Støttingen
Denne støttingen må være mye over hundre år gammel, kanskje opprinnelig fra slutten av 1800-tallet. Gjennom tidene har den fått en ny meie, drag-stokk og noen plugger, men det er en imponerende konstruksjon som tåler mye juling. Kraftig men lett å håndtere er den.
Når jeg kjører til skogen har jeg den på lasteplanet, så kan jeg bare legge den foran stokken, som jeg passer på å ha dradd til en plass hvor det er litt høyere, eller hvor jeg har lagt en lunne. De største stokkene drar jeg på støttingen med vinsja. Stokken(e) låses fast med ei lastestropp med jekk-strammer.
På tverråket er det jernpigger så stokken kommer ingen vei, hverken frem, tilbake eller til sidene, men det har hendt et par ganger at den med last har veltet. Likevel, ingen skade skjedd. Dragstokken er hektet til hengerkula på ATVen med et kraftig tau, slik at det er veldig lett å huke på, selv om jeg ikke har rygget rett på.
I fjor høst fikk jeg testet den med å kjøre hjem ved, og i år har den fraktet hjem 11 store graner og to furuer, tømmerstokker på fra tre til fem meter, og de største kanskje 300 kg tunge. Det er ikke tegn til slitasje eller brudd.
Jeg hadde trodd at jeg måtte ha ei vogn for å få hjem stokkene, men ser nå at støttingen egner seg minst like bra. I ulendt terreng, som det er der furuene var, er det nesten umulig å komme frem med ei vogn, mens kjelken kan brukes overalt der jeg kommer frem ed ATVen.