Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Inga og Lars Birkelid - Husflytting

Inga og Lars Birkelid - Husflytting

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Inga og Lars Birkelid
Alice Dortea
Oppattgift
Rypejegeren
Dagny
Politikk
Storguttene
Fellmakerarbeide
Skogdrift
Sjøfiske
Skriverier
Kremting
Husflytting
Tilbake i tiden.
Intet til spille
Fjellørret
Viltvern
Dårlig høytørk
I hardt vær
Skinnhandler
Ligningsmann
Mors plikter
Ullgarn
Høytåging
Bører på ski
Geitostkoking
Bark og never
Bordkledning
Hjem fra Lofoten
Ertenvågen
Solen kommer
Vannbæring
Naturresurser
Sluttord
Alle sider

Husflytting

Men far var ikke tilfreds med huset vi bodde i, og han bestemte seg for å bygge det større. Men ikke bare det, huset skulle flyttes lengre mot vest. Grunnen til dette var at der huset stod da, ble det begravd av snø når det var austavind og mye snø om vintrene. Ja,dette ble litt av en jobb. Hvor skulle pengene komme fra?. Dette var samme sommeren jeg skulle konfirmeres, også det kostet penger.

Når jeg nå tenker tilbake på denne byggeperioden, må jeg bare innrømme at far var modig og sterk. Nå var han jo godt rustet med et fysisk sterkt mannskap. Likevel var det et dristig tiltak sånn som tidene var den gang i trettiåra. Det var ingen på de andre fjellgårdene, tror jeg, som kunne tenke seg å starte et sånt økonomisk løft. Derfor ble det snakket mye i nabolaget om at han Krokli-Lars hadde penger på kistebunnen.

Dette var slett ikke tilfelle. Men far så seg ikke forbalt. To tømrere og en murer måtte han leie, og betale timepenger pluss kost og losji. Litj-Lars gikk også inn i byggearbeidet, mens resten av mannskapet måtte utføre alt annet arbeide på gården, transport m.m. Far Lars lånte ikke penger, men litt gjeld ble det nok hos handelsmannen for handling på krita. Et økonomisk løft nevnte jeg. Ja jeg mente det. Men det var faktisk ikke bare økonomi, men samarbeide og toleranse måtte til. Far klarte å mobilisere de beste egenskaper hos oss oss alle. Tenk om noen nå for tiden skulle måtte flytte på låven og bo. Sove, spise og lage mat til 12-13 mennesker, barn og voksne en hel sommer. Men fars plan måtte gjennomføres så det var ingen vei forbi. Her må vi ikke glemme innsatsen til mor, og tjenestepiken. Med litt hjelp fra småpikene gjorde de to kvinnene en kjempejobb.

Far Lars jobbet aldri på søndager og høytidsdager. Han ville heller ikke at noen av de andre i familien skulle gjøre noe på sånne dager. Søndagsmorgen brukte han å barbere seg. Var været godt ruslet han ofte litt omkring på gården og så på det som var gjort. Kanskje han la planer for morgendagen også.

Ja, hodet til far var sikkert alltid fullt av planer. Planer om hvordan alt skulle gjøres, og hvem som skulle gjøre det og det. Han hadde ingen tegninger eller beskrivelse av gjøremålene. Far førte dagbok over det som ble gjort hver dag, og om vær og vind den og den dagen, og om alt som hendte i nabolaget.

Far røkte pipe og Petterøes karva blad. Men under krigstiden,og tobakkmangelen røkte han tørkede blader av ymse slag. Smaken og aromaen av denne røykingen ga han tilslutt avsmak på hele røykinga. Han ble uvel av dette, og han slutta å røyke. Han følte seg som et nytt menneske etterpå, som han selv uttrykte det.



Sist oppdatert søndag 04. desember 2011 09:59  
Antall ganger lest: 15500