Jeg har i hele mitt voksne liv ønsket at alle husene på Birkeli skulle bevares og holdes vedlike. Mye av praktiske hensyn, for å ha plass og rom for alt mulig av nyttige ting, men også for å vise respekt for det slitet våre forfedre har lagt ned, og av hensyn til etterslekta.
En stor del av det ønsket har jeg med god hjelp fått oppfylt, men det er dessverre noen bygninger som har gått tapt, og noen vil gjøre det hvis ikke aksjoner tas i nær fremtid.
De husene som har gått tapt for all fremtid er følgende:
- Elvnesskytta, som var i ferd med å forfalle før bestemor og bestefar flyttet fra gården, altså før 60-tallet, ble revet og tømmeret ble kjørt til gårds i 1963 samtidig med taktekkingen på stua, da vi hadde lånt en hest i Eggesvika.
- Sommerfjøsen ramlet ned på slutten av 60-tallet og ligger nå bare som en jordhaug.
- Gamslettskytta ramlet ned på 70-tallet, og er for det meste råtnet opp, men man kan fortsatt se noe av tømringen.
- Naustet på Kroken seg sammen antagelig en gang på 80-tallet, men steinmurene er fortsatt rimelig uberørte, og et nytt tak kan legges uten for stor innsats, hvis Åg-folkene tillater det. Det sto på leid grunn uten annet enn muntlig avtale. Det var dessuten felles for Krokligårdene.
Geitsommerfjøsen var det siste tapet, den segnet sammen en gang på 90-tallet og ble satt fyr på og brent opp i 2003.
De husene som står i dag og trenger mer eller mindre vedlikehold:
- Stua er nå i meget god stand etter at taket ble tekket med knoteplast og torv i slutten av 90-tallet, og sørveggen fikk nytt panel i sommer.
- Bårstua og sjågene fikk nytt tak, også med knoteplast og torv i 2003-2004.
- Låven har fått rettet opp hjørnet som seg ned, samt noen nye svillestokker, mens taket sårt lengter etter knoteplast. Dete er jobben som nærmest står for tur, og vil sannsynligvis starte med stillasbygging allerede til høsten.
Smia ble restaurert i 2001, etter nesten total kolaps. Den mangler imidlertid pipe, så slik den er nå kan den ikke brukes som smie.- Melhuset ble tekket på gammelmåten, med never og torv, på 90-tallet, så taket skal holde 20 år til, men tømringen på vestveggen er i ferd med å råtne nede mot bakken, og huset siger ned på den enden. Det er det eldste huset på Birkeli, som ble satt opp av bestefar Lars da han var ungdom, omtrent ved århundreskiftet eller på slutten av 1800-tallet. Det er derfor absolutt værneverdig, så en midlertidig reparasjon med å stive opp og løfte svillstokken opp kommer til å bli gjort snarest.
- Bekkehuset er ikke så verst beskaffet, men ny taktekking må snart gjøres, samt småreparasjoner.
- Naustet på Kroken trenger som sagt nytt tak og sjøvegg, men før noe blir gjort der må tomteforholdet avklares med Åg, samt innsats og bruk må diskuteres med Johan-folket. Det bør forhandles om formell bygsling eller kjøp av tomta det står på. Et naust i Kroken med en liten båt kan være svært nyttig for Kroklia.
- Lars Berg fjøset er det bare ruinene igjen av, men muren står fortsatt ganske uskadd. Jeg har store planer om å rese et tak over murene, med PC plater for et drivhus. Disse planene vil det komme mer om i egen artikkel snart.
- Hytta ved Tjønnan er satt opp tidlig på 70-tallet av stabburet som sto inntil stua og revet i begynnelsen av 60-tallet. Den har en plukk råtten sørvegg som er midlertidig støttet opp slik at den ikke ramler ned. Her må det gjøres stor reparasjon, og sørveggen må paneles. Taket er tekket med bygningsplast og trenger snart tekkes på nytt, da med knoteplast.
Det er altså en lang liste med til dels store vedlikeholdsarbeder som må gjøres, noe jeg håper på å få bedre tid til når jeg går av med pensjon i 2011.
