Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Utvalgte Morten-dikt

Utvalgte Morten-dikt

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Utvalgte Morten-dikt
Rodos kontra hytta
Om natten
Solvågtinden
Død sommer
Sol går ned
Ung
Mot vår
Kom sol, kom sommer
Barndommens vintersolverv
Min barndoms jul
Jonsokgull i august
Min kvinne
Junikveldens sommersol
Fjellgården i mars
Høsttegn
Stillhet og ro
Alle sider

 

Morten skrev en mengde dikt som er tatt vare på, for det meste av Thor Eldby og Åse Birkeli. Nå kan du lese noen av disse i litt forskjellig innpakning, men flere vil komme her på Birkelisidene etterhvert, presentert som "billedkort". Samtlige kort vil også bli tilgjengelig i Galleri Birkeli, og kan lastes ned fritt til privat bruk.

 

Mine dikt

 


 

Rodos kontra hytta





Om natten

 

 

 


 

Solvågtind

 

 


 

 

Død sommer

 

 


 

Sol går ned

 

 

 


 

 

Ung

 

 

 


 

Mot vår



 


 

 

Kom sol, kom sommer

 

Å, du siste høstens november måned, snøbar og kold.
Mørk og dyster her i Nordlands dragende vold.
Noen snedekte tinder lyser mot østens klare himmel.
Frosten, den kolde og tørre snoen,
gjør meg kulsen og svimmel.

Vi lar tankene dvele og varmes av sommeren som gikk,
og tenker med glede og lengt på all varme og sol vi fikk.
Vi syns ennå vi hører den kvitrende, lystige fuglesang,
og hjertets og åndens tilfredse og lykkelige klang.

Men du kalde vinter, på Nordlands avholdte strender,
kommer vi ikke forbi. Det er du som skaper våre lengsler,
til en ny sommer, til kvitter og sang, og naturens klang.
La oss leve, la solen få stråle fra skyfri himmel engang.

Du svake og matte, dalende novemberske sol.
Dine rødlige stråler gir ingen varme, kun et lysende symbol.
Snart forsvinner symbolets stråler,
og alt blir mørkt og goldt.

Is og vinter, kanskje et snøhvitt teppe og bare mere kaldt.
Men om noen korte og mørke november-desember dager,
kommer du livgivende og strålende sol igjen så fager.
Så stiger du opp over Nordlands snedekte tinder og fjell.
Da våkner og trives, selv den Nordlandske pensjonist igjen.

 

Morten Birkeli


 

 


 

 

 
 
Barndommens vintersolverv
 

Desember med meterdyp, hardfrosset sne,
på en karrig og slitsom gård høyt til fjells.
Hvor fedrene slet for å fostre oss opp.
Strevde og jobbet i ny og ne,
fra tidlige morgen, til sene kveld.

Der var min barndom, der vokste jeg opp.
Desember med vintersolverv,
med jul, med nyttår, så januar.
En glødende, lysende stråle i øst,
stiger og stiger, høyere og høyere bak tinder og fjell.
Solen, solen, kom og se mor og far,"
det er livet og redning, glede og trøst.

Og strålen den vokste til lys og til skinn,
dog ennå bare langt oppe i bakken.
Vi så gjennom ruten, og lengtet derhen
men våget det ikke, for kjikhoste og feberrøde kinn.
Så hendte det fantastiske. Far tok oss opp på nakken,
og bar oss dit opp, til skinnet og strålen.

 
Morten Birkeli


 

 

 


 

 

Min barndoms jul
 

Jeg tenker, jeg minnes, om barndom og jul.
med sparsom forventning og trange kår.
Med slit og med strev for klesplagg og sul,
og beskjedne tanker. Skal tro hva vi får?

En pose med drops, litt “nikk-nakk” til treet.
Et par nye strømper, heimvevd trøye og stakk.
Spunnet, vevet og strikket, avkastning av feet.
Vi tok mot det med glede og barnslig takk.

I “fustasje” vi plasket og badet vi nøt.
Et oppvarmet kjøkken var badstu med kar.
På komfyren sto gryter med pølser og grøt.
Men i stuen du, der sto treet som var pyntet av far.

På sene kvelden i stuen forsamlet.
Til juleandakt før til sengs vi gikk.
I sengen på gotter vi smakte og gomlet,
og beundret og kikket på klærne vi fikk.
 
Morten Birkeli

 

 


 

Jonsokgull i august

 

 

 


 

Min kvinne

 

 

 


 

 

 
Junikveldens sommersol
 

Ulmende luft, mettet med blomsterstøv.
Dalende sol, slutten på en varm dag.
Speilklar himmel, utsikt til flere dagers varme.
Å sommer, du som endelig kom, bli hos oss.
Hold ut, vær tålmodig med oss menneskekryp.
Snart er din sol nådd sitt høyeste punkt.
La den få skinne på oss så lenge den kan.
Vi trenger dens stråler, til vårt vaklende sinn.
La den farge vårt legeme, og våre rynkede kinn.
 Det er fred i solens strålende kraft og lys.

 
 
Morten Birkeli


 

 

 


 

 

 

Fjellgården i mars måned
 

Myrer, lier, daler og fjell,
dekket av dyp og hardfrosset sne.
Bleknende sol mot den marskalde kveld.
Virkelig noe for øyet å se.

Dagslyset svinner og skumringen kommer.
Opp titter månen, lysende, full.
Freidig den smiler, mens frosten brummer,
i gnistrende krystaller som skinner som gull.

Du lysende måne om du kunne snakke,
da ville vel meget du si meg just nu.
Nikke og smile, med hodet på skakke,
minnene, å, de husker vel du.
 
Morten Birkeli

 

 

 


 

Høsttegn

 

 

 


 

Stille og ro

 

 

 

 

 

 

 

Mot vår

Det bruser en bekk i mitt sinn.
En bekk som blir større og større.
Det er lengselen mot våren som kommer,
og bryter seg fram gjennom frossen kinn.
Jeg rødmer av presset og tør ikke spørre,
men vet at det også i år blir en sommer.

Jeg ser meg omkring, mot de snehvite fjell,
som svinner forsiktig, og blir borte mot kveld.
De kommer tibake når morgenen gryr,
om enn ennu litt ullen av sneen som flyr.
Det er vinden i fjellet som ennå har tak,
og som jager bort sneen, og legger den i flak.

Det er mars, ennå bitende kulde og sno.
Noen drypp midt på dagen når solen våkner.
Jeg teller og regner måned og dager, Jo,
mars-april og mai, så juni som lokker.
Så en titt på snella, på sluker og stang.
Det kribler i kroppen, å for en trang.

I tankene står jeg i elva allerede, og
venter i spenning på det første napp.
I tankene kjenner jeg de kraftige rykk.
I de brusende hvirvler, med skum som et tog.
Nedover, nedover i susende fart,
mot fjorden i slyngende kast.

Sist oppdatert onsdag 21. november 2012 11:01  
Antall ganger lest: 12980