Einar Lilleby skriver videre:

Anders Anderssen d.e. på BERG var gårdbruker. Han Ukjent opprinnelse, men mulig sønn av Anders Jamtlia (f.1633) i Mo. Per Hellervik mener han kom fra Villen. Anders er oppført som bruker på Berg i Mo fra 1690-årene (gården hadde da let øde et par tiår) til 1736. Han var gift tre ganger og hadde 21 barn, hvorav de fleste vokse opp. Ved skifte etter hans andre kone Kirsten var boets takstsum 239 riksdaler. Av besetningen var nevnt 18 naut, 41 småfe, 1 hest og 1 skjut. Boet etter Anders død var verd 175 riksdler. Hans tredje kone, Marit ankom Berg med mye penger. Disse pengene oppbevarte Anders i 'ei bomme' i buret. Gårdsgutten fikk vite om dette og boret hull i burgulvet, traff bommen og rappet pengene. Anders gravde pengene som var igjen, og man tror at en Johan Nilssen fant disse pengene senere. Det stykket i gulvet som er felt inn etter hullet, er der enda. Ved skifte etter Anders var takstsummen satt til 175 riksdaler og 2 ort. Han ble født i 1659 på Mo i Rana, Nordland.Han giftet seg med Marit Olsdatter (?) på BERG si 1695. Han giftet seg med Kirsti Israelsdatter på BERG den 7 sep 1709 på Mo i Rana, Nordland. Han giftet seg med Marit Mogensdatter RØRVATNET den 1 nov 1733 på Mo kirke, Mo i Rana, Nordland. Han døde i 1735 på Berg, Mo i Rana, Nordland. Han ble gravlagt den 30 mai 1735.

Anne Lise Hovdal skriver i DIS-Norge:

Anders Andersen Berg født ca 1659-1665. Han ble gravlagt 20.05.1736. Gift 1 med Marithe. Han ble gift 2 den 07.09.1709 med Kirsten Israelsdatter Skonseng(ca 1688-gravlagt 26.04.1733. Han var gift 3 med Marit Mogensdatter Storrøvatn 01.11.1733. De ble trolovet 27.09.1733.

Anders Steffensen Villen født ca 1629 var en mulig far til Anders Andersen Berg. Han hadde muligens disse barna:
a)Anders Andersen(se anenr.22 her). osv.

Her finner vi ut hvem som var Anders sin 2. kone, og altså Elias' mor, nemlig Kirsten Isralesdatter Skonseng (1688-1733).

Fra Simon Ellefsens notater

Kirsten Israelsdatter
Født omkring 1688.
Begravet 26 apr. 173350.
Muligvis datter af jordbruker på Ner-Gruben Israel Eliassøn (o.1664 - 1726) eller Israel Eliassøn, Skonseng (f. o. 1641).
Skifte 1733, Langfjeld, Mo i Rana48: «Avdøde Kiersten Israelsdatter. Arvinger: ektefelle Anders Andersen; sønn Christen Andersen, 21 år; sønn Hans Andersen, 16 år; sønn Erich Andersen, 10 år; sønn Elias Andersen, 8 år; sønn Israel Andersen, 7 år; sønn Ole Andersen, 6 år; datter Berethe Andersdatter; datter Maren Andersdatter, døde like etter moren.».

Tilbake til oversikten

    Morten Vadmelsrullen

    (Fra BergliotSjaanes.pdf)

    Notater for Morten Sølfesta Vadmelsrullen:
    Morten var bruker av Sør-Mo bnr.3 i årene 1665-1697. Han var lagrettsmann i 1690-1693. Han var trolig gift med enken etter Ola Jonsa.

    Historie nummer 1:
    Morten fikk kallenavnet sitt fordi han lå som liten i en vadmelsrull som en mann fra Røssvoll kjøpte i Bergen. Historien sier at barnet kom i fra Øvregaten i Bergen. Dette var strøket hvor de "løse fugler" vanket.

    Historie nummer 2:
    (Kilde : Per Hellervik)
    Slektsforskningen i Rana viser at bare vi går nok langt tilbake i tiden møter en ofte de samme navn i de forskjellige stamtavlene. Dette viser et slektsforhold blandt "gamle ranværinger". Morten "i vadmelsrullen" er en mann som har mange etterkommere i Rana.
    "Det var en gang en mann fra Røssvoll som kom seilende med båt til Bjørnanmartnan. Noe navn på mannen eller årstall har tradisjonen ikke greid å få med. Mannen hadde vel som vanlig medbrakte trevarer for salg, for å skaffe seg penger til å kjøpe det nødvendige. Da han var ferdig med martnan, blåste det fin havgule som han ville nytte seg av for å komme seg hjem snarest mulig. Han brakte ned til båten det han hadde kjøpt på markedsplassen, men for å være sikker på å ha fått med seg alt, gikk han opp igjen. På veien møtte han en mann som fallbød en stor vadmelsrull. Det ble handel med en gang og røssvollværingen gikk velfornøyd tilbake til båten. Han heiste seil, kastet loss og stevnet ut Bjørnavågen. da han hadde seilt et stykke hørte han en rar lyd, nesten som barnegråt. Han fant ut at låten kom fra vadmelsrullen, hvorpå han rullet denne ut og fant en gutt som smilte og lo da han fikk se dagslyset. Mannen hadde kona med, hun tok seg av gutten mens røssvollværingen passet seilasen. De tok gutten og fostret ham opp som sin egen."

    Tilbake til oversikten

    Ørjan Gregussen

    (Fra vstowner.)

    Far: Gregus Jonsen

    Farfar: Jon den Gamle

    Ørjan Gregussen var født i Jemtland 1625. Han kom til Hattfjelldalen som rydningsmann i 1640-årene.

    Ørjan slo seg ned ved Ørjevannet som Ørjedalen som rydningsmann og dyrket opp jord der. Etter at han hadde bodd der i tre år kom lappene og tente på huset hans. Men Ørjan ga ikke opp av den grunn og ryddet ny jord litt lenger vest der han satte opp nytt hus. Den nye rydningen lå på nordsiden av vannet. Her bodde han i nye tre år, men siden lappene var pågående og ikke til å stole på flyttet han til Dunderlandsdalen i Rana.

    En gammel lappkone (fra en av famileien som hadde Ørjedalen som sitt tilholdssted) ble en gang spurt om hvor Ørjan hadde bygget huset sitt etter at de hadde brent ned det forrige: "Å, det var midt i vannet.".

    Gården Ørjevannet ligger nå betydelig lenger østenfor vannet, men vannet er gjennom tidene blitt fylt med jord og grus av det lange vassdraget. I Ørjans tid har vannet sannsynligvis rukket helt til gårdene Ørjanvatne, og Fagerbakken er antageligvis det andre stedet hvor Ørjan bygde opp sin gård.

    En ætling av denne Ørjan er etter Hattfjelldals bygdeboks opplysninger, presten Ole Tobias Olsen.

    Før Hattfjelldalen ble ryddet i 1680-årene, bestod befolkningen kun av lapper.

    Fra

    Notater for Jens Fordelsen Fagerlia:
    Både Jens og Karen stammer fra Jemtlandsslekten Gregussen. Gregus Jonsen (ca.1600) var sønn av Jon Den Gamle som var en ætling etter Gregorius på Storheim og Cecilie Håkonsdatter, datter av Kong Håkon Håkonson (1204-1263).

    (Dette er meget tvilsomme slutninger, uten noen som helst oppgitt dokumentasjon, og må derfor betraktes som ren spekulasjon)

    Lenker:

    Etterkommere etter Halvtan Svarte.

    Gregorius og Cecilies barn. (oppgitte barn må være barnebarn, barn av Sigrid Gregoriusdatter)

    Sigrid Gregoriusdatter + Gaute Erlingson til Talje Etterkommere:

    Isak GAUTESON (1262-1304) Talje + ?
    Gaute ISAKSON
    Håkon Gautesen REVE (1263-1304) +  Holmfrid Erlingsdatter HILDUGARD (1304-1328)
    Margrete HÅKONSDATTER (? Rev) + (1328 Bergen) Torstein Halgrimsen MITA
    Torgeir TORSTEINSEN (1327-1373) Aga + ?
    Gaute HÅKONSON (?-1304) + Margrete HÅKONSDATTER (ingen felles barn)
    Eyvor Gautesdtr. TALJE + Ogmund Sigurdson HESTBØ
    Finn Ogmundson HESTBØ (?-1343) +  Gudrun SÆBJØRNSDTR.
    Ogmund FINNSON, (1320-1388) + Katarina KNUDSDTR.
    Ivar Ogmundson ROVA (?-1350)

    Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen.
    Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.

    Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". De hadde bodd på kysten og var enten "småkonger" eller av kongelige aner. Dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjellånes, fortalte dette videre til sine barn. Han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historiebøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner.

    Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON .

    En av Ole Pedersen Bjellånes' sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod.
    Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge.

    P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men dessverre døde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil".
    Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket.

    En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim- og Jemtland-familiene ikke kan bli bevist ved hjelp av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapet kan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger. Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet. For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger.

    Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark.

    Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie.

    Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson.

    Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig.

    Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom.

    I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevne bevis borte.

    Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA.

    Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland-familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland. Det var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå, at bevisene er usikkre. I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis.

    Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine. Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Häkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16'de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut. Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Näksta, som flyttet dit omtrent i 1600.
    Christianne har funnet følgene:

    I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson.
    I 1447 i Näksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn)
    I 1450 Jesep Andresson ( far)
    I 1540 Jessep i Näksta (far)
    I 1564 Greges I Näksta (sønn)
    I 1565 Per Grerson i Näksta (barnebarn)
    I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn)

    Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Näksta.

    Marguerite Loftfjell Hildreth

    Tilbake til oversikten

    Jon den Gamle

    Klipp ra RootsWeb

    About Hakon Hakonson:
    Hakon, the King went east to Viken, as he arrived, Borg, he met with
    Gregorius, son os Esq. Anders, who was brother of King Filippus. Gregorius
    purposed to Cecilie, King’s daughter. King Hakon took this good.


    Gregorius Anderson wed Cecilies Hakonsdatter, their descendants are as
    follows:


    (Dette er meget tvilsomme slutninger, uten noen som helst dokumentasjon, og må derfor betraktes som rent oppspinn)


    1. Jon Den Gamle of Jemtland
    2. Gregus Jonsen Jemtland
    3. Orjan Gregussen 1624 Jamth
    4. Ole Orjansen 1665 Langfjell Mo I Rana Nordland wed Berit
    Andersdatter
    5. Zacharius Olsen 1694 Langfjell Mo I Rana Nordland wed Marit
    Nilsdatter
    6. Baret Zachariasdatter mar 19,1724 Stormdalshei wed Ole
    Olson 1724 Stormdalshei Mo I Rana Nordland
    Zacharias Olsen 1754 Raufjell Mo I Rana Nordland
    6. Ole Zachariasen sept 5 1728 Nabben wed Kirsten
    Kristensdatter Mar 25 1737 Nabben Mo I Rana Nordland
    Elisabet Olsdatter
    7. Zacharias Olsen wed 1st cousin Elizabet Olsdatter born Nov
    11 1767 Raufjell
    8. Zacharine Zachariasdatter born July 29 1787 Raufjell
    Nordland wed Hans Einarsen from Dovre
    9. Ane Barbara Hansdatter born July 6 1806 wed Per
    Kristofferson Enge born Aug 26 1816
    10 Olava Pedersdatter born Mar 7 1851, never wed
    11. David Gunderson born 1881, Hemnes Norway..
    12. Avis Gunderson, born 1919 Froid Montana,
    wed Gilford Erickson
    13. Diana Erickson born 1945 Williston N.D.

    Tilbake til oversikten

    Vesterfjellet

    altVesterfjellet, eller Vesterålia som det også kalles, er et område som ligger ovenfor Nevermoen, litt vest for Storforshei, det vil si, det som var der før dagbruddet etter malm ble etablert på slutten av 1960-tallet. Nå er det  Arctic Circle Raceway som omkranset det som engang var bostedet for mange av Birkelifolkets aner.

     

    Lars Mortensen er oppført som bruker på Vesterfjellet i Mo i Rana. Han ryddet gården i 1720-årene og er bruker til 1753. Våren 1751 var Lars stevnet til tings av naboen Hans Monssen fordi kona til Lars, Ragnhild hadde beskyldt datteren til Hans, Inger for skjellsord og andre grove ting. Det ble forlik, fordi Ragnhild tok sine ord tilbake. Lars måtte betale Hans 3 riksdaler i saksomkostninger. Lars drev hele jorden på Vesterfjellet til 1746. Da overlot han halve bruket til sønnen Jon. Resten, kalt bnr.1 (Ytterstua) drev Lars frem til 1753. Han ble født i 1688 på Mo. Han giftet seg med Ragnhild Joensdatter på Vesterfjellet den 27. sep 1722. Han giftet seg med Margrethe Jensdatter på Vesterfjellet i 1771. Han døde den 8 mai 1776 på Vesterfjellet, Mo i Rana, Nordland.

    Tilbake til oversikten

    Jamtlia

    Om Ørjan Gregusson er det skrevet en del, at han først kom til Ørjedalen i Hattfjelldal fra Jemtland (se egen side ovenfor). Da han ga opp å bo i Ørjedalen flyttet han til Jamtlia, som ligger mellom Mo og Røssvold. Det det imidlertid ikke står noe om ar at han og broren Gregus bodde på Åenget før de ryddet Jamtlia, eller bare Lien som det heter i 1701 manntallet. I 1666 manntallet står ilkke Lien nevnt, så da kan den enda ikke være ryddet, og det tyder da også på at det var Ørjan og Gregus som ryddet Jamtlia, og sannsynligvis hver sin gård. Det er den dag i dag to gårder, øvre og nedre Jamtlia, så jeg tipper det var disse to de ryddet.

    Jamtlia

     

    Tilbake til oversikten

    Grønfjelldalen

    I Grønfjelldalen finner vi gårdene Kvannlia, som Johannas mormors farfar Erik Østensen ryddet i 1764/65, Øvre Grønfjell, hvor hennes morfar Benjamin Pedersen ble født i 1790, Granlia, hvor hennes mor Elen bodde da hun giftet seg med Elias, og antagelig vokste opp etter at moren døde da hun var bare 3 år, Snasen, hvor Elen ble født i 1814 og faren Bejamin bodde helt til han døde i 1858, Fagerjorda eller Fisktjønnmoen, hvor Elens farfar Per Olson ble født i 1749, og Østerdal hvor (antagelig) Lars sin morfars mor Karen Persdatter ble født i 1734.

    Johannas mormors farfar Erik Østensen fra Granheia i Plurdalen og farmor Kirsten Kristensdatter fra Næverneset giftet seg i 1752 og ryddet bruket Storbekkmoen øverst i Plurdalen i 1750-årene. Så ryddet de Kvannlia i Grønfjelldalen, rett over elva fra hennes hjemplass, i 1764/65. De flyttet til Fisktjønnmoen lenger opp i Grønfjelldalen som gamle høsten 1783, hvor Erik døde i 1786 og Kristen i 1807.

    Grønfjelldalen

    Tilbake til oversikten

    Røvassdalen

    I Røvassdalen finner vi både Blakkåheia, Asphaugen og Stor-røvatnet

    Blakkåheia:

    Asphaugen og Bjørnåga:

    ??

    1701-manntalet for Helgeland
     SideGardFjerdingPrestegjeld
    847 102 Biørnaaen og Asphoug Raen Alstahoug

     

     Lp.nr.StillingFørenamnEtternamnAlderKjønn
    3779 670 Opsidder, Lejlending Joen
    Anders.
    32 m
    3780 671 Sønn Hans Joensen 4 m

     

     

    Røvassdalen

    Tilbake til oversikten

     

    Plurdalen

    I Plurdalen finner vi Skonseng nederst, Villen, Plurheia, Berg, Langfjellet og innerst ligger Skardet og Storbekkmoen.

    Skonseng:

    Plurheia:

    Langfjellet:

    Skardet:

    Storbekkmo:

    Berg: Her ble ifølge "telusplanet" Lars sin mormors far Elias Andersen født. Hans foreldre, Anders Andersen Berg og Kirsten Israelsdatter, bodde her til de døde, han i 1736 og hun i 1733 sammen med sitt 10. barn Maren. Anders sin far og mor, Anders Steffensen og Kirsten Israelsdatter, kom hit fra hhv. Villen og Skonseng.

    Villen: Stedet har ikke fått "rød-nål", men du finner det nederst på kartet ved E12. Her ble altså Lars sin mormors farfars far Anders Steffensen født i 1629 ifølge DIS-Norge: "Anders Steffensen Villen(?? som var mulig far til Berit her. Han hadde en
    bruksskyld på Villen på 0,5.pd i 1666. Anders Steffensen var født ca 1629, og kan ha hatt
    disse barna på grunnlag av blant annet utveksling av faddere i etterslekten
    ".

    Plurdalen

    Tilbake til oversikten

     

    Røssvold

    Langvatnet, Røffen (Rufsholm), Røssvold og Sandheia

    Røssvold

    Tilbake til oversikten

     

    Nedre Ranaelv

    Nedre Ranaelv er området mellom Mo og Røssvold, på begge sidene av elva. Her finner vi ved E6 Åenget like øst for Selfors og Jamtlia litt nærmere Røssvold, i lia over E6. Øst for elva på sørsiden av Plurelva finner vi Granheia. Et stykke lenger sør, nesten ved E12, finner vi Villen.

     

    Åengkverna
    Åengkverna fra ca. 1850

    Åenget:

    Dette er antagelig en meget gammel gård, siden det i mantallet for 1666 står oppført fire oppsittere og en husmann

    Her ble Lars sin mormors farmors far Israel Eliassen født i 1641 ifølge noen kilder. I mantallet 1666, derimot, står Israel oppført som sønn av Elias og med alder 198, om sikkert betyr 18-19 år, siden han står etter  Hendrich som er 20. Det vil da si at Israel var født i 1647 eller 48. Elias bør da være født i 1605.

    Noe annet spennende som kommer frem av Manntallet 1663-66 under Åenget (Aaengenn), nemlig at det er to andre opprittere som ifølge andre ikke skulle ha vært her, men på Jamtlia, eller bare Lien som den heter i 1701 manntallet. Det er en plass litt nord for Åenget, halveis til Røssvold. Lien er imidlertid ikke nevnt i 1666, så den gården var nok enda ikke ryddet, men her på Aenget bor altså både Ørjan Gregussen og hans lillebror Gregus, det er det ikke tvil om, for begge aldrene stemmer, og ikke nok med det, her bor også en ett-åring som står oppført med navnet Nield s Ørjesen, men det skal helt sikkert være Ola Ørjansen, som skal være født nettoppp, i 1665. Her bor selvfølgelig også fru Ørjan og sannsynlig også fru Gregus, men jenter ble helt oversett i tellingen Yell. De tok nok benevnelsen manntall helt bokstavelig Wink. Ikke var det bare en fornermelse å ikke telle jentene, men det lager store problemer for slektforskningen. Man må lete i kirkebøkene for å finne disse.

    Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti

    Side
    Sokn/Fjerding
    År
    Gard type
    Gard
     Gardskyld
    49
    Raens Fiering
    1666
    Gaarder
    Aaengenn
    1,5 w.
     
    stilling
    Førenamn
    Etternamn
    Alder
    Bruksskyld
    Opsider
    Elias
     
    61
    0,5 w.
    Sønner
    Hendrich
     
    20
     
    Sønner
    Israel
    Eliasen
    198
     
    Sønner
    OWLL'= W: #S Hendrich
     
    20
     
    Sønner
    Israel
    Eliasen
    198
     
    Sønner
    OWLLEN
     
    41
    W:B Oluf 18 mark
    Opsider
    Øria
     
    41
    18 mark
    Opsider
    Gregus
     
    29
    0,5 pd
    Opsider
    Nield
     
    33
    1 pd
    Sønner
    Olle
    Olsen
    12
     
    Sønner
    Gregus
     
    6
     
    Sønner
    Niels
     
    3
     
    Sønner
    Peer
     
    5
     
    Sønner
    G reG reg-us
     
    6
     
    Sønner
    Nield s
    Øriesen
    1
     
    Sønner
    Jens
    Tomesen
    8
     
    Sønner
    Anders
    Andersen
    8
     
    Sønner
    Niels
    Andersen
    5
     
    Sønner
    Peer
    Andersen
    2
     
    Husmend och Strandsidere
    Nield
     
    89
     

    nn

     

    Jamtlia: Ørjan Greissen var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen. Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.

    Granheia: Johannas mormors farfar Erik Østensen ble født på Granheia i 1731.

    Villen: Her ble Lars sin mormors farfars far Anders Steffensen født. Det samme ble Johannas mormors morfar Jens Joensen Villa og hans far Joen Olsen Villen.

    Nedre Ranaelv

    Tilbake til oversikten

     

    Dunderlandsdalen

    I Dunderlandsdalen har vi gårdene Eiteråga, Gullbekkheia eller Sør-Dunderland, Dunderland og Hjartåsen lengst i nord.

    Dunderlandsdalen

    Tilbake til oversikten

     

    Straumsbygda

    I Straumsbygda finner vi Jamtjorda, hvor Lars sin mormors morfar, Iver Johanson ble født, og Bjerklia, som var hans kone Maren Kristendatters mors hjemplass, hvor de bodde og deres datter Marit Ivarsdatter ble født. Marit, som altså var Lars sin mormors mor (hans oldemor), giftet seg med Elias Anderson på Sandheia, hvor hun også (sannsynligvis) døde.

    Bjerklia:

    I 1666 var det to oppsittere her, Anders på 50 år og Mikkel på 54. Anders hadde da en sønn, Arne Andersen 2 år, og Mikkel to, Nils Mikkelsen på 13 og Kristen Mikkelsen på 7 år. Kristen ble her til han døde og var Johannas mormors mormors far.

    Straumsbygda

    Tilbake til oversikten

    Sist oppdatert tirsdag 11. februar 2014 21:20  
    Antall ganger lest: 8074