Det bruser en bekk i mitt sinn.
En bekk som blir større og større.
Det er lengselen mot våren som kommer,
og bryter seg fram gjennom frossen kinn.
Jeg rødmer av presset og tør ikke spørre,
men vet at det også i år blir en sommer.
Jeg ser meg omkring, mot de snehvite fjell,
som svinner forsiktig, og blir borte mot kveld.
De kommer tibake når morgenen gryr,
om enn ennu litt ullen av sneen som flyr.
Det er vinden i fjellet som ennå har tak,
og som jager bort sneen, og legger den i flak.
Det er mars, ennå bitende kulde og sno.
Noen drypp midt på dagen når solen våkner.
Jeg teller og regner måned og dager, Jo,
mars-april og mai, så juni som lokker.
Så en titt på snella, på sluker og stang.
Det kribler i kroppen, å for en trang.
I tankene står jeg i elva allerede, og
venter i spenning på det første napp.
I tankene kjenner jeg de kraftige rykk.
I de brusende hvirvler, med skum som et tog.
Nedover, nedover i susende fart,
mot fjorden i slyngende kast.