Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Diverse Februar-tur 2015 "Etter Ole"

Februar-tur 2015 "Etter Ole"

E-post Skriv ut PDF

Bare idyllMed intensjoner om f kjrt opp en sofa, en ovn for Harald, samt 4 nye batterier, tok jeg turen til Birkeli, sammen med Harry, lrdag den 14. februar. Ogs med forventninger om kjempefint scooterfre og at eneste problem med strmforsyningen var drlige batterier. Det skulle vise seg at virkeligheten var noe helt annet.

Vi ble advart mot srpe p Valnesvatnet, og vi fryktet at Janlibekken skulle bli vanskelig komme over, etter alt regnet som var der siste helg, men problemene var helt annerledes, og ikke der de var ventet. Riktignok var det litt bltt p isen, men det var ikke noe problem, s vi kom til Srvika uten vanskeligheter. Janlibekken var ikke pen, s vi kjrte over uten egentlig se nyaktig hvor den var.

Problemene kom ikke fr vi skulle kjre opp Gamslettlia fra Elvnesan. For det frste var det veldig mye mer sn enn ventet, omtrent en meter, og p de plassene hvor det renner vann over eller langs vegen var det bart helt ned til gresset. Med en meter ls sn og like dype hull kan alle forst at der er det ikke lett komme frem. Vi klarte det til slutt, men ute Harry hadde jeg ftt kjempeproblemer. Kanskje hadde jeg kommet frem tilslutt alene, med bruke jekktalje og tau, men det hadde blitt en utmattende bragd. Resultatet ble at jeg avlyste ovn-kjringen for Harald, og lot sofaen bli i naustet.

Batteriene fikk jeg imidlertid p plass, men da jeg s at det ikke var noen lading, selv om vinden blste friskt fra srst, ble jeg bekymret. En tur med kikkerten litt nord for husene hvor man kan se vindgeneratoren, avslrte rsaken. Det var ingen generator se p masta!

Jeg mtte nok ta en tur opp dit og se hva som har skjedd, og det mtte skje uten truger eller ski, som l igjen i naustet. Nederst p Gardslia bar snen s pass at det gikk greit komme meg opp til granskogen, og gjennom skogen var det s lite sn at det ogs gikk lett. De siste 50 metrene opp mot bergknausen var det ikke s lett. Der l det ls fokksn hvor jeg sank til over livet, og jeg mtte trkke ned med knra for f fttene fremover, og brukte omtrent en time p komme meg opp. Slik s det ut der.

Etter Ole

Her ser man at det er bare en ledningsstomp etter generatoren, og ene bardunen henger og dingler med en avskrudd strekkfisk.

Resten av bardunen ligger p bakken med strekkfisk-skruen p, men boltene p stolperota viser at stolpen har ikke rrt seg.

Bardunen

Alts har ikke den manglende bardunen hatt noe gjre med at generatoren er borte. Det frste som slo meg var at her mtte det ha vrt noen og skrudd av strekkfisken bare p fanskap, men etter ha tenkte meg litt om slo jeg det fra meg. For det frste er det jo ingen som frdes her som ville finne p slikt, og for det andre er det fullt mulig at vibrasjoner i bardunen kunne klare skru den av uten hjelp av et menneske. Feilen var nok min egen, som ikke hadde sikret skruene med en streng. Det er hull i endene for det.

At vinden har klart lfte generatoren fra rret p masta kan jo hres helt utrolig, men heller ikke det er umulig. Jeg vet jo at det vibrerer voldsomt i masta nr det blser kraftig, s selv om den er festet med en kraftige klamme, med fire 6mm skruer. Ingen problem for Ole lfte av dette festet hvis det har ftt vibrert en stund.

Air-x clamp

Den skulle ogs ha vrt sikret, kanskje med en wire, eller helst med en gjennomgende bolt i rret. Dette festet er en drlig patent slik det er ment fra fabrikken.

N ligger hele generatoren ganske sikkert nedgravd i en skavl p lesiden av hgen, med delagte propellblad. Jeg fant den i alle fall ikke noen plass rundt hele knausen. M nok finne meg en ny, eller kanskje to. Det hadde vrt fint med backup.

Sist oppdatert onsdag 18. februar 2015 11:29  
Antall ganger lest: 2178