Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Årskavalkader Årskavalkade 2015 - Vindmølla

Årskavalkade 2015 - Vindmølla

E-post Skriv ut PDF
Artikkelindeks
Årskavalkade 2015
Harrys januarvisitt
Februar-tur
Vårtur
Eggesvikmarsjen 2015
Sommerferie
Sandmovatnan
Brobygging
Ominnredning
Taklekkasje
Høstferie
Ny kjøkkenovn
Motorsagmasakren
Vindmølla
Fjellrypejakt
Klart for jakt
Jaktdagen 2015
Kjøttpakking
Høstflom
Modemskifte
Alle sider

Vindmølla

Historien om vindmølla, eller vindmøllene, er både lang og underlig, og veldig teknisk innimellom, men kanskje nyttig å lese for andre som har tenkt å skaffe seg en sånn strømkilde. for å få litt forhåndsinformasjon anbefaler jeg å lese tidligere skriverier, som: Strøm fra Vindhågen, Gullforgylt skitEtter Ole og Birkelivår 2015.

Vindmølla

Det var ikke bare mølla som ble ødelagt under Ole, men også laderegulatoren ved batteriene. Sikringen på 50A gikk også, men det er ikke til å forstå at både den og regulatoren røyk, for sistnevnte skal klare 60A, mens generatoren aldri skal være i stand til å levere mer enn 30A, her har det skjedd noe spesielt.

Så, hva skjedde egentlig under Ole?

Her er et bilde av innmaten i den gamle mølla som ble kastet av masta. Det har vært full fyr og det har gått store strømmer. Kan det være lynet som har slått ned? Det forklarer mye av det vi ser her, og også at sikringen og regulatoren røyk, men andre ting taler imot lyn. Det er for eksempel ingen ytre tegn på det. Hadde det vært et skikkelig lynnedslag skulle det vært brennmerker både på mølla, masta og nede ved batteriene.

Brent innmat

Med det som skjedde med de to nye møllene, tror jeg heller på svikt i selve generatoren. Den er garantert å tåle konstant vind på opptil 50 m/s, noe som er vanskelig å forestille seg kan oppstå her oppe. Det er i så fall sterk orkan. I Bodø ble det målt 33 m/s i kastene under Ole, mens middelvinden på det sterkeste var 25 m/s. Det er nok heller en kombinasjon av sterk vind og de lange strømledningene, noe jeg skal prøve å forklare senere.

Are-mølla som jeg satte opp i vår fungerte fint, med den innebygde ladekontrollen, helt til i høst. Da jeg skulle installere ny ladekontroller, med mulighet for dumplast, koblet jeg fra mølla ved å kortslutte ledningen fra vindhågen, som foreskrevet av fabrikken. Når ledningen er kortsluttet sørger regulatoren for at rotoren bremses opp, og surrer såvidt rundt selv i sterk vind. Noe tilsvarende skjer i normal drift hvis effekten ved sterk vind overskrider 450W. Da kortslutter regulatoren selv kretsløpet, og oppbremsingen som da skjer fra stor hastighet lager det "elgoksebrølet" jeg tidligere har beskrevet i historien Oksen som brølte. Da jeg koblet Are-mølla inn igjen skjedde det noe som ikke skal skje, den fortsatte å gå sakte som om kretsen fortsatt var kortsluttet. Jeg fant ut at på den ledningen jeg brukte for å korslutte med var det en løs mutter i ene enden, så jeg antok at det var grunnen, og at noe hadde blitt ødelagt i elktronikken.

Med troen om at det var den vaklevorne kortslutningen som var årsaken til feilen, monterte jeg opp den mølla jeg hade kjøpt av Oddvar Freding, den som hadde stått på Vasshauet. Denne fungerte fint i noen dager, helt til det blåste opp til sterk kuling. Da begynte den også å brøle, og jeg tenkte at nå skulle jeg få slutt på bråket ved å koble ut mølla med kortslutning. Dessverre skjedde det nå det samme med denne mølla også da jeg koblet den inn igjen, og nå hadde jeg ikke dårlig kontakt. Altså var det noe annet.

Ifølge fabrikken skal dette ikke være mulig. Det er levert og installert flere tusen slike møller, men ingen har rapportert feil etter kortsluttet kretsløp, noe som er vanlig å gjøre, og som jeg også gjorde mange ganger mens jeg hadde den første mølla på hustaket. Fabrikken kunne derimot fortelle at de aldri hadde hørt om noen som hadde så lange ledninger som det jeg nå har, men med den dimensjonen på kablene burde det heller ikke være noe problem. Nå tror jeg imidlertid at det er nettopp avstanden som er problemet.

Når ledningene ligger adskilt, som de gjør i mitt tilfelle, er induktansen i ledningene omkring 1/2 mH, noe som omtrent tilsvarer primærvindingene i en bilcoil. De transistorene som kobler ut og inn generatoren vil virke som stiftene eller transistorene i bilens tenningssystem, og det kan oppstå spenninger på kanskje hundre volt eller mer hver gang kretsløpet brytes. Akkurat dette kan være forskjellen på mitt anlegg og det som er vanlig. Teorien styrkes av at på Are-mølla fant jeg at to av de tre transistorene var ødelagt. De skal tåle 60V, men å stadig utsettes for høyere spenning vil til slutt knekke dem.

Jeg er ganske sikker på at dette er årsaken, og det er i så fall flere ting som kan gjøres. Ved å legge ledningene tett sammen vil induktansen reduseres til 1/10, og tilsvare avstander på bare 20 meter, som må være veldig vanlig. Det vil også redusere spenninger til 1/10, som ganske sikkert ligger langt under det transitorene skal tåle. En anne og enda sikrere løsning er å montere et rele på masta for å kortslutte ktesløpet. Problemet med det er at jeg må ha en ledning ekstra for å kontrollere releet nedenfra, eller ha en radio-fjernkontroll. Jeg har kjøpt mange nye transistorer, så jeg kommer til å prøve det enkleste først, å bunte ledningene tett sammen.

 



Sist oppdatert lørdag 16. januar 2016 19:43  
Antall ganger lest: 8681