Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Historie Lars og Johannas forfedre

Lars og Johannas forfedre

E-post Skriv ut PDF

Johanna og Lars JonsenHer vil vi kunne flge Johanna og Lars Jonsens aner s langt vi klarer. Sidene blir stadig oppdatert etterhvert som nye forfedre spores opp, s det er vel verdt stikke innom regelmessig, hvis du er interessert i slekta. Det vil ogs komme diverse informasjon om forfedrene i tillegg til selve stamtavla, samt opplysninger om bostedene, og med karter.

Bde Johanna og Lars kom fra Beiardalen, hun fra Ramskjell og han fra Hammarnes, men alle fire foreldre var innflyttere fra Rana, og nybyggere i Beiarn. Johannas far og mor kom fra hhv. Dunderland og Snasa (Grnfjelldalen), mens Lars sine kom fra Blakkhei og Sandheia. Det er ranvringer i nesten alle ledd s langt vi kan flge dem, med bare to-tre kjente unntak, to i femte og ett i niende generasjoner tilbake.

De hadde alts slektninger spredt rundt hele Rana fra Mo i sr til Dunderland i nord, Straumsbygda i vest og sterdal i st. Man skulle jo tro at det burde medfre en del inngifte, men vi kan bare finne ett tilfelle som kan kalles det. Foreldrene til Lars, Jon og Marianne, var tremenninger og hadde felles oldeforeldre, Lars Mortensen og Ragnhild Jonsdatter p Vesterfjellet.

Innhold

Om slektsgransking Lars Christians aner Johannas aner Johannas mor
Johannas far Elias Andersens foreldre Morten Vadmelsrullen Jon den Gamle
rjan Gregussen

Plasser i Rana med  slekt

Her ser du avmerket og listet opp steder vi har funnet hvor Johanna og Lars har rtter. Klikk i listene s finner du mer om det.

Litt om slektsgransking

Hittill har vi funnet frem til over 100 personer av Johanna og Lars sine forfedre, vel 60 av hennes og ca. 40 av hans, og 9 generasjoner tilbak p det meste, det er Jon den Gamle fra Jemtland som var fdt rundt 1565, alts for snart 450 r siden. Underskelser vil fortsette, men de som n er igjen vil det kreve mye arbeide finne frem til, og de fleste av disse vil det vre umulig spore opp.

Det er de fantastiske tilgangene ved bruk av internett som har gjort slektsgransking lettvint for folk flest. Det er frstst og fremst ved hjelp av de skemotorene som brukes mest, men ogs gjennom stamtavler som privatpersoner har laget og gjort tilgjengelig p nettet. Ogs andre store registere, spesielt amerikanske, er fritt tilgjengelig. De stedene vi har brukt mest er:

En liten perle av et sluttord fra folketellingen i 1701 (den bekrefter data for mange av vre forfedre), med meget selebre signaturer:

"Saaledis die Raens og Nesne Meenigheders Allme af Mandkin forefnden, af gamle og nge Store og Smaa, eftter Hans Kongl: Majts Allernaadigste befahling i Samptlige woris Nrwrelse forfattet og anteignet, bekrftter wj med wore Hnder og Zigneter, Actm f:r Strands Tingsted ds: 25 octobr: Anno 1701.
(+ 3 segl) Petter Dass, Peter Angel, J Dass
"

"Sledes disse Ranas og Nesnas menigheters allmue av mannskjnn, av gamle og unge, store og sm, etter hans kongelige majestets allerndigste befaling i samtlige vrt nrvrelse forfattet og antegnet, bekrefer vi med vre hender og signeter, p vre Strands tingsted den 25. oktober ret 1701."

Tilbake til oversikten


Lars Christian Jonsen, Birkelid, f 5/6 1842 Hammernes, d 9/1 1911 Birkeli

1: Jon Jakobsen, f 1795 Blakkhei, d 23/4 1881 Hammernes, Beiarn.
2: Jacob Mortensen, f 21/4 1769 Vesterfjellet, d 1/11 1847
3: Morten Larsa, f 1723 Vesterfjellet, d 1773
4: Lars Mortensen, f 1690 Mo, d 1776
5: Enken etter Ola Jonsa (?)
4: Ragnhild Jonsdtr., f 1684, g 27/9 1722, d 1770
3: Marianne Pedersdtr., f Vesterfjellet
4: Peder Jonsen Vesterfjell, dp 6/1 1759 Store-Heede Mo, g 1781, bg 6/12 1807 Mo
4: Maren Kristine Eliasdtr., dp 23/3 1755, d 24/10 1818 Sandheia
5: Elias Andersen, f 1720, d 1803
6 Anders Andersen, f 1659 Berg, d 1736 Jamtlia
7:
6: Marit Persdtr., f 1650, d 1742 Ner-Jamtlia
5: Marit Iversdtr., f 1717, d 1779
2: Johanne Johnsdtr., f 1764 Asphaugen, d 1848
3: Jon Jonsen, f 1724 Asphaugen, g 1747, d 1803 Asphaugen
4: Jon Andersen, f 1669, g 1697, d 1746 Asphaugen
4: Beritte Persdtr., f ? ?, d ?
3: Berete Pedersdtr., f 1723 Langvatnet, d 1798 Asphaugen
4: Peder Johanssa Rffen, f 1688, d 1753 Langvatnet
5: Johan Nilsen Rffen, f 1647 (54 r 1701)
6: Nils Andersen Rffen, f 1611 Rffen
5: Birgitte Andersdtr. Rffen, f?
4: Karen Andersdtr., f ca. 1690 Langvatnet, d 1763
5: Anders Andersen, f 1651, d 1732
6: Anders Andersen (?), f ?
5: Ane Nilsdatter, f 1651, d 1740
1: Marianne Pedersdtr., f 1798 Sandheia
2: Per Jonson, f 1758 Vesterfjellet, d 1807
3: Jon Larsa, (antagelse) f 1729 Vesterfjellet, d 1813
(Jon var bror til Morten Larsa, se hans foreldre og aner ovenfor)
3: Karen Persdatter, (antagelse) f ca. 1734 sterdal
4: Per Kristensa, f ?, d 1774 Rssvol
2: Maren Eliasdtr., f 1755, Sandheia, d 24/10 1818 Sandheia
3: Elias Anderson, f 1721 (1725?, 1720 Berg), d 1803 Sandheia
4: Anders Andersen Berg, f 1659 Berg, d 1736 Berg.
5: Anders Steffensen Villen, f 1629
4: Kirsten Israelsdatter, f 1688 Skonseng, d 1733 Berg
5: Israel Eliassen Skonseng, f 1641 enget
6: Elias ?, f 1605 (61 r i 1666 p enget)
3: Marit Ivarsdtr., f 1718 Bjerklia, Straumsbygda
4: Iver Johanson, f 1659 Jamtjord, d 1742 Bjerkli
5: Johan Jrgensen, f 1626, d 1704 Udland, Hemnes
5: Goula Ifversdatter, f ?1630 verdal, d 1720 Udland, Hemnes
4: Maren Kristendtr., d 1719 Bjerklia, Straumsbygda
5: Kristen Mikkelson, f 1649 Bjerklia (52 r 1701 og 7 i 1666)
6: Mikkel, f 1612 (54 r p Bjerklia i 1666)
5: Kirsten Nilsdtr., f 1652, d 1732 Bjerklia bnr. 2

Johanna Margretha Eliasdtr., f 26/6 1846 Ramskjell, Beiarn, d 5/7 1921 Birkeli, Beiarn

1: Elias Zachariasson, f 1816 Rabben, g 1838, d 1883 Ramskjell
2: Zacharias Eliasen, f 1784 Messingsletta, g 1814, d 17/4 1825 Rabben
3: Elias Zachariasen, f 1753 (41 r 48 r i 1801) Nord-Dunderland, d 1808 Messingsletta
4: Zacharias Eliassen, f 1720, g 1752, d 1755 Nord-Dunderland
4: Golla Larsdatter, f 1730 Messingsletta, d ? Nord-Dunderland
5: Lars Israelsen, f 1705 Gstjnnlia
6: Israel Jonsen, f 1668 Gstjnnlia, d 1743 Rundhaugen
7: Jon ?, f ? N-Rana, d ~1737
7: Fru Jon, f 1676 N-Rana, d ~1725
6: Maren Israelsdatter, f 1676 Rundhaugen, d 1749 Rundhaugen
7: Israel ?, f ~1667, g 1694, d 1739
7: Fru Israel, f ~1670, d 1743
5: Ragnhild Nilsdatter, f 1711 in Massingsletta
3: Mlfrid Johannesdatter, 1761 Grnfjellet, d 1801 Massingsletta
4: Johannes Eliassen, f 1734 Grnfjellet, g 25/61758 Mo
5: Elias Israelsen (bror til Lars), f 1702 Stor-Bjerka, g 19/10 1732 Mo, d 1781 Grnfjellet
5: Mlfrid Mikkelsdatter, f 1703 Stor-Bjerka, d 1757 Grnfjellet
4: Karen Olsdatter, f 1724
2: Elisabeth Olsdtr., f 1788 (1790?), Sr-Dunderland, d 1878 Blmoli Beiarn
3: Ole Olsen, f 1766 Hjartsen,
4: Ola Eliassen, f ? Sr-Dunderland, g Lisbet 1763, d ?
4: Lisbet Eriksdatter, f 1739 Langfjellet,
3: Michelina Nilsdtr., f 1768 S-Dunderland
4: Nils Mikkelsen, f 1739 Hjartsen, d 1813
5: Mikkel Gregsen, f 1708 Vedga (Millingsjord), d 1768 Hjartsen
5: Marite Larsdtr., f 1709 (1706 Vedga), d 1768 Hjartsen (1794 S-Dund.).
4: Anne Sakariasdtr., f 1734 Langfjellet, d 1813 Hjartsen
5: Sakarias Olsen, f 1694 Langfjellet, g 24/9 1719, d 1740 Langfjellet
6: Ola rjansen, f 1665 Jamtlia, g 1700, d 1740 Langfjellet
7: rjan rje Greissen, f 1625 Jemtland S, d ~1700 Jamtlia
8: Greis Jonsen, f ~1575, Jemtland, d 1655 Jamtlia
9: Jon den Gamle, ~1565 Jemtland, d ~1650
9: Fru Jon d. G., f ~1565 Jemtland, d ~1645
8: Fru Greis Jonsen, f ~1600 Jemtland, d ~1670 Jamtlia
7: Fru rjan Greissen, f ~1627 Jemtland, d ~1702 Jamtlia
6: Beret Andersdtr., f 1659 Mo, d 1728 Langfjellet
5: Marit Nilsdatter, f 1695, d 5/6 1786
1: Elen Kristina Benjamensdtr. f 1814 Snasen, d 1850 Ramskjell Beiarn
2: Benjamin Pedersen, f 1790 (9/1 1791 vre Grnfjellet) Snasen, d 10/10 1858 Snasen
3: Peder Olsn, f 1749 Fagerjorda, g 1776,1778-83 Fisktjnnmoen 1783- Snasen
4: Oluf Christensn f. 1708 Finneid Hemnes, d.17. aug. 1780 Fagerjorden
5: Christen Olsn f. ca 1683 Finneid Hemnes, d. 23. mai 1765, Finneid
6:Ole, d. Ca 1701, Finneid, Hemnes
6:Juditha Eriksdatter, d. etter 1701
5: Eli Arentsdatter f. ca 1686, d. 1763 Finneid Hemnes
4: ?
3: Giertrud Eriksdatter , f ~1750 Langfjellet, d sep. 1821
5: Ola rjansen, f 1665 Jamtlia (Elias' farmors morfars far), 36 r 1701 Langfjell.
5: Beret Andersdatter, f ~1659 Mo, d 1728 Langfjellet
5: Mons (Mogens) Monsen, f 1665 Finbakken Korgen, d 1759 Stor-Rvatnet
6: Mons Larsen, f 1625 Nesna, g ~1744, d ~1700
6: Fru Mons Larsen, f ~1625 Nesna, d ~1705
5: Dordi Eriksdatter, f 1674 Nesna, d 1750 Stor-Rvatnet
6: Erik Persen, f 1637, g 1668, ~1700
7: Peder ?, f ~1600, g 1633, d 1668
7: Fru Peder, f 1610, d 1670
6: Fru Erik Persen, f~1640, d ~1715
2: Dortea Olsdtr., f 1791 Fagerjorda, g 1812, d 12/3 1817 Snasen
3: Ole Eriksen, f 1762 Storbekkmoen, d 25/71850 Fagerjorda
4: Erik stensen, f 13/5 1731 Granheia (Mo?), d 1786 Fisktjnnmoen
5: sten Eriksen, f 30/12 1708, g 6/6 1728 Mo, d?
6: Erik Estensen, f 1683 Granheia (18 r i 1701-mantallet)
7: Esten Eriksen, f 1645 Granheia (56 r i 1701-mantallet)
5: Barbo Olsdatter, f ~1710 Mo
4: Kirsten Kristensdtr., f 1729 Nverneset sr, d 1807 Fisktjnnmoen
5: Kristen Davidsen, f 1685 Plurheia Mo, g 1714, d 1739 Nverneset sr
6: David Pedersen, f 1651 Plurheia Mo, d ?
5: Karen Simonsdtr., f 1683 Fieldal, Hemnes (?), d etter 1739 Nverneset sr
6: Simon Fieldal Nielsen, f 1661, d 1721
7: Niels Simeonsen, f?
6: Fru Simon Nielsen, f ~1665 Hemnes, g 1680
3: Kirsten Skardet (Jensdtr.?), f 1763 Skardet, d 22/3 1863 Fagerjorda
4: Jens Joensen Villa, f 1721 Villen, Mo, g 1753, d 5/9 1822 Skardet
5: Joen Olsen Villen, f 1681, g 1705, d 6/5 1766
Ole Jakobsen Villen, f 1641 (60 r i 1701-mantallet)
5: Berit Hansdatter, f 1683, d 1731 Villen
4: Dordi Andersdtr., f 1732 Skardet, d 1780 Skardet
5: Anders Andersen, f1697 Berg, g 1722, d 1744 Skardet
5: Karen Nilsdatter, f ? Skardet, d ? Skardet

Johannas mor

Det har ikke vrt lett finne noe om moren til Johanna Margretha, Elen Kristina Benjamensdatter, heller ikke p internett. Mange plasser, ogs i Hermann Mentzonis papirer, str det at hun heter Ellen, at hun er fdt i 1811 i Snsa. denne informasjonen leder ingensteds.

P sidene til minnesotagenealogist kan man finne flgende om Ellens mann Elias:

Elias SAKARIASSEN

Elias SAKARIASSEN married Ellen BENJAMENSDOTTER. Elias SAKARIASSEN married Tobine MIKKELSDOTTER. Elias SAKARIASSEN was born in 1811 at Dunderlandsdalen, Mo Rana, Norway. He was the son of Sakarias ELIASEN. Elias SAKARIASSEN died in 1883 at Norway.

Child of Elias SAKARIASSEN and Ellen BENJAMENSDOTTER
Ole Eliaser Eliasen RAMSKJELL
Children of Elias SAKARIASSEN and Tobine MIKKELSDOTTER
Edvard Tobias Eliasen RAMSKJELL
Johan Mikal Eliasen RAMSKJELL b. 1854, d. 1887

Her bekreftes det at han var gift med Ellen i frste ekteskap, men Elias hadde ingen datter, hverken i frste eller andre ekteskap.

P Fredingslektens nettside, derimot, str det at Elias Sakariassen var gift med Elen Kristina Benjaminsdatter, med referanse til et utdrag av Beiarn Ministerialbok 1837 til 1872, og at de hadde tre dttre hvorav den eldste er Johanna.

I Slektsforum DIS-Norge spr Jan Hagenes: "Er der noen som kan gi opplysninger om Elen Benjaminsdatter, oppgitt fdt i Snsa 1811. Hun bodde i Ramskjell i Beiarn i Nordland, gift med Elias Sakariasen."

Wilfred Vesterli svarer: "De giftet seg i Rana 1838 par nr 16 her www.arkivverket.no Uklar dato men jeg tror det er 15.10. Alderen som er anfrt ved vielsen stemmer ikke med det som str i slektsboka for Beiarn."

Her ser vi en kopi av vigselsprotokollen for 1838 i Rana:

Elias og Elens  visel

Det er ikke lett tyde hva som str p 16. linje, men hvis vi gr ut fra det vi tror vi vet kan vi tolke det slik:

Dreng: Elias Zachariassen, Qvandalen (eller Qvanlien), 22 r, snn av Zacharias Elias(sen).

Pige: Elen Benjaminsdtr., Granlien, 21 r, datter av Benjamin Pedersen.

Dette er veldig nyttig informasjon, for hvis vi ser p kartet for Dunderlandstraktene ser vi at i Grnfjelldalen er det en plass som heter Granli, og nabogrden heter Snasen. Her er nok forklaringen p at det har blitt Snsa i diverse nedskrivninger.

Leter vi etter beboere p Snasen grd blir det bingo. Der bodde det en Benjamin Pedersen (1790-1858) som var gift med Dortea Olsdatter (1791-1817), og de hadde 5 barn, hvorav nr. 2 hette Elen Benjaminsdtr., fdt 1814. Dortea dde allerede i 1817, samme ret som femte barnet Ole Kristian Benjaminsen ble fdt. Det er rimelig anta at Elen da ble satt bort til nabogrden Granli, vokste opp der og ble registrert med det hjemstedet i vigselprotokollen.

P samme nettside ser vi at Dortea var datter av Ole Eriksen, fdt 1762 Storbekkmoen, dd 25 juli 1850 p Fagerjorda, og Kirsten Jensdtr., fdt 1763 Skardet, dd 22 mars 1863 Fagerjorda.

I Folk i Red River dalen kan man lese om Benjamin: "Disses bestefar hjemme i Norge var den velkjente kjempekar Benjamin "Hest" p Grnfjelle"

Tilbake til oversikten

Johannas far

At Johannas far heter Elias Sakariasen er det ikke tvil om, men hvilken, nr og hvor han er fdt er ikke s enkelt. De vanlige kildene sier at det er en som er fdt i 1811 p Dunderland, og at det er snn til en Sakarias Eliassen, som igjen er snn til Elias Sakariasen og Marit Nilsdatter. Hvis det siste er tilfelle var i s fall farfar og morfar hennes sskenbarn. Dette er meget tvilsomt siden slike ekteskap var forbudt, og forholdne i Mo kirkesokn var veldig oversiktlige. Derfor er det god grunn til betvile disse kildene og heller se p originale kirkebker og manntall.

Iflge vigselprotokollen fra 1838 giftet Elen seg med dreng Elias Zachariassen, Qvandalen (eller Qvanlien), 22 r, snn av Zacharias Elias(sen). Alts var han dreng, mest sannsynlig p Kvannlien, og han m ha vrt fdt i 1816 hvis han var 22 r i 1838. La det vre frste fakta.

Iflge folketellingen1801 for Rana bodde det p Messingsletten (Nord-Dunderland) bl.a. flgende:

3774 Huusbonde: Elias Sachariassen 41 r (alts fdt 1760)

3775 Hans kone: Molfrie Johansdtr. 40 r (alts fdt 1761)

3776 Deres brn: Sacharias Eliassen 17 r (alts fdt 1784)

Videre str det i Familysearch at Sakarias Eliassen, fdt 1784, av foreldre Elias Sakariassen og Mlfrid Johannesdatter, Spouse (gift med) Elisabet Olsdatter, samt at han dde 17. apr. 1825 p Rabben (nabogrden til Kvannlia).

I samme Familysearch str det flere oppfringer med en Elias Sakariasen som er fdt p Rabben i 1817, at han er snn av Sakarias Eliassen og Elisabet Olsdatter, men ikke noe om at han har giftet seg eller har barn.

Det kan likevel ikke vre tvil om at dette er vr Elias, alts faren til Johanna, han som giftet seg med Elen i 1838. At han var dreng p Kvannlia, nabogrden til Rabben, og fdt i 1817 og 21 r da de giftet seg. Grunnen til at sporene stopper p Rabben i Rana-kildene er selvflgelig at han flyttet med Elen til Beiarn etter at de giftet seg. Han dde i 1883 p Ramskjell, hvor Johanna ble fdt.

Et nytt problem dukker imidlertid opp med denne nye rekka, nemlig at Elias Sakariassen som var frt i 1760 finnes oppfrt med foreldrene Sakarias Eliassen, fdt 1720 og gift 1752 med Gaula Larsdatter fra Messingslett. Det kjedelige er at Sakarias dde i 1755, mens alts Elias skal vre fdt 1760, fem r etter farens dd! Her er det en eller flere ting som ikke stemmer.

I telusplanet str det imidlertid at Elias Sakariassen ble fdt i 1753, og at han giftet seg med Mlfrid Johannesdatter i 1783, resten stemmer ogs med andre kilder, s da stemmer alt hvis vi konstaterer at elias skrnte p alderen i folketellingen 1801, at han da var 48 r og ikke 41.

Sk etter Elias Andersens foreldre

Foreldrene til Lars Jonsens mormors far, Elias, har vrt en stor ntt, men her er noen spor som kan gi lsning.

Fra Simon Ellefsens side

Anders Anderssn
Fdt omkring 1659.
Dd 1736, begravet 20 mai 1736.
Jordbruker p Berg, Nord-Rana.
r 1701 er Anders Anderssen, 42 r gl., og bruker p Langfield med snnene Olle, 5 r og Anders, 4 r

Skifte 1736, Langfjeld, Mo i Rana: Avdde Anders Andersen. Arvinger: ektefelle Marithe Mogensdatter; snn av 1. ekt. Ole Andersen, Stenbechhoug; snn av 1. ekt. Anders Andersen, Tapperschar; snn av 1. ekt. Zacharias Andersen, Birnbechmoen; datter av 1. ekt. Dordi Andersdatter, g.m. Ellend Andersen, Sund; datter av 1. ekt. Anne Andersdatter, g.m. Lars Israelsen, Vilden; datter av 1. ekt. Abelune Andersdatter, g.m. Lars Henrichsen, Nedre Gruben; datter Marithe Andersdatter, g.m. Hans Jensen, Rerapen; datter av 1. ekt. Guro Andersdatter, g.m. Gabriel Eliasen, Busteraaen; snn av 2. ekt. Christen Andersen, Stenbechhougen; snn av 2. ekt. Hans Andersen, 19 r, formynder Zacharias Olsen, Langfjeld; snn av 2. ekt. Erich Andersen, 13 r, formynder Lars Henrichsen, Nedre Gruben; snn av 2. ekt. Elias Andersen, 11 r, formynder Ole Andersen, Stenbechhaougen; snn av 2. ekt. Israel Andersen, 10 r, formynder Gabriel Eliasen, Busteraaen; snn av 2. ekt. Ole Andersen, 9 r, formynder Ole Andersen, Rerapen; datter av 2. ekt. Berithe Andersdatter, 16 r, formynder Ole Andersen, Rerapen; snner av 3. ekt. Mogens og Lars Andersen, hvis begges formynder er morfar Mogens Mogensen, Revatne..

Elias er eventuelt fra 2. ekteskap!

Tilbake til oversikten

Fra Einar Lillebys Anetavle for Alfred Emil Korneliussen

Ola Anderssen BERG. Ola var Anders Andersen Bergs eldste barn av 21. Han overtok Steinbekkhaugen i Mo (bnr.2, Oppistua) fra 1727 (brukerbrev datert 19.06.1727), da han giftet seg med Dordi Olsdatter som var enke p grden. Han var bruker her til ca.1742. I 174 1 ble Ola beskyldt for legerml mot Dordi Mikkelsdatter Steinbekkhaugen, men ble frikjent. Han var grdbruker. Han ble fdt i 1696 p Berg, Mo i Rana, Nordland.190 Han giftet seg med Dordi Olsdatter p STENBEKHOUG den 6 jan 1727 p Mo kirke, Mo i Rana, Nordland.191 Han dde den 28 mai 1766.

Einar Lilleby skriver videre:

Anders Anderssen d.e. p BERG var grdbruker. Han Ukjent opprinnelse, men mulig snn av Anders Jamtlia (f.1633) i Mo. Per Hellervik mener han kom fra Villen. Anders er oppfrt som bruker p Berg i Mo fra 1690-rene (grden hadde da let de et par tir) til 1736. Han var gift tre ganger og hadde 21 barn, hvorav de fleste vokse opp. Ved skifte etter hans andre kone Kirsten var boets takstsum 239 riksdaler. Av besetningen var nevnt 18 naut, 41 smfe, 1 hest og 1 skjut. Boet etter Anders dd var verd 175 riksdler. Hans tredje kone, Marit ankom Berg med mye penger. Disse pengene oppbevarte Anders i 'ei bomme' i buret. Grdsgutten fikk vite om dette og boret hull i burgulvet, traff bommen og rappet pengene. Anders gravde pengene som var igjen, og man tror at en Johan Nilssen fant disse pengene senere. Det stykket i gulvet som er felt inn etter hullet, er der enda. Ved skifte etter Anders var takstsummen satt til 175 riksdaler og 2 ort. Han ble fdt i 1659 p Mo i Rana, Nordland.Han giftet seg med Marit Olsdatter (?) p BERG si 1695. Han giftet seg med Kirsti Israelsdatter p BERG den 7 sep 1709 p Mo i Rana, Nordland. Han giftet seg med Marit Mogensdatter RRVATNET den 1 nov 1733 p Mo kirke, Mo i Rana, Nordland. Han dde i 1735 p Berg, Mo i Rana, Nordland. Han ble gravlagt den 30 mai 1735.

Anne Lise Hovdal skriver i DIS-Norge:

Anders Andersen Berg fdt ca 1659-1665. Han ble gravlagt 20.05.1736. Gift 1 med Marithe. Han ble gift 2 den 07.09.1709 med Kirsten Israelsdatter Skonseng(ca 1688-gravlagt 26.04.1733. Han var gift 3 med Marit Mogensdatter Storrvatn 01.11.1733. De ble trolovet 27.09.1733.

Anders Steffensen Villen fdt ca 1629 var en mulig far til Anders Andersen Berg. Han hadde muligens disse barna:
a)Anders Andersen(se anenr.22 her). osv.

Her finner vi ut hvem som var Anders sin 2. kone, og alts Elias' mor, nemlig Kirsten Isralesdatter Skonseng (1688-1733).

Fra Simon Ellefsens notater

Kirsten Israelsdatter
Fdt omkring 1688.
Begravet 26 apr. 173350.
Muligvis datter af jordbruker p Ner-Gruben Israel Eliassn (o.1664 - 1726) eller Israel Eliassn, Skonseng (f. o. 1641).
Skifte 1733, Langfjeld, Mo i Rana48: Avdde Kiersten Israelsdatter. Arvinger: ektefelle Anders Andersen; snn Christen Andersen, 21 r; snn Hans Andersen, 16 r; snn Erich Andersen, 10 r; snn Elias Andersen, 8 r; snn Israel Andersen, 7 r; snn Ole Andersen, 6 r; datter Berethe Andersdatter; datter Maren Andersdatter, dde like etter moren..

Tilbake til oversikten

    Morten Vadmelsrullen

    (Fra BergliotSjaanes.pdf)

    Notater for Morten Slfesta Vadmelsrullen:
    Morten var bruker av Sr-Mo bnr.3 i rene 1665-1697. Han var lagrettsmann i 1690-1693. Han var trolig gift med enken etter Ola Jonsa.

    Historie nummer 1:
    Morten fikk kallenavnet sitt fordi han l som liten i en vadmelsrull som en mann fra Rssvoll kjpte i Bergen. Historien sier at barnet kom i fra vregaten i Bergen. Dette var strket hvor de "lse fugler" vanket.

    Historie nummer 2:
    (Kilde : Per Hellervik)
    Slektsforskningen i Rana viser at bare vi gr nok langt tilbake i tiden mter en ofte de samme navn i de forskjellige stamtavlene. Dette viser et slektsforhold blandt "gamle ranvringer". Morten "i vadmelsrullen" er en mann som har mange etterkommere i Rana.
    "Det var en gang en mann fra Rssvoll som kom seilende med bt til Bjrnanmartnan. Noe navn p mannen eller rstall har tradisjonen ikke greid f med. Mannen hadde vel som vanlig medbrakte trevarer for salg, for skaffe seg penger til kjpe det ndvendige. Da han var ferdig med martnan, blste det fin havgule som han ville nytte seg av for komme seg hjem snarest mulig. Han brakte ned til bten det han hadde kjpt p markedsplassen, men for vre sikker p ha ftt med seg alt, gikk han opp igjen. P veien mtte han en mann som fallbd en stor vadmelsrull. Det ble handel med en gang og rssvollvringen gikk velfornyd tilbake til bten. Han heiste seil, kastet loss og stevnet ut Bjrnavgen. da han hadde seilt et stykke hrte han en rar lyd, nesten som barnegrt. Han fant ut at lten kom fra vadmelsrullen, hvorp han rullet denne ut og fant en gutt som smilte og lo da han fikk se dagslyset. Mannen hadde kona med, hun tok seg av gutten mens rssvollvringen passet seilasen. De tok gutten og fostret ham opp som sin egen."

    Tilbake til oversikten

    rjan Gregussen

    (Fra vstowner.)

    Far: Gregus Jonsen

    Farfar: Jon den Gamle

    rjan Gregussen var fdt i Jemtland 1625. Han kom til Hattfjelldalen som rydningsmann i 1640-rene.

    rjan slo seg ned ved rjevannet som rjedalen som rydningsmann og dyrket opp jord der. Etter at han hadde bodd der i tre r kom lappene og tente p huset hans. Men rjan ga ikke opp av den grunn og ryddet ny jord litt lenger vest der han satte opp nytt hus. Den nye rydningen l p nordsiden av vannet. Her bodde han i nye tre r, men siden lappene var pgende og ikke til stole p flyttet han til Dunderlandsdalen i Rana.

    En gammel lappkone (fra en av famileien som hadde rjedalen som sitt tilholdssted) ble en gang spurt om hvor rjan hadde bygget huset sitt etter at de hadde brent ned det forrige: ", det var midt i vannet.".

    Grden rjevannet ligger n betydelig lenger stenfor vannet, men vannet er gjennom tidene blitt fylt med jord og grus av det lange vassdraget. I rjans tid har vannet sannsynligvis rukket helt til grdene rjanvatne, og Fagerbakken er antageligvis det andre stedet hvor rjan bygde opp sin grd.

    En tling av denne rjan er etter Hattfjelldals bygdeboks opplysninger, presten Ole Tobias Olsen.

    Fr Hattfjelldalen ble ryddet i 1680-rene, bestod befolkningen kun av lapper.

    Fra

    Notater for Jens Fordelsen Fagerlia:
    Bde Jens og Karen stammer fra Jemtlandsslekten Gregussen. Gregus Jonsen (ca.1600) var snn av Jon Den Gamle som var en tling etter Gregorius p Storheim og Cecilie Hkonsdatter, datter av Kong Hkon Hkonson (1204-1263).

    (Dette er meget tvilsomme slutninger, uten noen som helst oppgitt dokumentasjon, og m derfor betraktes som ren spekulasjon)

    Lenker:

    Etterkommere etter Halvtan Svarte.

    Gregorius og Cecilies barn. (oppgitte barn m vre barnebarn, barn av Sigrid Gregoriusdatter)

    Sigrid Gregoriusdatter + Gaute Erlingson til Talje Etterkommere:

    Isak GAUTESON (1262-1304) Talje + ?
    Gaute ISAKSON
    Hkon Gautesen REVE (1263-1304) + Holmfrid Erlingsdatter HILDUGARD (1304-1328)
    Margrete HKONSDATTER (? Rev) + (1328 Bergen) Torstein Halgrimsen MITA
    Torgeir TORSTEINSEN (1327-1373) Aga + ?
    Gaute HKONSON (?-1304) + Margrete HKONSDATTER (ingen felles barn)
    Eyvor Gautesdtr. TALJE + Ogmund Sigurdson HESTB
    Finn Ogmundson HESTB (?-1343) + Gudrun SBJRNSDTR.
    Ogmund FINNSON, (1320-1388) + Katarina KNUDSDTR.
    Ivar Ogmundson ROVA (?-1350)

    rjan var fdt i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til rjedalen i Hattfjelldalen.
    rjedalen har trolig ftt navnet sitt etter rjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Hrjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok p den tiden, unge menn i militr alder, fra hjemmene sine for slss i utlandet. rjan og konen hadde selskap av rjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til flytte p grunn av Lappene som allerede bodde i rjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr p hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde ftt nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.

    rjan hadde stor familie stolthet, og var bde klok og intelligent; han var en snill mann s de gikk ikke lang tid fr han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med hy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". De hadde bodd p kysten og var enten "smkonger" eller av kongelige aner. Dette er alt som for tiden vites om rjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjellnes, fortalte dette videre til sine barn. Han var fdt i 1774 og p den tiden var det ikke noen historiebker, s den eneste mten han kunne ha ftt vite dette p er at det er blitt fortalt fra far til snn i mange generasjoner.

    Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON .

    En av Ole Pedersen Bjellnes' snner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" mtte vre Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde p Stavreim (n Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod.
    Gregorius Andresson stammet fra Harald Hrfagre, Norges' frste konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge.

    P. A. Munch ble s interessert i dette at han lovet finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjre ferdig noen studier i Papal arkivene, men dessverre dde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker p at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke vre vanskelig og finne de ndvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil".
    Ett av disse fakta er at det er to familievpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en lve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievpen, en fot fra lret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av rjan av Jemtland og Stavreim folket.

    En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim- og Jemtland-familiene ikke kan bli bevist ved hjelp av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av straat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun ogs var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapet kan vre et brev fra Ridder rjan Carlsson fra Jemtland til en svigersnn til Fru Inger. Han starter brevet "Kjre svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslrer desverre ikke forholdet. For bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av straat reiste til Jemtland for beske slekninger.

    Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenlve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet p det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for fre Kong Christian II's brud til Danmark.

    Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisis og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til dtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie.

    Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun dde i 1532 og etterlot seg sm barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han nsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbd et slikt ekteskap mellom slektninger nrmere enn femte generasjon. Da Lucie fdte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet p Stenviksholm p ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson.

    Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for overvke og sikre alliansen av omrdet til Kong Frederik av Danmark som hadde ftt tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den strste autoriteten. Han strevde med bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig.

    Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for f sin svoger dmt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandlelse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to r fr reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til dde uten dom.

    I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for f barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevne bevis borte.

    Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjr. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter rjan p den mannlige siden, og kunne bevise at rjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius p Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA.

    Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at rjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland-familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til rjan Gregussen's far mtte vre "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene mtte vre finne farens navn nedskrevet i Jemtland. Det var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjr at det blir et forhold selv om, s langt vi kan forst, at bevisene er usikkre. I flge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis.

    Ridderen, rjan Carlsson, var snn av Carl Carlson (Cardus Georg) som dde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for gjre en research p Berit Cristine. Hun mener at navner rjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - rjan. Hun fant ut at p grden Hov i Hkstad sokn p Jemtland i byen stersund bodde den 16'de generasjonen etter ridderen, rjan Carlsson. Grden var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nye redet ut. Landet etter rjan Carlsson var blitt delt mellom snnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brdre. Gregorius delen vi kommer fra brukte tilhre Skanke slektens jord som bodde i Nksta, som flyttet dit omtrent i 1600.
    Christianne har funnet flgene:

    I 1443 p Hov, Joseph og han snn Gregus; og en Gregers Hansson.
    I 1447 i Nksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og snn)
    I 1450 Jesep Andresson ( far)
    I 1540 Jessep i Nksta (far)
    I 1564 Greges I Nksta (snn)
    I 1565 Per Grerson i Nksta (barnebarn)
    I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Snn og hans snn)

    Det er en mulighet at vr rjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nksta.

    Marguerite Loftfjell Hildreth

    Tilbake til oversikten

    Jon den Gamle

    Klipp ra RootsWeb

    About Hakon Hakonson:
    Hakon, the King went east to Viken, as he arrived, Borg, he met with
    Gregorius, son os Esq. Anders, who was brother of King Filippus. Gregorius
    purposed to Cecilie, Kings daughter. King Hakon took this good.


    Gregorius Anderson wed Cecilies Hakonsdatter, their descendants are as
    follows:


    (Dette er meget tvilsomme slutninger, uten noen som helst dokumentasjon, og m derfor betraktes som rent oppspinn)


    1. Jon Den Gamle of Jemtland
    2. Gregus Jonsen Jemtland
    3. Orjan Gregussen 1624 Jamth
    4. Ole Orjansen 1665 Langfjell Mo I Rana Nordland wed Berit
    Andersdatter
    5. Zacharius Olsen 1694 Langfjell Mo I Rana Nordland wed Marit
    Nilsdatter
    6. Baret Zachariasdatter mar 19,1724 Stormdalshei wed Ole
    Olson 1724 Stormdalshei Mo I Rana Nordland
    Zacharias Olsen 1754 Raufjell Mo I Rana Nordland
    6. Ole Zachariasen sept 5 1728 Nabben wed Kirsten
    Kristensdatter Mar 25 1737 Nabben Mo I Rana Nordland
    Elisabet Olsdatter
    7. Zacharias Olsen wed 1st cousin Elizabet Olsdatter born Nov
    11 1767 Raufjell
    8. Zacharine Zachariasdatter born July 29 1787 Raufjell
    Nordland wed Hans Einarsen from Dovre
    9. Ane Barbara Hansdatter born July 6 1806 wed Per
    Kristofferson Enge born Aug 26 1816
    10 Olava Pedersdatter born Mar 7 1851, never wed
    11. David Gunderson born 1881, Hemnes Norway..
    12. Avis Gunderson, born 1919 Froid Montana,
    wed Gilford Erickson
    13. Diana Erickson born 1945 Williston N.D.

    Tilbake til oversikten

    Vesterfjellet

    altVesterfjellet, eller Vesterlia som det ogs kalles, er et omrde som ligger ovenfor Nevermoen, litt vest for Storforshei, det vil si, det som var der fr dagbruddet etter malm ble etablert p slutten av 1960-tallet. N er det Arctic Circle Raceway som omkranset det som engang var bostedet for mange av Birkelifolkets aner.

    Lars Mortensen er oppfrt som bruker p Vesterfjellet i Mo i Rana. Han ryddet grden i 1720-rene og er bruker til 1753. Vren 1751 var Lars stevnet til tings av naboen Hans Monssen fordi kona til Lars, Ragnhild hadde beskyldt datteren til Hans, Inger for skjellsord og andre grove ting. Det ble forlik, fordi Ragnhild tok sine ord tilbake. Lars mtte betale Hans 3 riksdaler i saksomkostninger. Lars drev hele jorden p Vesterfjellet til 1746. Da overlot han halve bruket til snnen Jon. Resten, kalt bnr.1 (Ytterstua) drev Lars frem til 1753. Han ble fdt i 1688 p Mo. Han giftet seg med Ragnhild Joensdatter p Vesterfjellet den 27. sep 1722. Han giftet seg med Margrethe Jensdatter p Vesterfjellet i 1771. Han dde den 8 mai 1776 p Vesterfjellet, Mo i Rana, Nordland.

    Tilbake til oversikten

    Jamtlia

    Om rjan Gregusson er det skrevet en del, at han frst kom til rjedalen i Hattfjelldal fra Jemtland (se egen side ovenfor). Da han ga opp bo i rjedalen flyttet han til Jamtlia, som ligger mellom Mo og Rssvold. Det det imidlertid ikke str noe om ar at han og broren Gregus bodde p enget fr de ryddet Jamtlia, eller bare Lien som det heter i 1701 manntallet. I 1666 manntallet str ilkke Lien nevnt, s da kan den enda ikke vre ryddet, og det tyder da ogs p at det var rjan og Gregus som ryddet Jamtlia, og sannsynligvis hver sin grd. Det er den dag i dag to grder, vre og nedre Jamtlia, s jeg tipper det var disse to de ryddet.

    Jamtlia

    Tilbake til oversikten

    Grnfjelldalen

    I Grnfjelldalen finner vi grdene Kvannlia, som Johannas mormors farfar Erik stensen ryddet i 1764/65, vre Grnfjell, hvor hennes morfar Benjamin Pedersen ble fdt i 1790, Granlia, hvor hennes mor Elen bodde da hun giftet seg med Elias, og antagelig vokste opp etter at moren dde da hun var bare 3 r, Snasen, hvor Elen ble fdt i 1814 og faren Bejamin bodde helt til han dde i 1858, Fagerjorda eller Fisktjnnmoen, hvor Elens farfar Per Olson ble fdt i 1749, og sterdal hvor (antagelig) Lars sin morfars mor Karen Persdatter ble fdt i 1734.

    Johannas mormors farfar Erik stensen fra Granheia i Plurdalen og farmor Kirsten Kristensdatter fra Nverneset giftet seg i 1752 og ryddet bruket Storbekkmoen verst i Plurdalen i 1750-rene. S ryddet de Kvannlia i Grnfjelldalen, rett over elva fra hennes hjemplass, i 1764/65. De flyttet til Fisktjnnmoen lenger opp i Grnfjelldalen som gamle hsten 1783, hvor Erik dde i 1786 og Kristen i 1807.

    Grnfjelldalen

    Tilbake til oversikten

    Rvassdalen

    I Rvassdalen finner vi bde Blakkheia, Asphaugen og Stor-rvatnet

    Blakkheia:

    Asphaugen og Bjrnga:

    ??

    1701-manntalet for Helgeland
    SideGardFjerdingPrestegjeld
    847 102 Birnaaen og Asphoug Raen Alstahoug

    Lp.nr.StillingFrenamnEtternamnAlderKjnn
    3779 670 Opsidder, Lejlending Joen
    Anders.
    32 m
    3780 671 Snn Hans Joensen 4 m

    Rvassdalen

    Tilbake til oversikten

    Plurdalen

    I Plurdalen finner vi Skonseng nederst, Villen, Plurheia, Berg, Langfjellet og innerst ligger Skardet og Storbekkmoen.

    Skonseng:

    Plurheia:

    Langfjellet:

    Skardet:

    Storbekkmo:

    Berg: Her ble iflge "telusplanet" Lars sin mormors far Elias Andersen fdt. Hans foreldre, Anders Andersen Berg og Kirsten Israelsdatter, bodde her til de dde, han i 1736 og hun i 1733 sammen med sitt 10. barn Maren. Anders sin far og mor, Anders Steffensen og Kirsten Israelsdatter, kom hit fra hhv. Villen og Skonseng.

    Villen: Stedet har ikke ftt "rd-nl", men du finner det nederst p kartet ved E12. Her ble alts Lars sin mormors farfars far Anders Steffensen fdt i 1629 iflge DIS-Norge: "Anders Steffensen Villen(?? som var mulig far til Berit her. Han hadde en
    bruksskyld p Villen p 0,5.pd i 1666. Anders Steffensen var fdt ca 1629, og kan ha hatt
    disse barna p grunnlag av blant annet utveksling av faddere i etterslekten
    ".

    Plurdalen

    Tilbake til oversikten

    Rssvold

    Langvatnet, Rffen (Rufsholm), Rssvold og Sandheia

    Rssvold

    Tilbake til oversikten

    Nedre Ranaelv

    Nedre Ranaelv er omrdet mellom Mo og Rssvold, p begge sidene av elva. Her finner vi ved E6 enget like st for Selfors og Jamtlia litt nrmere Rssvold, i lia over E6. st for elva p srsiden av Plurelva finner vi Granheia. Et stykke lenger sr, nesten ved E12, finner vi Villen.

    engkverna
    engkverna fra ca. 1850

    enget:

    Dette er antagelig en meget gammel grd, siden det i mantallet for 1666 str oppfrt fire oppsittere og en husmann

    Her ble Lars sin mormors farmors far Israel Eliassen fdt i 1641 iflge noen kilder. I mantallet 1666, derimot, str Israel oppfrt som snn av Elias og med alder 198, om sikkert betyr 18-19 r, siden han str etter Hendrich som er 20. Det vil da si at Israel var fdt i 1647 eller 48. Elias br da vre fdt i 1605.

    Noe annet spennende som kommer frem av Manntallet 1663-66 under enget (Aaengenn), nemlig at det er to andre opprittere som iflge andre ikke skulle ha vrt her, men p Jamtlia, eller bare Lien som den heter i 1701 manntallet. Det er en plass litt nord for enget, halveis til Rssvold. Lien er imidlertid ikke nevnt i 1666, s den grden var nok enda ikke ryddet, men her p Aenget bor alts bde rjan Gregussen og hans lillebror Gregus, det er det ikke tvil om, for begge aldrene stemmer, og ikke nok med det, her bor ogs en ett-ring som str oppfrt med navnet Nield s rjesen, men det skal helt sikkert vre Ola rjansen, som skal vre fdt nettoppp, i 1665. Her bor selvflgelig ogs fru rjan og sannsynlig ogs fru Gregus, men jenter ble helt oversett i tellingen Yell. De tok nok benevnelsen manntall helt bokstaveligWink. Ikke var det bare en fornermelse ikke telle jentene, men det lager store problemer for slektforskningen. Man m lete i kirkebkene for finne disse.

    Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti

    Side
    Sokn/Fjerding
    r
    Gard type
    Gard
    Gardskyld
    49
    Raens Fiering
    1666
    Gaarder
    Aaengenn
    1,5 w.
    stilling
    Frenamn
    Etternamn
    Alder
    Bruksskyld
    Opsider
    Elias
    61
    0,5 w.
    Snner
    Hendrich
    20
    Snner
    Israel
    Eliasen
    198
    Snner
    OWLL'= W: #S Hendrich
    20
    Snner
    Israel
    Eliasen
    198
    Snner
    OWLLEN
    41
    W:B Oluf 18 mark
    Opsider
    ria
    41
    18 mark
    Opsider
    Gregus
    29
    0,5 pd
    Opsider
    Nield
    33
    1 pd
    Snner
    Olle
    Olsen
    12
    Snner
    Gregus
    6
    Snner
    Niels
    3
    Snner
    Peer
    5
    Snner
    G reG reg-us
    6
    Snner
    Nield s
    riesen
    1
    Snner
    Jens
    Tomesen
    8
    Snner
    Anders
    Andersen
    8
    Snner
    Niels
    Andersen
    5
    Snner
    Peer
    Andersen
    2
    Husmend och Strandsidere
    Nield
    89

    nn

    Jamtlia: rjan Greissen var fdt i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til rjedalen i Hattfjelldalen. Rett etter ble de igjen tvunget til flytte p grunn av Lappene som allerede bodde i rjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr p hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde ftt nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.

    Granheia: Johannas mormors farfar Erik stensen ble fdt p Granheia i 1731.

    Villen: Her ble Lars sin mormors farfars far Anders Steffensen fdt. Det samme ble Johannas mormors morfar Jens Joensen Villa og hans far Joen Olsen Villen.

    Nedre Ranaelv

    Tilbake til oversikten

    Dunderlandsdalen

    I Dunderlandsdalen har vi grdene Eiterga, Gullbekkheia eller Sr-Dunderland, Dunderland og Hjartsen lengst i nord.

    Dunderlandsdalen

    Tilbake til oversikten

    Straumsbygda

    I Straumsbygda finner vi Jamtjorda, hvor Lars sin mormors morfar, Iver Johanson ble fdt, og Bjerklia, som var hans kone Maren Kristendatters mors hjemplass, hvor de bodde og deres datter Marit Ivarsdatter ble fdt. Marit, som alts var Lars sin mormors mor (hans oldemor), giftet seg med Elias Anderson p Sandheia, hvor hun ogs (sannsynligvis) dde.

    Bjerklia:

    I 1666 var det to oppsittere her, Anders p 50 r og Mikkel p 54. Anders hadde da en snn, Arne Andersen 2 r, og Mikkel to, Nils Mikkelsen p 13 og Kristen Mikkelsen p 7 r. Kristen ble her til han dde og var Johannas mormors mormors far.

    Straumsbygda

    Tilbake til oversikten

    Sist oppdatert fredag 18. november 2016 09:20  
    Antall ganger lest: 23327