Bark og never
Far pleide å “løype” never og bark av bjørkeskogen. Det ble solgt endel never og bark, og det ga jo kjærkomne attåt kroner i økonomien. Vi gutter deltok også i denne “løypingen”. Det var et tungt arbeide for vi måtte bære den råe og tunge barken og nevra fra skogen og hjem til gården hvor den skulle tørkes og lagres for senere transport til salgsstedet.
Denne 1øypinga foregikk om sommeren før slåttonna, når bjerka løypte. Var det varmt vær kunne det ta hardt på å bære hjem disse tunge børene. Så var det å stampe barken i småbiter når den var tørr. Barken ble så pakket i femti-kilos striesekker, klar for transport og salg. Nevra ble lagt pent i la' med press på, for at den skulle bli slett og pen. Den nevra som eventuelt skulle selges, ble senere buntet med 50 eller 100 stk. pr. bunt.
Det hendte barksekkene måtte bæres ned til sjøen på ryggen. Jeg var en gang sammen med far. Vi bar de 5o kilos sekkene ned til sjøen hvorfra de skulle fraktes til Nygårdsjøen for å selges for en billig penge. Vi bar de ned gjennom den bratte Åglia. Det var påkjenning for knærne til en 14-15 åring, og for far som da var begynt å bli på alder. Far hadde en liten robåt nede ved sjøen. Der ble barksekkene lastet i den lille båten, og rodd den lange veien utover til Nygårdsjøen. For å lette på denne bæringen av barksekkene, kjørte far dem med hest og kjerre fra gården og fram på lia. Der måtte da hesten tjores og stå til vi kom tilbake.
