Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Historie rjan Greissen

E-post Skriv ut PDF

OrjanGreissensForfedre

Det sies at halvparten av alle ranvringer stammer fra rjan Greissen, Greisson, Gregusson eller Greisa. Det gjr ogs Birkelifolket, faktisk bde oldefar Lars Christian,oldemor Johanna og til og med bestemor Inga.

Det finnes mange oppfringer av rjans forfedre, men det er mange forskjellige, og derfor ganske usikre. Det jeg har frt opp er det som har flest felles. Det er ogs mange sagn, og sikkert myter, men en av disse er spennende, og jeg har sakset en biografi p slutten av denne artikklen.

Det sies omInger Ottesdotter Rmer (ca. 14751555), IbsensFru Ingertil steraad, at hun ofte beskte sine slektninger i Jamtland, og mange mener at det var p grden til Gregorius rjansen Plott (1469-1550), som hun alts var jevngammel med. Se forvrig biografen nedenfor.

rjan kom til Rana fra Jemtland, med sine foreldre, sin frste kone Anna, og snn Gregus, som flyktning etter at omrdet ble svensk. I Wikipenia kan man lese flgende; "Etter at Jmtland ble en del av Sverige begynte en politikk for assimilering der restene var frsvenskades. Mange jamter valgte forbli norske. I perioden etter freden i Brmsebro flyttet en del familier og bosatte seg p den andre siden av grensen. Flere grder, blant annet p Helgeland, har navn som Jamtli og Jamtjord etter de nyryddere som kom fra Jamtland".

Familien Greisson bosatte seg frst ikke langt fra grensen, ved rjevatnet i rjedalen i Hattfjelldal som i ettertiden er oppkalt etter rjan. P grunn av konflikt og strid med samene som holdt til der flyttet de lenger nord, til enget ved Mo i Rana. Etter et kort opphold der fikk de rydde eget land i Lien, senere kalt Jamtlien, Jamtli og n Nedre og vre Jamtlia.

I MyHeritage har jeg laget ei familiebok som inneholder alle av vre slektninger som stammer fra rjan, som jeg har klart registrere, over to tusen individer. Det er et stort pdf-dokument p 237 sider og 116 MB, som kan vre mye for nettverket ditt,

rjan Greissens Etterkommere i Birkelislekta.

For our American relatives I can offer a brief version of the story:

Jamtland is a district of Sweeden whitch, as some other, belonged to Norway before 1645. In the period up to 1679, while several fights between Swedish and Norwegian soldiers for the possesion, then Orjan and his family escaped to Nordland. They ended at last to the place now called Jamtlia, and the descendants, like both Johanna and Lars, the first Birklids, are many. Some say that half the 25 thousand people of Rana descend from Orjan.

English version of the family book,Orjan Greisson's Descendants in the Birklid family.

Biografi fraRune Dagfinn Larsensitt familietre

"rjan var fdt i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til rjedalen i Hattfjelldalen.

rjedalen har trolig ftt navnet sitt etter rjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Hrjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok p den tiden, unge menn i militr alder, fra hjemmene sine for slss i utlandet. rjan og konen hadde selskap av rjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til flytte p grunn av Lappene som allerede bodde i rjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr p hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde ftt nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.

rjan hadde stor familie stolthet, og var bde klok og intelligent; han var en snill mann s de gikk ikke lang tid fr han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med hy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd p kysten og var enten "sm konger" eller av kongelige aner. Dette er alt som for tiden vites om rjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var fdt i 1774 og p den tiden var det ikke noen historie bker, s den eneste mten han kunne ha ftt vite dette p er at det er blitt fortalt fra far til snn i mange generasjoner. Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON .

En av Ole Pedersen Bjeldanes's snner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" mtte vre Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde p Stavreim (n Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod. Gregorius Andresson stammet fra Harald Hrfagre, Norges' frste konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge.

P. A. Munch ble s interessert i dette at han lovet finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre dde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker p at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke vre vanskelig og finne de ndvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil".

Ett av disse fakta er at det er to familievpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en lve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievpen, en fot fra lret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av rjan av Jemtland og Stavreim folket.

En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av straat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun ogs var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan vre et brev fra Ridder rjan Carlsson fra Jemtland til en svigersnn til Fru Inger.

Han starter brevet "Kjre svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslrer desverre ikke forholdet. For bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av straat reiste til Jemtland for beske slekninger. Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenlve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet p det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for fre Kong Christian II's brud til Danmark.

Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisis og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til dtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie. Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun dde i 1532 og etterlot seg sm barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han nsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbd et slikt ekteskap mellom slektninger nrmere enn femte generasjon. Da Lucie fdte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet p Stenviksholm p ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson.

Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for overvke og sikre alliansen av omrdet til Kong Frederik av Danmark som hadde ftt tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den strste autoriteten. Han strevde med bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig. Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for f sin svoger dmt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandlelse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to r fr reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til dde uten dom.

I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for f barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjr. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter rjan p den mannlige siden, og kunne bevise at rjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius p Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA.

Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at rjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til rjan Gregussen's far mtte vre "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene mtte vre finne farens navn nedskrevet i Jemtland. Det var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjr at det blir et forhold selv om, s langt vi kan forst at bevisene er usikkre. I flge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis.

Ridderen, rjan Carlsson, var snn av Carl Carlson (Cardus Georg) som dde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for gjre en research p Berit Cristine. Hun mener at navner rjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - rjan. Hun fant ut at p grden Hov i Hkstad sokn p Jemtland i byen stersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, rjan Carlsson. Grden var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nye redet ut. Landet etter rjan Carlsson var blitt delt mellom snnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brdre. Gregorius delen vi kommer fra brukte tilhre Skanke slektens jord som bodde i Nksta, som flyttet dit omtrent i 1600.

Christianne har funnet flgene:

I 1443 p Hov, Joseph og han snn Gregus; og en Gregers Hansson.

I 1447 i Nksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og snn)

I 1450 Jesep Andresson ( far)

I 1540 Jessep i Nksta (far)

I 1564 Greges I Nksta (snn)

I 1565 Per Grerson i Nksta (barnebarn)

I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Snn og hans snn)

Det er en mulighet at vr rjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nksta.

Marguerite Loftfjell Hildreth"

Se ogs p "Aner til Ingrid Katinka Leonora Jrgensen" fdt Des 1 1903

Sist oppdatert lørdag 06. april 2019 13:00  
Antall ganger lest: 530