Skriverier
Far drev også med litt skriving. Han skrev leserbrev til Nordlandsposten og senere også til Nordlands Framtid. Han var flink å stile sine brev, og de ble godt mottatt hos avisene. Far var munter og spøkefull, og kunne spøke og snakke med alle mennesker. Han var glad i å prate med folk. Men han kunne også være hard når han mente å ha rett. Han kunne rett og slett være forbannet.
I det hele og store var han en respektert og god mann. Han fulgte godt med i alt som foregikk. Før man fikk radio var det jo bare det avisene formidlet om verdensnyheter. Avisen leste han fra perm til perm.
Far kunne sitte å tenke, og da fikk han et fjernt blikk. Han kunne foreksempel sitte med en tannpirker og rense tennene, og se litt fjern ut. Da tenkte han. Tennene ja, dem tok han nøye vare på. Han brukte ingen tannbørste og krem, men han spiste hardt brød. Var brødet klebrig og ferskt, la han skivene på komfyren og skjerpet dem godt. Det knaste bår han tygget dem. Tennene hans var helt gode til han var en gammel mann.
