Engang på 70-tallet tok jeg et kurs som het "Fiskestell i ferskvann" hos Landbrukets brevskole, basert på ei bok av Lars Nordbye, og lærte bl.a. at man kunne fange marflo fra sjøen i en striesekk og sette ut i ferskvann. Odd Eggesvik har også fortalt meg at han og broren Harald har gjort dette, og satt ut både i Ågvatnet og Almenningsvatnet, noe som forklarer at ørreten der plutselig begynte å få rødfarge engang på 60- eller 70-tallet. Før det var fiskene så hvite at man skulle tro de hadde spist Blenda. Men er det virkelig marflo det man kan flytte fra sjøen til ferskvann?
Der jeg vokste opp, i Kvalvika, fant vi små rekelignende krepsdyr under steiner i fjæra, som vi kalte tanglopper. Søker man derimot opp i den norske Wikipedia etter tanglopper finner man ut at det er det som på fint kalles amfipoder, og er en fellesbetengnelse på over 8 tusen arter av krepsdyr, fra 2mm til over en halvmeter store. Nå skal man ikke ha så stor respekt for Wikipedia at man tar for gitt at tanglopper = amfipodia, men la gå med det. Uansett vil jeg tro at det krypet vi får mest av i striesekken når vi legger den mellom tang og steiner i sjøfjæra ikke er det som kalles marflo (Gammarus lacustris, bildet ovenfor), men som de fleste på våre trakter kaller tanglopper og en annen Gammarus-art.I forumet "Spør en biolog" kan man lese litt forskjellig om dette, og der nevnes det en art som heter Gammarus duebini som der sies å kunne leve i brakkvann. Når jeg googler på denne finner jeg en artikkel i nature.com som viser til mange registreringer av arten i ferskvann. Der står det også at duebini lever i "salt-marshes", som betyr i sonen mellom høyvann og lavvann i salt- eller brakkvann, eller på godt norsk, i fjæra. Det finnes også en artikkel i Hydrobiologa om nettopp dette. I Marine Species står det at denne arten er utbredt hele nordøstatlanteren, altså mest sannsynlig er det Gammarus duebini som kryper i striesekken i fjæra, og klarer seg fint i ferskvann.
Når anledningen byr seg skal jeg sannelig prøve strisekkmetoden i Ågvatnet, for nå er ørreten igjen helt hvit der, og marfloa som Odd og Harald satte ut har antagelig dødd ut, eller blitt spist opp av tinnmorten (stingsilda). Resultatet vil eventuelt bli rapportert her.
Ellers er den vanlige marfloa altså Gammarus lacustris (lacustris betyr å holde til i innsjøer), som i mange vann har ovelevd siste istid, å finne i de vatna som alltid har hatt rødt fiskekjøtt. I Lepidoptera står det at den er observert i Saurvatnet, Øyjordvatnet og Djupvatnet, men den er nok også å finne i Valnesvatnet og de andre vatna i vassdraget med ørret som er rød i fisken.