Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Diverse Birkelivr 2015

E-post Skriv ut PDF

Birkelibjrka

I r var Valnesvatnet pent fr gjenomsnittet, 17. mai, s jeg reiste nordover s snart hjemlige forpliktelser var unna, nemlig den 21. Dette er det tidligste jeg har vrt der p veldig mange r, s jeg fikk gjenoppleve den eksplosive nordnorske vren, og hadde nesten glemt hvor vakker den kan vre.

Turen nordover

Den gikk unna p 20 timer, fra Lunner til Vasshauet, nonstop unntatt et par timer tilsammen med powernaps, og jeg hadde mange naturopplevelser i de sm nattetimene.

Jeg s tilsammen ni elger, tre harer og to rever langs veien. Av elgene var det tre enkeltdyr, et par ungdyr og til slutt tre dyr sammen.

Det frste enkeltdyret var en nyfdt kalv som stavret seg langs autovernet foran bilen som var foran meg, litt nord for Oppdal. Den krysset s over veien, og gikk opp p et gressjorde hvor den la seg ned. Den kan ikke ha vrt mange timer gammel, og siden den var alene p veien er det dessverre mest sannsynlig at mora hadde blitt pkjrt, og tatt vare p, uten at kalven ble oppdaget. En annen mulighet er at hun hadde en tvilling p gang like ved veien, og den frstefdte hadde gitt seg avgrde p oppdagelsesferd. P bildet nedenfor kan vi svidt se det brune hodet.

Elgkalv

Bde sr og nord for Saltfjellet s jeg mye gult langs veikantene, og fr jeg kom til Tuv mtte jeg stoppe for fine ut hva slags blomster dette var. Det viste seg vre den vi srp kaller mariankkelblom (Primula veris). dmme etter strrelse og tetthet skal det i r bli et bra kornr, iflge gamle tegn (se Skog og Landskap).

Mariankkelblom

Fortsatt mye sn

P bildet jeg tok frste dagen, den 22. mai, ser vi at det er enda mye sn igjen. Nesten hele Sommerfjsteigen og Trappbergskogen er dekket.

Snflekker

En uke senere, den 29. er mye av denne borte.

Mindre sn

Rein beiter

Det var stadig besk av rein som betet p de saftige skyddene p Gardslia, og ei simle med to rsgamle oksekalver kom stadig innom. De var ganske tamme, og fortsatte beite bare 10-15 meter unna mens jeg gikk mellom husene. Her ser vi at det ene ungdyret har grnn klave, som jeg antar er merket tilKuhmunen sine.

SimlaMerket kalvHjorter

Sofa til Fjells

I fjor sommer var Eva og jeg p besk hos se og Thor p hytta deres, og fikk overta en stor fin sofa de skulle bytte ut. Denne hade de kjrt opp til Vasshauet og lagret i naustet. N var det tiden for f den opp til Birkeli, s jeg fikk hjelp av dem til laste den opp i alu-bten til Thor, slepe den til Srvika og laste den p ATV-hengeren til Harry, som jeg hadde lnt for anledningen, og her ser vi at hele sofaen fikk plass p denne.

Sofa p henger

Det var veldig bltt p myrene, s jeg bestemte meg for at det skulle bli med denne ATV-turen p en stund.

Ny vindgenerator

Den gamle generatoren som ble tett av uvret Ole i vinter fant jeg n like ved stolpen p Vindhgen. Kurt hadde lagt den der etter ha funnet den i bakken p stsiden. Som vi ser er det bar ett blad igjen, og tuppen p det er borte. De andre fant jeg bare noen biter av rundt hgen.

Den gamle

Noen trn p propellnavet avslrte at lagrene til generatoren var slarkete, og det var noe som tok inni. Antagelig var det derfor den brket s flt i kraftig vind. Det betyr at det var ikke den store ulykken at den ble tatt av vindenwink.

Mens jeg var p Sandmoen med Harrys henger, mandag 2. pinsedag, var jeg innom hos Are og fikk hans generator, som er akkurat maken til min gamle. Allerede p torsdag var den p plass og i drift, og da jeg fikk god vind dagen etterp viste det seg at denne var s godt som lydls.

Den nye p plass

De som har god bndbredde p sitt internett kan spille denne videoen og hre at det ikke er mye lyd fra generatoeren, i alle fall klarer den ikke overdve styen av vind i mikrofonen p telefonen min. Nr batteriene er fulladet kjrer den 30 s full fart og 30 s oppbremset. Det samme vil skje nr vinden er for sterk.

Ole Benjaminsens tufter

I en tidligere artikkel her p sidene, Hvordan Johanna og Lars fant Kroklia, skrev jeg om Ole Kristian Benjaminsen som flyttet hit sammen med Mikkeline Pedersdatter fra Aust-Almli, iflge kirkebkenefra Snasen i Mo kirkested til Kroglien 17. august 1845, 25 r frfr mine oldeforeldre kom hit. Da jeg hadde en prat med Johan Birkeli i vinter forklarte han meg hvor de hadde huset sitt, og n, nr storgraset ikke hadde vokst stort og skjult detaljer i terrenget, fant jeg stedet.

Frst ser vi den mosegrodde husmuren, med materialstablen til Jan Arne. I midten tatt fra nordsiden, med fjsruinen til Sakarias nrmest og Larsgrden bortenfor. Til hyre ser vi den fra srsiden, med Sakarias-huset mellom buskene.

Husmuren til OleMot srMot nord

Ole flyttet med familien sin til Srfold sommeren 1868, mens Johanna og Lars flyttet hit sommeren 1870. Senere, omkring 1880, flyttet hans snn Kristian fra Srfold til Falkflaug (vre), hvor han ble far til bla. Ivar.

Andre tufter

Nr man kommer fra Srvika og har passert Gamsletta og den eneste oppestende utle (skytte), den som Johan-folket har lagt blgeblikk p taket til, tar det av en sti opp til Sakarias/Johan-huset. Bare noen meter opp den stien fant jeg tuftene etter et lite hus, med mur etter en vei srstover mot Mlnbakken. Hva som har sttt der vet jeg ikke, men det kan sikkert Johan-folket fortelle.

Gamslett-tufterVegmur

Dette er ogs detaljer man ikke ser nr gresseet vokser stort og buskaset fr blader.

Gr-Mikkel sin siste hvile

P bildene fra Kroklicam har vi flere ganger i vinter sett en rev med grsprengt pels p rygg og hale. Etter ha lurt p hvorfor det var s mye makkfluer rundt sjgen, og at det luktet drlig trrfisk i vedsjgen, kikket jeg inn dra til Nysjgen. Der oppdaget jeg mellom sprekkene i gulvet at det l en dd rev under telet. Dette m vre "Gr-Mikkel", som bare har lagt seg ned der p sitt siste hvile.

Grmikkel

Mye vinterskit av elg

Hele veien fra Srvika til Birkeli var det mye vinterskit av elg se. Tidligere var det stort sett ved Tjnnsen og ved Srenden av Sr-Tjnna det har vrt noe slikt, men n var det helt frem til husene. 5-6 ruer nede p Sommarfjsteien, ved Sprutan, og til og med ved rognene bak Melhuset, som vi ser her p bildet.

Elgskit

Revehi?

Like nord for Bekkehuset fant jeg for et par r siden et digert hull i bakken, som sikkert reven hadde gravd opp. Det har heller ikke vrt synlig i storgraset, men n var det ikke vanskelig finne. Jeg stakk kameraet litt ned i pningen og knipset. Da ser jeg at det er nesten ei grotte der inne.

pningenGrotta

Turthagen

Turt (Cicerbita alpina) har vrt en viktig grnnsak og C-vitaminkilde i gamle dager, spesielt verdsatt av samene, og elgen elsker den. Ulempen er den korte sesongen. For en uke siden var den ikke synlig, og om en uke er den beisk, og uspiselig for vre moderne ganer.

TurthageFjell-salat

Til venstre er min naturlige grnnsakshage p Birkeli. 2-3 snne klaser har jeg p tomta.Til hyre har jeg plukket noen, og pakket ut kjernen for dagens Joika-middag. Den smaker som vanlig salat.

Eggesvikveien

Frst var det meningen at jeg skulle kjre opp en ovn for Harald, fra Vasshauet og Srvika, men da det var s bltt p myrene bestemte vi oss for heller ta den fra Eggesvika. For sikkehets skyld tok jeg meg en tur til gvatnet for sjekke mulighetene den vegen, og oppdaget fort at det ikke var s lurt. Allerede ved gvatnet var det s mye igjen av storskavlen, og etter varme vi hadde ftt de siste dagene var den s blt at jeg kjrte meg fast, og skulle nesten ikke klart komme tilbake selv med en tom ATV. Med tanke p skavlene ved inngangen til Brrfjellet, som Svein hadde rapportert om, fant jeg fort ut at kjre en tung ovn denne vegen var umulig, s den transporten ble utsatt til senere i sommer.

Eggesvikveien

Se alle bildene, og flere, i Galleriet.

Sist oppdatert søndag 07. juni 2015 21:33  
Antall ganger lest: 3051