Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Inga og Lars Birkelid - Sjøfiske

Inga og Lars Birkelid - Sjøfiske

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Inga og Lars Birkelid
Alice Dortea
Oppattgift
Rypejegeren
Dagny
Politikk
Storguttene
Fellmakerarbeide
Skogdrift
Sjøfiske
Skriverier
Kremting
Husflytting
Tilbake i tiden.
Intet til spille
Fjellørret
Viltvern
Dårlig høytørk
I hardt vær
Skinnhandler
Ligningsmann
Mors plikter
Ullgarn
Høytåging
Bører på ski
Geitostkoking
Bark og never
Bordkledning
Hjem fra Lofoten
Ertenvågen
Solen kommer
Vannbæring
Naturresurser
Sluttord
Alle sider

Sjøfiske

Som før sagt, det var ikke enkelt og lett å leve og bo på disse fjellgårdene. Likevel vil jeg si at folkene på fjellgårdene klarte seg like bra som folket som bodde nede ved sjøen. Folket der nede hadde sjøen og det de kunne få ut av den. De hadde sine små jorder de dyrket likt med fjellfolket, men når onnearbeidet var gjort var det sjøen. Hvis sjøen var fisketom, gikk de der med hendene i lomma og ventet. Jeg vet at det hendte at de ikke hadde fisk i huset, og bare satte sin lit til det sjøen ville gi. Oppe på fjellgårdene hadde man sørget for å ha fisk av flere sorter hele året. Vel og merke var det salt fisk, og ikke alltid like nysaltet. Fisk som ikke folket ved sjøen ville spise. Far sørget alltid for at det var fisk nok i kjelleren. Det var tønner med uer, torsk og sel, og kanskje blåkveite. Det var fisk som var byttet mot favnved, eller fisk tatt med fra Lofoten om våren når man kom hjem. Det var vanlig å bytte med en favn ved mot en tønne fisk i den tiden.

I tiden før det ble bestemt at fiskerne skulle selv sløye fisken de fisket, drev far som sløyer med jekten Brødrene som lå i Lofoten og kjøpte fisk. Brødrene tilhørte dynastiet Nilsen Nygård. De vintrene han var der ombord som sløyer, tjente han ganske bra. Sløyerne fikk betalt pr. stk. fisk de sløyde. Men de måtte da også stå på for at det skulle bli god fortjeneste. Så sløyingen var et slit, og far kom ofte hjem om våren med verkende rygg og armer. Han kunne nok trengt en uke eller to til å hvilt seg. Men nei, det ble det nok ikke tid til. Det lakket mot vår, og som regel var det lite høy igjen på låven.

Å ja. Det var nok å jobbe og sysle med. Bunød om våren var det ofte vanskelig å komme utenom. Det kunne bero på flere årsaker. En sein og treg snøsmelting, og dermed lenge før det ble mat til dyrene ute i marken, eller at det var for mange dyr innsatt i forhold til formengden var en vanlig årsak.

Jeg sa at far tjente bra som sløyer i Lofoten, men kom han da hjem og kanskje måtte kjøpe høy og kraftfor til dyrene, ble det god avsetning på pengene.



Sist oppdatert søndag 04. desember 2011 09:59  
Antall ganger lest: 8912