Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Birkelistoff Morten Birkeli Det buldret i fjellet

Det buldret i fjellet

E-post Skriv ut PDF

 

Birlkeli-60I rbok for Beiarn 1990 fant jeg, etter tips fra Laila, dette stykket som min far har skrevet. Han skriver om mystiske fenomener ved Strorhjen, som nettopp er den haugen jeg kaller Vindhgen, hvor jeg har plassert vindgeneratoren som lager disse elgoksebrlene. Hvis det er noe med at det er hulder og skrmt der, s blir de vel ganske irritert av remjingen de har ftt n.

Tegningen her er av Ivar Berntsen, fra 1960.

Det buldret i fjellet

av Morten Birkeli

I min barndomstid hendte det av og til ting som forundret oss, og som vi gjeme knyttet litt trolldom og huldreaktivitet til. N sitter jeg og tenker p Birkelid og den tiden vi levde og bodde der. I Storhjen, en fjellknaus rett over for huset, kunne det p ekstra varme dager brumle og brke som en fjern torden. Vi unger satte denne brumlingen selvflgelig i forbindelse med hulder og skrmt. Min far sa at det var elefanter som kjrte med vogner inne i fjellet. Selvsagt trodde vi unger litt p denne versjonen av uvirkelighet, og fortsatte ha en mistanke om at det var noe mystisk som foregikk inne i fjellknausen.

Far var forvrig flink til lage historier av alt som foregikk i naturen. I bekker hvor det i forbindelse med rinnende vann dannet seg store hvite skumtuer fikk han oss til tro at det var hvite hulderhner som l og ruget. Vi gikk store omveier for ikke komme for nr disse "hnene" nr vi skulle passere dem. Du vet nr vannet danset i ring under disse "skumhnene" vipet de med stjerten og et tenkt hode.

P veien ned til Eggesvik var det et par vanndammer. Der dannet det seg alltid flere skumvirvler. Der stoppet vi alltid og lekte med disse skummene. I disse dammene var det ogs liv om sommeren. Nr det led utp sommeren og det hadde vrt lite nedbr var dammene fulle av rumpetroll. Disse froskeungene lekte vi ofte med. Men far likte visst ikke at vi skulle leke med disse sm skapningene. Han sa det var huldra som avlet disse, og da ble det slutt med leke med dem, for vi hadde stor respekt for alt som hadde med huldre gjre.

Men tilbake til Storhjen og brumlingen i fjellet. Vi fikk senere forklart at det nok var malm og metaller inne i fjellet, og nr det ble sterk varme over lange tider mente noen at disse metallene satte seg i bevegelse. Jeg vet ikke hva som kan vre riktig. Jeg velger tro p det vi som barn fikk forklart om at det var hulder inne i fjellet, eller at noen kjrte med buldrende vogner. Dermed ble det vi fikk forklart fortsatt mystisk og huldreaktig. Det gir meg ogs en god og barnslig flelse av  enn vre et barn.

En gutt som bodde nede ved sjen sa engang at vi fjellfolk var lite opplyst. Ja, lat s vre. Fantasi hadde vi i alle fall, og vi nyde oss med tro p fantasi og uvirkelighet. Var vi dumme? Var vi lite opplyst? Kanskje det, men vi hadde det godt i vr dumhet. Vi led aldri nd, og vi var eller vi flte oss aldri ensom. Fjellgrdene var vre og bare vre. Der oppe var vr verden. Der levde vi vr barnslige tilvrelse, og lengtet ikke til noe annet. Steinene, tuene og skog og fjell var vrt, bare vrt. Det var for oss livet.

Sist oppdatert søndag 26. oktober 2014 17:10  
Antall ganger lest: 2139