Året 1961 ble det plantet 10 000 gran på Lars-gården, noe som mange mente var vanvittig. Andre har ment at vi burde ha ei sag her for å skjære materialer av skogen for vedlikehold og eventuelle nybygg, siden det er så vanskelige transportforhold hit. Et enkelt system fra Logosol, med vanlig motorsag, har vært prøvd, men funnet både tungvint, tidskrevende og uøkonomisk. I februar kjøpte jeg ei bandsag på skinner fra Woodland Mills, som ble fraktet kostnadsfritt og levert på Halsan ved Valnesvatnet, og på godt scooterføre kjørte jeg den til gårds på tre turer.
Ikke lenge etter 1957, da onkel Lars og tante Sofia flyttet fra Birkeli, kollapset låvetaket under en stor snøskavl. Det solide "kunstverket" av en fjøsmur har siden stått og skreket etter nytt tak, og utnyttelse. Det har vært tenkt og diskutert mange ting å bruke den til, fra hytte til drivhus, men heretter skal det huse et sagbruk.
Da jeg kom hit igjen i juni startet jeg straks jobben med å få saga på plass i fjøset. Etter å ha revet litt av nordveggen, for åpning til å ta inn tømmerstokker, og gi plass til skinnegang, ble saga montert, og onsdag 15. juni var første kutt gjort.
Første oppgave var å produsert materialer til overbygg på fjøsmuren. Her skal det sages ca. 600 meter 2"x4" for reisverk og takstoler, og vel 900 meter 1"x4" for tro og panel.
Her er alt 2"x4" ferdigskåret, og det er mye som må sages bort, men det er god margin i beregningen, ca 1/2 meter for hver planke, så det skal nok holde.
Det meste av dette er skåret av nyfelt gran, og kommer til å svinne ganske mye i tverrsnittet. Skjæringa er imidlertid gjort med mål for råtømmer, så det skal fortsatt holde 2x4 tommer etter at den er tørket. Jeg felte 13 furuer i vinter, og tre av disse har jeg hentet hjem og saget opp til raft-enden av oveguten. Furuene har ligget med greiner og bar og tørket siden februar, så det skal være godt egnet for der det er fare for fuktighet.
Her ser vi at reisverk og takstoler er på plass, og utenfor ligger tømmer som skal skjæres til 1"x4". Dette skal rekke til tro, vegger, lemmer og port.
Det er utrolig hvor store sitkagran-trærne har klart å vokse siden 1961, og de aller største er faktisk de som vokser langs veien, og lett å komme til. Ikke et eneste tre viser tegn til råte i margen, noe som derimot er vanlig på Østlandet, hvor det bare er norsk gran. Jeg kan heller ikke se at det er så veldig stor forskjell på de to gransortene når det gjelder kvist. Begge har mye og stor kvist hvis de vokser åpent, og lite og tynn når de står tett.
Så ble det rikelig med bord av stokkene, godt og vel 900 meter. Riktignok er det en del som kunne vært sortert ut som bak, men det duger godt nok til både tak og vegg hvis det har rett tykkelse midt på tverrsnittet, slik at man får i det minste en spiker for hvert spikerslag.
Toppstokkene har mye kvist, så det er stor påkjenning for saga, Det virker som det har oppstått et problem med kløtsjen eller drivreima. Senere undersøkelser avslører at det er kløtsjen som er helt utslitt.
Det er en type sentrifugalkopling, med tre "bremsesko" hvor belegget er helt nedslitt, og bare metallet er igjen. Jeg er blitt lovet ny kløtsj på garantien, men tror nok det er jeg selv som er skyld i problemet. Jag har vært for forsiktig med gassen, slik at koblingen slår til for sakte, og får slure alt for lenge, akkurat som en fersk sjåfør som holder kløtsjpedalen på bilen for lenge i halvstilling.
Her er byggverket midlertidig ferdig for i år, med skalkede vindusåpninger og presenning til taktekke. Forhåpentligvis kommer det torv på taket til neste år, og vinduene ligger på gammellåven. Det er ikke helt avgjort om det skal males, eller bare stå å bli grått, som gammellåven er på alle veggene unntatt vestveggen. I røstveggen er det to 80 cm høye lemmer, på tilsammen vel fire meter bredde, som er hengslet i overkanten, slik at de kan vippes opp og gi lys og luft til arbeidsplassen.
