Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Inga og Lars Birkelid - Intet til spille

Inga og Lars Birkelid - Intet til spille

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Inga og Lars Birkelid
Alice Dortea
Oppattgift
Rypejegeren
Dagny
Politikk
Storguttene
Fellmakerarbeide
Skogdrift
Sjøfiske
Skriverier
Kremting
Husflytting
Tilbake i tiden.
Intet til spille
Fjellørret
Viltvern
Dårlig høytørk
I hardt vær
Skinnhandler
Ligningsmann
Mors plikter
Ullgarn
Høytåging
Bører på ski
Geitostkoking
Bark og never
Bordkledning
Hjem fra Lofoten
Ertenvågen
Solen kommer
Vannbæring
Naturresurser
Sluttord
Alle sider

Intet til spille

Nøysomhet var en dyd hos far og mor. Intet måtte gå til spille. De var jo vant til å være nøysom,og utnytte alt likt alle på den tiden. Men rent og ubedervet måtte foreksempel matvarer være. Når far spiste grøt, kunne man tro at tallerkenen var slikket når han var ferdigspist. Han tok seg alltid tid til å skrape med skjeen så det ikke fantes en smule i gjen på tallerkenen. Det var som sakt som som den var slikket.

Når slakting foregikk om høsten, sto mor over slaktebenken og tok vare på alt brukbart på innmaten av slaktet. Der stod hun med blåfrosne fingre, og en kniv som hun forsiktig skrapet og skar all talgen av alle tarmene. Dette måtte gjøres forsiktig for ikke å sette hull på tarmene, og forurense talgen som skulle brukes til fett i matvarer. Den dårlige talgen bruktes til såpekoking. Alt var verdifullt.



Sist oppdatert søndag 04. desember 2011 09:59  
Antall ganger lest: 8456