Side 10 av 17
|
Barndommens vintersolverv
Desember med meterdyp, hardfrosset sne, på en karrig og slitsom gård høyt til fjells. Hvor fedrene slet for å fostre oss opp. Strevde og jobbet i ny og ne, fra tidlige morgen, til sene kveld. Der var min barndom, der vokste jeg opp. Desember med vintersolverv, med jul, med nyttår, så januar. En glødende, lysende stråle i øst, stiger og stiger, høyere og høyere bak tinder og fjell. Solen, solen, kom og se mor og far," det er livet og redning, glede og trøst. Og strålen den vokste til lys og til skinn, dog ennå bare langt oppe i bakken. Vi så gjennom ruten, og lengtet derhen men våget det ikke, for kjikhoste og feberrøde kinn. Så hendte det fantastiske. Far tok oss opp på nakken, og bar oss dit opp, til skinnet og strålen. Morten Birkeli
|
