Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Historie Inga Birkelids forfedre fra Straumen - Hele Skånland

Inga Birkelids forfedre fra Straumen - Hele Skånland

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Inga Birkelids forfedre fra Straumen
Området Straumen
Jansgården på Marvoll
Hele Skånland
Bjørngården Pun' Fjell
Første sjøleier på Fjell
Vellamgården på Evjo
Anna fra Kipparberget
Husmann på Fjell
Husmann på Skånland
Alle sider

Hele Skånland

Skånland

Ola Olsson, født 1629, var bruker av Ny-Olagården på Marvoll fra 1676 til 1682, men flyttet som sagt antagelig til Skånland rundt 1648 og ryddet det som der kaltes Olagården. Han drev hele Skånland samlet, antagelig etter brorens død i 1670. Han drev også Ny-Olagården på Marvoll som underbruk mellom 1677 og 1682. Selv om Ola driver hele Skånland må vi være klar over at det er bare som leilending, for som de fleste andre gårdene på denne tiden ligger den under Kronen, og ikke før i 1785 blir den solgt til privat eie. Det var sorenskriver Eiler Hagerup Rosenwinge på Bertnes som kjøpte den på auksjon for 97 riksdaler og 32 skilling. Samme Eilert kjøpte forresten også Ny-Olagården på Marvoll i 1789. Ola Olsson må ha vært gift to ganger, først med ei Einarsdotter, antagelig datter til Einar Jensson som brukte Skånland fra 1615 til 1647. Den andre dattera til Einar var antagelig den Oles bror Anders giftet seg med og drev Beretgården etter Einars Enke Beret. Senere giftet Ola Olsson seg med Malli Persdatter fra Gammel-Persgården på Gaunes. Det ser ikke ut som at det ble noen barn med hans første kone, men med Malli fikk han datteren Ane, som giftet seg med Per Nilsson og etterhvert overtok bruket sammen med ham.

Ola og Malli Olsson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.

Ane Olsdotter Nilsson døde en gang mellom 1724 og 1744, og hun og Per fikk seks sønner, først Nils ca 1685, så Ola ca 1691, Per ca 1693, tvillingene Jens og Hans ca 1699. Dessverre er dette tiden det bare ble ført manntall i ordets rette betydning, så vi vet ikke hvor mange døtre de fikk, men sannsynligvis var de like mange som sønnene. Per Nilsson står oppført som bruker av Skånland fra 1697/1701 til han døde i 1737. Det var sønnen Hans som overtok bruket, mens Jens ryddet et nytt bruk i Skånlandsmarka.

Per Nilsson er det ikke mye å finne om i bygdeboka, men han nevnes første gang som bruker på Rangset 1672-77/82. Han skatter her sist i 1677 men ikke 1682. På Gjelen står han som bruker 1677-97/-1701, som betyr at han drev Gjelen fra Skånland, i alle fall fra 1697 til 1701. I avdelingen for Skånland står det at "det sies" at Per var 63 år i 1701, og da må han ha vært 100 år da han døde i 1737. Det er imidlertid ikke tvil om at det står 63 år i manntallet for 1701, så han ble nok en skjeldent gammel mann.Manntall 1701 Skånland

Det er ikke lett å lese gotisk håndskrift, selv om det er uvanlig pent skrevet her i utsnittet fra protokollen (over). Her kalles både han og sønnen for Peder.

Ane Olsdotter og Per Nilsson blir Ingas tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.

Jens Persson, født ca 1699, brukte gården Skånlandsmarka frem til sin død før 1744. Han giftet seg med Marit Jonsdotter, som også var født rundt 1699, og de fikk ca 1729 sønnen Jo, og ca 1731 datteren Karen. Etter at Jens døde, i 1746 giftet Marit seg med Ola Jensson på Bjørngården Pun' Fjell. Hun hadde med seg sønnen Jo, som da var 15 år, og som ble Ola Jenssons stesønn.

Jens og Marit Person blir Ingas tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.



Sist oppdatert mandag 16. april 2018 15:57  
Antall ganger lest: 9005