De som følger med her på sidene har sikkert observert at det er limericker som er i skuddet for tiden, og at det stadig dukker opp nye Krokli-Limericker i spalten til venstre. For de som lurer litt på hva det er med denne diktformen, og trenger å vite litt mer, har jeg skrevet noen ord til orientering.
I Wikipedia beskrives dikteformen slik:
En limerick skal være på fem linjer, hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, der stedsnavnet kommer sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og ikke sjelden grovt.
Videre skriver de om historikken:
Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. At den fikk navnet limerick er dokumentert først i England i 1898 (New English Dictionary) og i Amerika i 1902,[3] og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.
Jeg falt for dette da jeg gikk på ingeniørskole i Sverige, hvor språklæreren var en stor fan av formen og leste stadig slike dikt. Et par av disse har satt seg fast i hodet mitt og dukker stadig opp, som en sang du aldri blir kvitt fra tankene. det ene var dette:
There was a young lady of Niger
Who smiled as she rode on a tiger;
They returned from the ride
With the lady inside,
And the smile on the face of the tiger.
Dette er et gammelt og klassisk limerick sm noen påstår er skrevet av selve limerick-oppfinneren Edward Lear (1812-1888), mens de fleste hevder det er William Cosmo Monkhouse (1840-1901). Et interessant poeng med dette diktet er at det slår fast at det er lov å gjenta at rim-ord, slik tiger er her.
Det er mange som har dilla på limerick-diktning, og alle har vel hørt Jon Herwig Carlsen lire av seg to-tre slike hver gang han kommenterer sport i NRK.
En annen stor person som har diktet limerick er selveste Albert Einstein. At han står foran ei tavle med dette diktet er kanskje ikke noe bevis på at han skrev det, men andre nettsteder gjengir det med underskriften hans. Uansett er dette helt i tråd med Einsteins syn på kvantefysikken, litt skeptisk og en smule ironisk.
Min frie Limerick-omskrivning:
