Intet til spille
Nøysomhet var en dyd hos far og mor. Intet måtte gå til spille. De var jo vant til å være nøysom,og utnytte alt likt alle på den tiden. Men rent og ubedervet måtte foreksempel matvarer være. Når far spiste grøt, kunne man tro at tallerkenen var slikket når han var ferdigspist. Han tok seg alltid tid til å skrape med skjeen så det ikke fantes en smule i gjen på tallerkenen. Det var som sakt som som den var slikket.
Når slakting foregikk om høsten, sto mor over slaktebenken og tok vare på alt brukbart på innmaten av slaktet. Der stod hun med blåfrosne fingre, og en kniv som hun forsiktig skrapet og skar all talgen av alle tarmene. Dette måtte gjøres forsiktig for ikke å sette hull på tarmene, og forurense talgen som skulle brukes til fett i matvarer. Den dårlige talgen bruktes til såpekoking. Alt var verdifullt.
