En av mange viktige erfaringer jeg fikk på Birkeli var at når det gjelder fisking er det ikke utstyret som teller mest, men hvordan du bruker det. Selv om man har det mest primiteve redskap kan man gjøre en god fangst, både på størrelse og antall, og aller viktigst, man kan lage det selv med et minimum butikkvarer.
Hva er det mest primitive redkap du kan tenke deg? Riktig, bare nevene! Både Laila og Johan lærte meg hvordan man kunne fange fisk med bare nevene i elva. Når du vasser i ei lav sommerelv skremmer du fisken slik at den gjemmer seg under steiner og jordbakker, så da kan du bare brette opp armene og stikke begge ned i vannet og under steinen og føle deg frem til du kjenner fisken. Da er det bare om å gjøre å være lynrask og feste taket rundt både hode og spol og kaste fisken på land. Om høsten kan det være stor fisk som har gått opp fra Valnesvatnet eller Tjønnan, og da kan du finne stor fisk både i sprekker under mindre fosser og stryk, eller under steiner og jordkanter.
Litt mer avansert er ei fiskestang laget av ei rogntrøe, et snøre, en angel og en flaskekork, og så litt mark selvfølgelig. Skal du fiske i elva behøver ikke trøa være lenger enn 2-3 meter, snøret kan være nesten hvilken som helst tynn tråd, men styrken må være etter hvor stor fisk du regner med å ta. For småkrea kan en sytråd være nok. Snøret må være en meter lengere enn trøa slik at du kan knyte det et stykke inn på stanga før du fester det ytterst, da mister du ikke fisken hvis tuppen knekker. Korken kutter du på langs med kniven inn til midten, så drar du snøret inn i sprekken og knyter en taustump eller to rundt for å stramme til og holde korken på snøret. Så er det bare å knyte en passende angel på enden, og vips, så har du et redkap du kan skaffe deg et middagsmåltid på et øyeblikk i Kroklielva.
Fisk får du nesten hvor som helst i elva, men det er selvfølgelig i de dypeste kulpene og under fosser og stryk det størst sjanse, og spesielt får å få litt større fisk. Under fossene er det bare å stå på en stein og slippe snøret der det er strømhvirvler og skum, og der behøver du ikke å liste deg frem. Langs jordkanter derimot må du være mer forsiktig, og jo mindre og lett du er jo bedre mulighet har du. For å unngå å skremme bort fisken er det best å legge deg på magen et stykke unna kanten, og så åle deg frem til du kan nå vannet med snøret.
Neste trinn på stigen opp mot de mer avanserte redskaper er noe man kan bruke i et vatn, hvor rogntrøa ikke duger. Her trenger man et kasteredskap, slik som ei kasteslukstang. Men et slikt redskap er ikke noe man lager selv i en fart. Derimot er en kasteboks eller ei kastebøyle veldig fort gjort å lage, og i noen tilfeller er det faktisk et bedre redskap enn ei stang. Hvis du er ved et vatn med mye vegitasjon rundt, som det godt kan være på de beste fiskeplassene, er en kasteboks veldig anvendelig, og skal du gå langt og har lite plass i sekken er ei kastebøyle et utmerket reserveredskap, og for ikke å snakke om det å holde redskapet og hensikten med turen skjult
I gamle dager fikk man fiskekaker i aluminiumsbokser, som var ideelle til kasteboks, men en vilken som helst hermetikkboks kan brukes. den må bare være så stor at du får plass til neven inni rundt håndtaket.
Til kastebøyla kan du bruke en tykk streng, helst av aluminium. Den bør være minst 3mm i diameter hvis du bruker stål eller kobber og 5mm for aluminium. Håndtaket bør være minst 15cm langt og bøyla ca. 8cm bred. Det vil si at du må finne en streng som er vel 25cm lang. Denne banker du flat og lager to hull i begge endene, bøyer den til en U som passer til håndtaket, og spikrer fast i håndtaket, enkelt og greit. Det kan være en fordel å klemme inn sidene hvor snøret skal kveiles, men bare litt ellers blir det vanskleig å kaste langt.
Korken lager du på samme måte som for rogntrøa, men her må du ha ei søkke som kan gli lett på tråden mellom korken og angeln. Hvis du vil fiske med regulerbar dybde, slik at marken henger over botn, gjør du akkurat som for rogntrøa, men vis du vil at marken skal synke til bunns, noe som fisker og krøker best, men som lett medfører botnnapp, da borer du et passe stort hull gjennom korken og stikker inn et stykke av et tynt sugerør, eller et annet tynt plastrør. Da har du en utnerket hjemmelagd andersdupp.
Neste trinn må bli en hjemmelagd oter, men den kommer senere.
