Ullgarn
I de første årene pleide mor å veve ullundertøyet som skulle skulle syes til underskjorter og underbukser. Ullgarnet som bruktes til dette ble kardet og spunnet hjemme på gården av mor. Mor kunne sitte ved spinnerokken hele dager og kveldene med dårlig belysning. Dertil skulle det lages mat, morgen, middag og kveld. Dyrene i fjøset skulle også ha mat og stell flere ganger om dag.
Senere i tiden ble garn og filler sendt til fabrikk og gjort om til garn. Mor hadde en strikkedame i Ertenvåg. Hun hette Berda. Berda strikket på maskinen sin alt ullundertøyet til både mann og kvinne. Etter dette ble det bare votter, strømper og lester mor og pikene måtte strikke for hånd. Ja, Ja, Berda strikket og strømper, men mor syntes at så pass måtte de da gjøre selv.
Jeg kan huske at mor gikk og strikket når hun gikk foreksempel til Eggesvik eller Ertenvåg. Strikketøyet hadde hun i hendene såfremt ikke hendene måtte brukes til noe annet. Ja tenk det, gå over fjell og nut i meget kupert terreng, og samtidig strikke. Jeg tenkte ikke så meget over det i den tiden, men i ettertid har jeg ofte tenkt på dette fenomenet. For en iver, for en livslyst. Hvert et minutt måtte nyttes.
