Birkelisidene

...Birkelis gode sider

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Diverse Næverstaur

Næverstaur

E-post Skriv ut PDF

Neverstaur

 

Tidligere når vi har tekket om takene på Birkeli har vi kastet gammel never på bålet, uten å tenke på at det kunne være lurt å ta vare på den for å ha til opptenning i ovner, eller bål ute i marka. I fjor derimot, da jeg tok fatt på låvetaket, bestemte jeg meg for å ta vare på det som ikke var helt oppråtnet. Jeg lagde en bunke med meterlange pinner, spisset i ene enden og med en sperrkvist i andre, for å tre nevera på til næverstaur, som de sa der oppe.

Disse ble det så mange av at det ble mer enn nok til å bruke på Birkeli i overskuelig fremtid, så noen ble gitt bort til hytte og bålplass, mens 5-6 ble tatt med sørover til Lunner.

Når jeg nå fyrer opp i ovnen hjemme kan jeg ikke unngå å tenke på da jeg var liten gutt sammen med onkel Lars i fløyskogen, hvor jeg ikke bare lærte å lage næverstaur, men også ta vare på never til taktekking og bark til impregnering. På låven ligger det enda et la med never av beste kvalitet fra gamle dager, som du kan se på bildet nedenfor. Der kan du se at det ligger store steiner på toppen for å presse på og holde neverflaka flate.

Neverstabel

Nå tar nevra bare plass på låven, og vil aldri komme til nytte, men den skal få ligge der som en museumsgjenstand, et minne om hvordan kunne utnytte alle tilgjengelige resurser på en fjellgård, og bjørka var kanskje den aller viktigste i utmarka.

Løypinga foregikk mellom våronna og slåttonna, vanligvis i første halvdel av juli når både bark og never var lettest å flekke av. Min far Morten skriver litt om dette i fortellingen om  Inga og Lars Birkelid i avsnittet Bark og never. Her ser vi på et klipp fra dagbøkene at det foregikk 12.-15. juli i 1938.

Løyping fra dagbøkene

 

Kvalitetsnevera ble som sagt stablet på låven for taktekking, mens den mindre og dårlige ble tredd på staur og solgt sammen med veden som ble saget om vinteren.

Barken ble tørket og knust for salg. 30. september 1938 ble det rodd 501 kg bark til Nygård, sannsynligvis fra Eggesvika, og prisen ser vi var 10 øre. Altså vel 50 kroner, som var en bra slump penger på den tiden. Til sammenligning kan nevnes at for en okse på 120 kg til kr. 1,15/kg fikk de 138 kroner.

Barksalg

 

 

Sist oppdatert søndag 04. desember 2011 10:00  
Antall ganger lest: 4765