Stier og ferdsel etter frosne og snølagte myrer og vann på ski, skøyter, og med hest og slede.
Hvis høsten og forvinteren er snøbar med mye frost, kan myrer og vann fryse til og bli så sterk is på at de kan beferdes med svært tunge transportmidler. Om en slik situasjon oppstod, sier det seg selv at ferdselen for fjellgårdene ble mye enklere og lettere.
På Birkelid ble det store muligheter å gå og ferdes utenom de stiene som ble nyttet om somrene. Best er det da om det ble litt snø oppå de frosne myrer og vann.
For å begynne i samme rute som om ferdselen om sommeren, blir adkomsten til Krokjen lite aktuell om vinteren, Med mye snø kan denne sti bli helt blokkert. Da kunne det derimot bli farbart med hest og slede på etter stien og veien til Eggesvik, Her er det dog mulighet for blokkering hvis det ble mye sne med snøfokk og skavler. Eller at Bærfjellet kunne bli belagt med is. Men for det meste gikk ferdselen om vinteren med ski på føttene. Før noen veg ble bygd gikk veien og skiløypa rett over Ågdalvannet og i strak retning opp og over Eggesvikågdalen. Videre på skrå gjennom den bratte Åglia og inn på Berfjellet: Når man da var kommet på det høyeste punktet på Berfjellet, og når skiføret var godt, kunne man bare la det stå til. De som da var flinke og dristige skiløpere stod bare stille til de var ved husene i Eggesvik. En sånn skitur fra Birkelid til Eggesvik kunne være unnagjort på en knapp halvtime.
