Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Utmark Lammelr til oss eller rovdyr

E-post Skriv ut PDF

GaupeSom andre-generasjons urbanisert fjellbonde, med sterke bnd til landsbygda, er jeg ambivalent i forhold til til rovdyrproblematikken. Naturelskeren i meg mener at rovdyra har like mye rett til hste av naturen som vi, og aksepterer at de ikke ser forskjell p ville og tamme byttedyr. Nr jeg derimot brer felleskjp-kapsen eller jeger-lua forstr jeg ikke det. Uansett hvilken hatt jeg brer fler jeg mer ansvar for mine medmennesker og for vre engnes ve og vel, og velger prioritere disse fremforrovdyra.

Vi er bare 40% selvforsynt

Selv om jeg ikke har opplevd siste verdenskrig, fdt bare ett r fr den var slutt, er jeg s gammel at jeg bde husker og har lrt mye om hvor viktig det er vre mest mulig selvforsynt med mat her i landet. I dag produserer vi bare 40% av den maten vi spiser (47% med fisk inkludert), men denne andelen er p veg nedover.

I Norge er vi ndt til spise kjtt for leve av egenprodusert mat.

Det er hverken nok areal eller klima for p langt nr tilstrekkelig vegetabilsk mat alene. Omlag 85% av vr egen kjttproduksjon skjer hovedsaklig med importert korn eller korn og annet fr fra egen dyrket mark. Det er bare fattige 15% av kjttet som kommer fra dyr som beiter i skog og fjell, alts udyrket mark. Det er vel fornuftig bruke noe av valutaen olja gir oss til kjpe mat, og fr til kjttproduksjon, s lenge den varer, selv om vi bidrar til hye priser p mat i verden, og tar fra noen som trenger det mer. Norge er et veldig spesielt land bo i, Det er det mange som glemmer at det erfeil sammenligne oss med andre nr det gjelder matproduksjon.

Mindre enn 3% av fastlandsnorgeer dyrket

Det utgjr mindre enn 2 ml (daa) pr innbygger. Til sammenligning har Sverige nesten 4 og Danmark 5. Dessuten har de gunstigere klima for sine marker, spesielt Danmark, og de har mye mer dyrkbar mark enn oss. Naboene vre har nok jord til vre selvforsynt, mens vi kan bare mette halvparten av befolkningen med mat fra dyrket mark. Vi er avhengig av utmarka for vre tilnrmet selvforsynt, i tillegg til fisken i havet. Det er ikke gitt at vi kan f ndvendige forsyninger av mat og fr utenfra i all fremtid, og olja varer ikke evig. Med urolighetene og konfliktene vi ser n er det kanskje heller ikke s lenge fr det kan bli svrt vanskelig. Beredskapslageret av matvarer varer bare en mned, mens det kan ta mange r ke egenproduksjonen vesentlig, og en verdenskonflikt kan vare lenge, den siste varte i 5 r. Det betyr at vi kanskje m klare oss med vre 40% i mange r, spise kjtt bare 1 gang i uken i stedet for 6-7, blande bark og potet i brdet, og spise fisk resten av uka. Dette hvis vi ikke gjr noe for bli mer selvforsynt.

Bare 1% kan brukes til korn og grnnsaker

Resten duger baretil gress-fr og beitemark, og noe til potet. Strstedelen av gress-marka er p smbruk som ligger spredt langs kysten, i fjorder og daler, og til fjells, med rikelig utmarksbeite i nrheten. Alle disse smbrukene egner seg utmerket til sauehold, hvor man bare trenger vinterfr til livdyrene, og hvor kjttet produseres i skogen, p fjellet og i heiene. Ute langs kysten er det mange plasser de ikke trenger vinterfr heller, de gr ute hele ret. For tilstrekkelig beredskap burde saueholdet mangedobles, noe som er godt mulig, og det burde gjres mulig leve av for smbrukerne. Vr utmark er veldig drlig utnyttet for beite, bde for sau geit og storfe, og representerer det strste potensialet for kt kjttproduksjon, men den tar det mange r bygge opp, spesielt i tider nr behovet for slakt kes dramatisk.

Et eksempel er omrdet fjellgrden Birkeli ligger i

Den grden brukes n bare til fornyelse, som alle av flere andre i omrdet. Marka der var utmarksbeite for alle disse, men ogs for fjordstranda i nabolaget rundt, bde i Beiarn, Gildeskl og Bod (da Bodin). Helt frem til 1950-tallet gikk det ca. 500 sauer i marka og fjellene her om sommeren, men n er det ingen. Gaupa og jerven var utryddet p denne delen av Nordlandskysten, man mtte stover mot svenskegrensen for finne disse. Den siste som hadde sauer der var Harald Eggesvik p g. Han hadde kanskje 10-15 gende i fjellet frst p 2000-tallet, men mtte gi opp dette p grunn av rovdyra, som i nyere tid hadde gjenerobret omrdet.

Mangerig fylkesagronom Knut Moe var hyppig gjest p Birkeli i ra etter krigen. Han hadde underskt myrene langs nedre del av Birkeli-elva, og funnet ut at ca. 200 ml var velegnet for drenering og gressproduksjon, nok til vinterfr for omtrent like mange livdyr. Med utmarksbeite for 500 sauer kunne Birkeli bli et lnnsomt bruk, og tilstrekkelig levebrd for en familie. Uten vei er imidlertid dette et urealistisk prosjekt.

Nede ved fjorden er det nok enda noen f sauer, som ikke gr i fjellet, men beiter p jordene som ikke trengs til vinterfr. Stort sett ligger imidlertid matjorda n brakk, tilsammen sikkert mer enn 200 ml p omrdet vi kaller Nygrdsjen, som dep Birkeli kalte Stranda. Her kunne disse lett drives av en sauebonde, gitt ett godt levebrd for en familie og tilstrekkelig vinterfr til 200 livdyr. Fra en slik grd kunne igjen 500 dyr vre p sommerbeite i fjellene.

300 lammeslakt eller minst 5 tonn lammekjtt i ret

Det ville dette omrdet kunne gitt. I Nordland, hvor fisk er p bordet minst annenhver dag, si 4 dager i uken, annet kjtt en dag, og lammekjtt de resterende to dagene, ville det dekke rsbehovet for 60 gjennomsnittsfamilier. Denne driften vil ikke vrt mulig hvis det er gaupe- eller jerv-familier i fjellene, en slagbjrn som streifet innom i ny og ne, og for ikke snakke om, en ulveflokk.

Det er viktig slss for hver eneste kvadratmeter dyrka og dyrkbar mark

Ogs stimulere til kt bestand av utmarkbeitende dyr. I stedet bruker vi stadig mer matjord for forml som ikke produserer mat, og som ikke kan tilbakestilles til det.

Rovdyra prioriteres

Flertallet i landet (les oss byfolk) forlanger at rovdyrbestanden skal f vokse, til fortrengsel for utmarksbeitene. Tamreindrift er ogs et viktig bidrag til kjttproduksjon i utmark, og det er svrt lite i konflikt med sauehold eller annet bruk. Riktig nok er det tilfeller av overbeiting p Finnmarksvidda, men ellers i landet er det rikelig Jakt p ville hjortedyr er ogs et viktig bidrag, som for flere omrder ogs har potensiale for strre bestander og mer kjtt, uten srlige konflikter. Det er vel noen omrder som har for stor tetthet av elg, men med fornuftig hsting er vel det et lite problem.

Det er snakk om vre fre var

Det vil si vre i forberedt p ufred i verden, eller slutten p oljeeventyret.

Sist oppdatert lørdag 13. juni 2015 08:47  
Antall ganger lest: 2790